GI MEG EN K...

Silkefot og et lynhurtig teknisk vidunder søker kondisjon.


                   Hurtigtog                                                 Silkefot

Vi skal ikke legge skjul på det: Seieren mot kameratene fra Mandal var deilig. Veldig deilig. På 0-2 til MK så det forferdelig ut, men så kom denne opphentingen, da, som fikk oss til å tenke på glade stunder fra 2004-sesongen. Det er noe eget med kamper som avgjøres på overtid.

Det er to kantspillere og to svensker som heter Peter som skal ha mye av æren for de avgjørende målene. For selv om The Peters scora hvert sitt mål, handlet mye om Pat og Pelu på søndag.

John Pelu har etter sommerferien stått for noen herlige prestasjoner, og gjort sitt for å senke det generelle selvtillitsnivået blant divisjonens venstrebacker. Så også mot MK. Det så ut som om han kunne runde backen så mange ganger han ville, bare han selv orket og hadde krefter til å forsøke. Og vi likte å se at han henta ballen i mål etter de to første scoringene og manet de andre gutta til innsats.

Og så Pat, da. 3-2-scoringa var verdt inngangsbilletten alene. Pat kan dette med avgjørende scoringer på våte baner mot slutten av kampene.

Men jubelscenene på søndag får oss også til å tenke litt videre. På hva vi kunne hatt. Eller hva vi kan få. For i i KIL har vi to kantspillere som på hver sin måte har helt ekstreme egenskaper. Og som samtidig på hver sin måte har et stort potensial som bremses noe av manglende kondisjon og fysisk form.

Pelu er tidvis fantastisk. Men han må også med ujevne mellomrom ta hoftefeste på midten eller rett og slett unngå å ta et løp som kunne gitt en ny sjanse. Og Pelu innrømmer det selv over Kil.no: 

- Jeg kjenner meg ikke i form og mangler mye på kondisen. I annen omgang blir jeg sliten og da kjenner jeg det i lyskene. Jeg tipper at jeg er i toppform om en måneds tid.

Vi gjør som Kil.no: Gleder oss. Hvis John Pelu fortsetter trenden og holder seg skadefri, og når toppformen som han lover, kan vi se fram til mye skikkelig harraball. Vi har allerede begynt å tenke på hvilke superlativer vi da må finne fram.

Pat uttalte seg ikke om formen overfor Kil.no. Men det er en dårlig skjult hemmelighet at godeste Patrick langt fra er lagets best trente spiller om dagen. Men tenk hva som hadde skjedd hvis Patrick hadde bedret kondisjonen tre-fire hakk, trimmet kroppsformen noe og fått litt mer av den berømte spruten i beina? Tenk hvis vi i løpet av høstsesongen kunne fått se en lettbeint Pat som slo kanoninnlegg etter kanoninnlegg fra kanten, som dro seg inn i bana for å skyte selv, eller som selvsikkert tok ballen hver gang KIL hadde frispark fra avslutningshold.

Tenk hvis vi hadde hatt en super-Pelu i superform på den ene kanten og kunne valgt mellom Jeger'n og en Pat i form på den andre kanten.

For å underdrive: Det hadde vært ålreit, altså.