Topp 10 KIL-venstrebacker siden 1983

Vi fortsetter vår presentasjon av de beste KIL-spillerne etter det fotballmessige vannskillet i 1983, og er denne gangen kommet til den glamorøse venstreback-posisjonen. Hold dere fast.


1. Hai Ngoc Tran (1992-1999, 2002)

139 kamper, 1 mål

Noen høyere, men ingen over og ingen ved siden. En av de beste KIL-spillerne noensinne. Hadde han vært noen centimeter høyere, hadde han vært en komplett forsvarspiller. I hvert fall i norsk målestokk. Rask, taklingssterk, smart og god pasningsfot. Det trekker også opp at han er en vaskeekte Kongsvinger-gutt fra Vennersberg. Årene i Vålerenga trekker litt ned, men ikke nok til å dytte Norges beste hai ned fra førsteplassen på denne liste. For å foregripe en «Hvor er han nå»: Hai driver nå Manis pizza og utestedet Shark i Kongsvinger.


2. Stig Inge Bjørnebye (1989-1991)

69 kamper, 5 mål

Noe så uvanlig som en skikkelig klassespiller av europeisk standard med KIL-bakgrunn. Venstrebacken med de frodige krøllene og det knallharde skuddet ble hentet fra Strømmen og var et eksempel på KILs teft for å hente ukjente spillere og utvikle dem til å holde landslagsnivå (en teft som er og har vært noe ujevn). Elverum-karen var to år i KIL på den glade starten av nittitallet, og brukte så Rosenborg som springbrett til å komme seg til Liverpool. Er nå sjef i Start. En mann vi er stolte over at har spilt for KIL.


3. Ståle Bokalrud (1988-1993)

104 kamper, 10 mål

En skikkelig venstreback. Lite fiksfakseri, en ufiks sveis og et godt venstrebein. Traust og solid. Akkurat som vi liker det på backen, egentlig. Det er ikke der lagets fargeklatt bør være. Vi liker det heller litt trygt. Godeste Bokalrud hadde noen gode sesonger på backen, før han gikk til Sogndal, og overlot plassen til Hai. Nok en gang: En avgang slik vi liker den, med en god erstatter allerede klar.


4. Åge Steen (1983, 1986-1988)

93 kamper, 2 mål

Åh, Åge Steen. Grue-karen som nå ser ut til å gjøre en strålende jobb som sportslig leder i KIL og som var den siste gode KIL-treneren før Skogheim. Steen var det vi i KIL-sammenheng kan kalle definisjonen på en hardtspillende venstreback. Smart, og bedre til å takle enn å drible, og gjorde knapt en skikkelig dårlig kamp. Trygg og fin. Vi liker Grue/KIL-karer som Åge.


5. Kjetil Byfuglien (2002-2006)

135 kamper, 9 mål

Venstrebacken med rockesveisen, som Levi Henriksen kalte ham. Byfuglien kom som venstrekant foran den forferdelig 2002-sesongen, og gjorde det vel - hvis vi er snille - helt ok på kanten. Ble også prøvd som spiss, uten særlig hell. Men da Vegard Skogheim kom til KIL, ble Byfuglien omskolert til back. Og som i tilfellet Pål Håpnes (som du nok får lese om på spisslista) med stor suksess. I det hele tatt en god spiller, med et spesielt godt venstrebein. Kunne med fordel vært mer kynisk. Ønskes nå lykke til i Hønefoss.


6. Bjørn Erik Ottesen (1984-1985)

51 kamper, 1 mål

Nok en litt anonym forsvarsspiller, men vi noterer oss at han har noen fine raid som kom med på den fantastiske «Gjemselund gråter». Spilte fast to sesonger i toppserien.


7. David Fredrik Molnberg (2002-2005)

40 kamper, 0 mål

Svensken fra Sunnmøre som taklet hardere enn Charles Berstad, hadde en førstetouch som Trym Bergman og en presisjon med skuddfoten som Per Gunnar Dalløkken. Og dette mener vi i beste mening. Var godt likt blant supporterne på grunn av sin knallharde innstilling og vilje til å blø for laget - noe han da også gjorde bokstavlig talt med jevne mellomrom. Hadde noe begrensede ferdigheter, men kompenserte på beste vis.


8. Kai Erik Moen (1990-1993)

38 kamper, 1 mål

Kortvokst, anvendelige spiller med finfin hockeysveis og/eller midtskill (han varierte litt). Var litt inn og ut av laget på starten av 90-tallet, men en god stallspiller som ofte gjorde det bra som venstreback når Ståle Bokalrud ikke spilte. Raufoss-gutt som gikk til Sogndal etter Gjemselund-oppholdet.


9. Gullaugur Jonsson (1998)

5 kamper, 0 mål

En av panikksigneringene i 1998-sesongen. Islendingen med det artige navnet kom fra svensk fotball, og spilte de fem siste kampene, inkludert kvalikk-kampene mot Kjelsås. Virket usikker og uryddig i de første kampene, men hevet seg på merkelig vis i de siste kampene. I likhet med Kai Erik Moen var han også, etter det vi kan huske, ganske så sveisen.


10. Pål Stadsnes (2000-2001)

54 kamper, 0 mål

Tidens overdrivelse ble hørt da en KIL-supporter skulle beskrive Stadsnes for en som ikke hadde sett ham ennå: «Litt sånn Roberto Carlos-type». Vel, vel. Ellers en helt habil back. Spilte to år for KIL i 1. divsjon. Gjorde seg sjelden bort og sjelden bemerket. Helt OK, liksom. Men virket hyggelig, og vi var aldri nervøse da han hadde ballen, i hvert fall.


Under streken:

11. Øyvind Berg (1996-1998)
21 kamper, 1 mål
Vi har, som nevnt tidligere, hatt god suksess med å omskolere spisser til backer. Da Hai ble solgt til Vålerenga ble dette forsøkt med Øyvind Berg også. I de første kampene virket det som et greit trekk, men etter hvert falt han i gjennom, og KIL lånte inn nestemann på denne lista.

12. Ståle Rønningen (1998-1999)
10 kamper, 1 mål
Henta fra Molde da Hai forsvant og det viste seg at Øyvind Berg dessverre ikke holdt eliteseriestandard på backen. Var en venstreback til å bli litt nervøs av. Relativt god teknisk, slik at han i blant tok litt for store sjanser, men svak fysisk. Både litt treig og svak i kroppen. Ble dessverre ofte overspilt, og huskes kanskje mest for selvmålet mot Molde - klubben han var utlånt fra. Ble senere sett som sentralmidtbanespiller på Ull/Kisa. Holdt da et godt 2. divisjonsnivå.

13. Stian Davidsen (2002)
8 kamper, 1 mål
Hvem, sa du? Kom fra den lite glamorøse klubben Romerike Fotball (nå nedlagt), og spilte åtte kamper i den svært så lite glamørse 2002-sesongen da vi nesten rykka ned til 3. divisjon.


14. Morten Nystuen (1983-1984)

8 kamper, 0 mål

Det kanskje minst glamorøse navnet fra Nystuen-klanen. Vi husker dessverre for lite av ham til å kunne gjengi noe med rettferdighet her. Men han har visstnok herja på NSBs bedriftslag sammen med Erik Nystuen, og figurerer nå til dags stadig i mediene i forbindelse med tollbeslag i våre grensetrakter.


15. Einar Haugen (1987-1988)

7 kamper, 0 mål

Sorry, denne karen husker vi lite fra. Men: Vi liker de fleste som har kamper for KIL i eliteserien (vi skal tidsnok nevne de vi ikke liker så godt).


16. Kjetil Gerhardsen (2005-)

1 kamp, 0 mål

Er visstnok et bra talent, men har fått de siste sesongene ødelagt av skader.


Og:
17. Krzysztof Smolinski (2007-)

0 kamper, 0 mål

Tas med på grunn av to sjarmerende trekk: KIL fant ham på nettet (googlet Åge Steen «good left back»?) og selvsagt også på grunn av arkitektvirksomheten i Zakopane. Virker heldigvis solid.


Kommentarer:
Postet av: G.Jemselund

Kai Erik Moen var så vidt jeg husker ingen hedmarksgutt. Mannen var vel derimot vestlending? Mener å huske sognamål i hans munn. Han gikk rett nok til Sogndal, for så å dra til Raufoss - hvor han vel er fortsatt. Uansett - han var solid i KIL.

20.mar.2007 @ 03:13
Postet av: redondo

Davidsen har vel faktisk ikke spilt en eneste kamp som venstre back!!!! sjekk fakta før du poster..

02.mai.2007 @ 14:06

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/4912567