KIL-bloggen flytter til Twitter

Kjære alle sammen.
Det ble rett og slett for mye for oss å skrive noveller og kortromaner i bloggformat om vår kjære klubb. De statistikktunge og beleste ordflommene og de anonyme Simpson-illustrasjonene på kilfotball.blogg.no var et unikt uttrykk i bloggsfæren. Det har gjort vondt å være borte, men nå klør det i våre skjelvne fingre.

Tom Nordlie, kunstgress, Breness'en, Rishølt-gutta, Eddy Freud, sporadiske haraball og tiltakende trampeklapp på sittetribuna... nei, vi klarer ikke å holde oss unna lenger.

Nå går vi ned til å twitre kjærlig og spissformulert om KIL på 140 tegn. Vi lover å oppdatere jevnlig. Vi skal aldri svikte dere mer, kors på halsen og ti pils i magen.

Ja, da er vi altså tilbake. På http://twitter.com/KILblogg

Sees der.

Homer, Barney & Lenny


twit


Brenes'en

En ørliten comeback special  fra KIL-bloggen i en ellers vond og vanskelig tid:


avatar
NY HELT: Dænna Randall Brenes verker stigg-go.

Juleferie, nye spillere og en kjapp oppsummering

Her blir det mye på en gang!


olavtuelodestinmakumbu
Olav                                                                         Destin  

Aller først: Vi beklager at det har vært litt stille fra våre tastaturer i det siste. Det skyldes en rekke ulike forhold som vi ikke skal kjede dere med her, og vi må dessverre bare si det: Det blir nok litt stille i en liten periode framover. Vi tar nemlig en liten juleferie. Egentlig har vi tatt den for flere uker siden, men bare glemt å si i fra til dere.

Men til de viktigere sakene.

KIL har fått to nye spillere. Olav Tuelo Johansen og Destin Makumbu.


Olav har vi tidligere hatt mye moro med på Football Manager, og vi veit derfor at han er en kjempesignering. Vi sier bare: Velkommen, Olav! Vi gleder oss.


Vi gleder oss også til å se Destin Makumbu i den vakre KIL-drakta. Vi har alltid tro på helt ukjente spillere som skrytes opp i skyene av hofforganet kil.no og lokalaviser i Nord-Sverige. Velkommen, godeste Destin.


Nyervervelsene har også medført at vi har måttet eksperimentere med fargepalletten på www.simpsonsmovie.com for å illustrere dem i vårt rikholdige arkiv av KIL-spillere. Resultatet har du allerede sett øverst i denne saken.


På samme måte som Olav og Destin ikke kommer utenom å få en figur her hos verdens beste KIL-blogg, kommer heller ikke vi utenom å oppsummere KIL-året 2007.


I sommer hadde vi en halvåroppsummering. Der var vi egentlig godt fornøyd med mye, men litt misfornøyde med poengfangsten.

Den gang skrev vi blant annet: Det er som om vi i år er mer fornøyd med enkeltspillerne enn med laget. Og det er jo en litt rar følelse.


Vi skrev også: Hittil i år laget i vårsesongen til tider hadde bunnsolid defensivt, men mer haltende framover.


Mye av dette bedret seg utover høsten. Samspillet så, hvis vi ser bort fra den forferdelige hjemmekampen mot Sogndal, ut til å være bedre, og KIL fikk i mye større grad ut potensialet som vi så var i laget.


Av enkeltspillere er det flere som kan se tilbake på en god sesong.


John Pelu var på sitt beste suveren, og han var forholdsvis ofte å se på sitt beste. En herlig spiller!


Carl Erik Torp utviklet seg i løpet av sesongen til å bli en av lagets viktigste spillere, og vi har latt oss imponere av denne hardtarbeidende midtbaneeleganten fra Kolbotn med de utspekulerte hårfrisyrene.


Vår kjære Kai Olav Ryen hadde også en bunnsolid form, men det overrasket vel ingen? JNG var på sin side en større overraskelse. Det viste seg at det i den noe usikre høyrebacken bodde en kanongod stopper!


Om resten av spillerne sier vi bare: Ingen nevnt, ingen glemt. Vi var vel strengt tatt godt fornøyd med sesongen til omtrent alle sammen.

Men to til må allikevel nevnes:

Terminator og Stormoen hadde begge to en god sesong, og vi vil savne dem begge.


Stormoen fordi han tross alt var i ferd med å bli en del av inventaret på Gjemselund, men fortsatt leverte varene.

Kris fordi han var verdens mest hardtspillende venstreback.

En siste spiller hadde vi nesten glemt. Vi håper nesten at vi i framtida vil klare å glemme ham helt.

Men hvis du skulle slumpe til å lese oss igjen, Arnar, så klikk deg gjerne inn på vårt intervju med deg og les ditt eget svar på spørsmål nummer 13 her. Hint til de som ikke gidder å klikke: Det handler om hva han synes om sin nye klubb.


Ellers: God jul, alle dere som ikke heier på skamma, enga eller Bodø/Glimt! Vi ses igjen på nyåret, eller hvis KIL henter Steven Gerrard eller noe sånt.


Noen som har jaktterreng og fiskevann?

Kan vi sammen løse-Magnus-saken?

Magnus Sylling OlsenHarald Stormoen
Magnus har fortsatt sjansen til å få et kjekkere bilde av seg selv. Harald benyttet dessverre ikke sjansen.

Vi trodde vi tilbød vårt ytterste da vi foreslo for Harald og Magnus at vi skulle hønke opp profilbildene deres.

Det hjalp som kjent ikke med Harald.

Og det er ikke sikkert det hjelper i forhold til Magnus heller. Derfor trenger vi litt hjelp.

Vi har nemlig vært i kontakt med Jegern sjøl, og han sier at KIL-døra fortsatt ikke er lukket for hans del.

Det tenner jo våre håp. Men det kan hende vi trenger noen ekstra godbiter å lokke ham med.


Vi spurte rett og slett Jegern om det hadde det vært en idé for KIL og slengt inn en andel i et elgjaktlag eller lignende i kontraktsforhandlingene.

Og der var ikke Magnus uinteressert, dere. Svaret hans var til og med av typen «med glimt i øyet»:

«Hoster dere opp kontrakt med ei singel odelsjente med jaktterreng og fiskevann, så er saken biff!


Ser frem til å høre fra dere!»

Vi har dårlig med tilgang til akkurat disse godene.

Derfor henvender vi oss nå til dere. Er det noen som kan donere bort litt jaktterreng til Jeger?n? Eller en gunstig låneavtale?

Kan DU hjelpe oss? Ta kontakt med oss på Facebook eller i kommentarfeltet her med en gang. Vi kan også formidle kontakt til Syllingen sjøl.


Kom igjen, folkens! Det må da være en storbonde eller to i vår leserkrets?!

Kan vi ikke gjøre en avtale, Magnus og Harald?

Nå gjør vi vårt ytterste!

Alle som har et hjerte som i løpet av et døgn slår noen slag for Gjemselund, Glomma og Vidar Sanderud har vel fått med seg den kjedelige utviklingen i kontraktsforhandlingene med Harald Stormoen og Magnus Sylling Olsen.

For de uinnvidde: Les her eller her.

Vi river oss selvsagt i det håret vi måtte ha på grunn av dette.

Men vi prøver oss med en sleip enn. Derfor setter vi over til en direkte oppfordring fra oss til Jeger'n og Solan:

Vi regner med at dere vet at vi setter pris på dere. Og at vi gjerne vil ha dere i KIL også neste år. Dere vet kanskje også at vi har laget disse fine illustrasjonene av dere:


Magnus Sylling OlsenHarald Stormoen
Jeger'n                                                                  Solan

Vi fikk med oss på Facebook at Fredrik Eriksen kommenterte din, Harald, så vi håper dere har sett dem før. 

Men til vårt forslag: Hvis dere forlenger med KIL, lover vi å lage en skikkelig hunke-tegning av dere, som vil få kjekkaser som, ja, hvilken som helst Hollywood-kis, til å se ut som en innrøyka alkoholiker fra Magnor.

Hva sier dere? Væææær så snille, a.

Og forresten: Vi gråter en skvett over at alles favoritt-polakk er ferdig i KIL. Ikke bra, ikke bra, selv om vi har tro på Fredrik Nilsen.


Hvem hopper etter Steen?

Åge Steen gir seg som innkjøpssjef og lagerleder i KIL Toppfotball, i følge Glåmdalen.

image215
Bra briller.

KILs fjerde herligste venstreback gjennom tidene vil prioritere lærerjobben ved NTG, og det spekuleres selvsagt om det har vært Eggen/Tørum-aktige tilstander på Gjemselund denne sesongen. Vi er uansett strålende fornøyd med poengfangst og tabellposisjon, enten det blir fjerde- eller femteplass: vi er foran 45-poengsskjemaet vårt med god margin før morgendagens sesongavslutning, og vi trampeklapper Åge av på klassisk sittetribunevis.

Men vi må selvsagt ligge litt i forkant, så vi har laget en - uprioritert, riktignok - søkerliste:

Stig Inge Bjørnebye - kanskje det, men not very likely?
Vidar Riseth - not very likely, skal vel spille en sesong til i RBK.
Dag Riisnæs - tja...
Trym Bergman - hvorfor ikke?
Geir Bakke - kanskje mest hypp på å fortsette trenerkarrieren, men bra mann!
Jørn Karlsrud - kan han rykke opp og bli en ny Åge?
Per Brogeland - er han egentlig fornøyd med å være Henning Bergs høyre hånd?
Arnfinn Engerbakk - passer i enhver posisjon...
Tor Ole Skullerud - kanskje den beste kandidaten av alle!
Even Pellerud - signalisert at han kan være på vei hjem fra Canada, men er kanskje mest interessert i Tippeliga og trener-/managerjobb?
Charles Berstad - hjulpet Sundet opp og til cupsuksess, men var Brendens undersått. Klar for mer makt?
Vidar Evensen - hehe, bare tulla.
Ivar Hoff - neida, bare kødda!

Skattesnoking!

Vi snoker!


Skattelistene er her, dere. Og du kan si hva du vil, men det er litt artig.

Vi har for vår del selvsagt sjekka ut noen av våre favorittspillere.

Og vi deler gledelig funnene med dere, kjøæe lesere.

For eksempel fant vi at vår alles favoritt-eidskoging Kai Olav Ryen i fjor tjente 295 240 kroner, turbo-Fremming tjente 204 681 kroner og Magnus Sylling Olsen tjente hele 5 547 kroner. Men ikke visste vi at Syllingen var registrert i Hokksund!

Patrick Holtet, som vi nå ser at faktisk har mellomnavnet Andreas, tjente på sin side 191 231 kroner.

Det var noen høydepunkter fra dagens lag. Men det er noen KIL-relaterte navn som ligger bedre an.

Karl Erik Rimfeldt, stortalentet på backen og stopperplass som vel aldri slo helt til på toppnivå i KIL, men noterte seg for elitekamper, er oppført med 10,3 millioner kroner. Det kan bli noen målaksjer av det.

Karl Erik må dog se seg slått av Roy Holth. Den solide backen som i enkelte kretser omtales som gruskongen, tjente i fjor 2 271 126 kroner. Han har i tillegg en god formue på 115 millioner kroner. Ikke verst.

Og så en avsporing. Den mest observante leser husker kanskje at vi i KIL-bloggen en gang sendte en epost til Sven Ove Bakke, musikkanmelder i Dagbladet og opprinnelig Kongsvinger-kar, for å be ham anmelde Kjetil Kamarks musikalske prosjekt.


Vel, Bakke svarte aldri. Det er vel altfor travelt der i Akersgata...


Så nå tar vi en hevn. Vi fant nemlig godeste Bakke nederst på denne skattelisterangeringen.


Hihi, sier vi, og lykke til med inntekten neste år.


 


Skjematisk skjønnhet

Vi har, i tide og kanskje også utide, kommet trekkende med vårt 45-poengsskjema. Aldri har det vært morsommere enn etter borteseieren mot Løv-Ham.

Æljhue i senga...
Planen for hvordan sikre 12 poeng på de fire siste kampene er naturligvis 'taken care of', som det heter.

Og dette skjemaet skal vi fortsette å komme trekkende med, da KILs rørende vakre formkurve nå har sørget for at vi er ett poeng unna målet om 45 poeng - fire kamper før slutt!

For å sitere oss selv fra så tidlig som 4. april i år:
«Si KIL bør ha som mål å ta mellom 45 og 50 poeng i år - det vil være en brukbar sesong, bedre enn i fjor poengmessig (43) og opp mot det som må til for å få kvalifisering (Bryne fikk kvalik på 52 i fjor)».

Sist vi gjorde den store skjemaoppsummeringen, var etter borteseieren mot Notodden, da vi etter en periode i minus endelig gikk i null. Ett poeng i Bodø ga også ett plusspoeng i forhold til skjemaet, og det holdt seg fram til hjemmetapet mot nå opprykksklare Molde, som sendte oss likt med skjema igjen - vi var nøkterne nok til ikke å forvente mer enn maks uavgjort hjemme mot de antatt beste lagene. Tre poeng borte mot Bryne og seier på Krohnsminde mot Løv-Ham i går gjør at vi nå ligger fantastiske fem poeng foran skjema foran de fire siste rundene! 

Her er hele skjemaet igjen, til glede for eventuelle nye lesere, og ikke minst til glede for de som er glade i KIL:

Motstander (hjemme/borte) poeng/skjema (differanse):

MK (b) 0/1 (-1)
HamKam (h) 0/1 (-2)

Skeid (b) 3/1 (=)
Notodden (h) 3/3 (=)
Glimt (h) 0/1 (-1)
Tromsdalen (b) 1/1 (-1)
Haugesund (h) 0/3 (-4)
Molde (b) 3/0 (-1)
Bryne (h) 1/1 (-1)
Raufoss (b) 3/1 (+1)
Løv-Ham (h) 0/3 (-2)
Sogndal (b) 0/0 (-2)
Moss (h) 3/3 (-2)
Sparta (b) 1/1 (-2)
Hønefoss (h) 3/3 (-2)
MK (h) 3/3 (-2)
Ham-Kam (b) 0/0 (-2)
Skeid (h) 3/3 (-2)
Notodden (b) 3/1 (=)

Glimt (b) 1/0 (+1)
Tromsdalen (h) 3/3 (+1)
Haugesund (b) 1/1 (+1)
Molde (h) 0/1 (=)
Bryne (b) 3/0 (+3)
Raufoss (h) 3/3 (+3)
Løv-Ham (b) 3/1 (+5)
= 44/39

Forventet poengfangst totalt i de fire siste kampene = 6 poeng. Følger vi skjemaet, ender vi altså på 50:
Sogndal (h) x/3
Moss (b) x/0
Sparta (h) x/3
Hønefoss (b) x/0

= x/45

Og det er ikke umulig at det kan bli enda mer, så lenge vi ikke tuller det til på Gjemselund. Poeng i Moss er ingen umulighet, og stilongsbortekamp på Hønefoss i siste serierunde kan fort bety ytterligere tre poeng for et KIL-lag i flytsonen.

Så avslutningsvis, i enda et anfall av dagdrømmersk entusiasme, skal vi oppdatere kvalifiseringshåpet vårt:

1. Seier i de fire siste kampene gir KIL en sluttpoengsum på 44+12 = 56 poeng.

2. Dette premisset, som vil innebære tre KIL-poeng på Melløs, gir Moss maksimalt mulighet til å ta ni poeng på de fire siste kampene, 48+9 = 57 poeng. De må altså rote det til for seg i en eller flere av sine gjenstående kamper for å slippe KIL foran seg. Motstandere i de tre kampene er: Skeid (b), Glimt (b), Tromsdalen (h). Vi foretrekker uavgjort mot Glimt, da kan Moss godt vinne de to andre kampene og ende opp på 55 poeng.

3. Uavgjort i Glimt-Moss er et sentralt resultat også for å vippe Bodø-laget ned fra kvalikplass. Glimt har i dag 52 poeng, og skal på grunn av sine drøyt 30 plussmål helst ikke ha mer enn 55 poeng ved sesongslutt de heller. Løv-Ham (h) og Sparta (b) er vriene kamper mot lag som kjemper mot nedrykk, sistnevnte er endog siste serierunde og blir uhyre vanskelig for Glimt hvis Sparta fortsatt kan klare seg. Og mot ujevne Sogndal borte kan alt skje. Et tap og to uavgjort i tillegg til uavgjort mot Moss, så er KIL i kvalik!

Umulig? Slettes ikke. Men vi må altså vinne de fire siste for at dette skal kunne skje. Ta det som en oppfordring, en lykkeønsking og et tegn på vår kjærlighet og ukuelige optimisme.

Bare kjøre gutta nå!


Oops, Ivar Hoff på krigsstien

Vi viser til følgende artikkel på Dagbladet.no, og henviser av den grunn ikke til en av våre tidligere artikler.

Derimot minner vi, nok en gang, om at den samme Ivar Hoff dømte KIL nord og ned foran denne sesongen, samtidig som han mente Raufoss var en klar opprykkskandidat. Sist vi sjekket, ja det var jo her om dagen, så lå Raufoss under en viss strek. So much for ekspertkommentatorer.

Kan en seiersmaskin rykke opp?

Nå dagdrømmer vi med feberfantasier.


image213
Er dette en seiersmaskin? Vi er ikke sikre, men syntes den var så fin at vi bare måtte bruke den. Det er kanskje bare en vanlig maskin, altså.

Vi gleder oss så klart over søndagens finfine seier.


Målene ser du her.


Det var vel strengt tatt ingen kveld spekket med propaganda for god fotball. Men vi vant mot et antatt dårligere lag, og det har vi ikke alltid vært bortskjemt med.


KIL framstår faktisk som en litens seiersmaskin om dagen. Vi kan kose oss med seier etter seier, liksom. Og det er jo bra.


Men er seiersmaskinen så kraftig at den kan brukes til noe annet enn å sikre en svært hederlig femteplass?


Vi har selvsagt regna på det, i en feberfantasi-lignende søndagettermiddag-dagdrøm.


Og for å ta konklusjonen før finregninga: KIL kan kapre kvalikkplassen. Men da er vi nærmest avhengige av medvind i alle omganger, god glid og kladdeski hos Moss og Bodø/Glimt.


Har vi maks flaks kan vi ende opp med følgende situasjon: KIL kaprer tredjeplassen med 56 poeng, Moss og Bodø/Glimt ender med 54 poeng.


Regnestykket avhenger av at KIL vinner samtlige av sine resterende kamper. Det er følgende:


Løv Ham - Kongsvinger
Kongsvinger - Sogndal
Moss - Kongsvinger
Kongsvinger - Sparta Sarpsborg  
Hønefoss - Kongsvinger


Den observante leser ser at det på papiret kan gå, siden vi tross alt møter motstandere som tabellmessig er langt under oss i fire av kampene. Den mest vriene og samtidig viktigste er selvsagt mot Moss borte. Her har vi en god, gammaldags sekspoengskamp. Kanskje.


Vi tror faktisk at det er mer sannsynlig at KIL klarer sin del av jobben, enn at Moss og Bodø/Glimt snubler såpass mye som vi må legge til grunn her for å få dette til å gå opp:


Bodø/Glimt har nå 52 poeng. De kan ende opp med 54 poeng, tror vi, basert på følgende poengfangst:
Raufoss - Bodø/Glimt. 0. 
Bodø/Glimt - Løv Ham. 1.
Sogndal IL - Bodø/Glimt. 0.   
Bodø/Glimt - Moss. 1. 
Sparta Sarpsborg - Bodø/Glimt. 0.


Vi håper selvsagt på uavgjort mellom Bodø/Glimt og Moss, sekundert Moss-seier.


Moss har nå 47 poeng. Vi tror de kan snuble etter følgende poengfangst-skjema.

Moss - Ham-Kam. 0.
Skeid - Moss. 3.
Moss - Kongsvinger. 0.
Bodø/Glimt - Moss. 1.
Moss - Tromsdalen. 3.


Med andre ord, vi tror de slår SKeid og Tromsdalen, men taper mot Ham/Kam og KIL.


KIL har altså en liten, liten sjanse til å lure til seg kvalikkplassen. Men det er mye bedre enn å ikke ha noen sjanse i det hele tatt. Og en skal ikke undervurdere det faktum at Bodø/Glimt er i forsvarsposisjon, mens KIL egentlig ikke har noe press på seg og kan slå seg løs på en annen måte.


KIL-bloggen retter

Hva er egentlig Jørn Karlsrud?

Vi var i det mediekritiske hjørnet her om dagen, og kasta oss på utspillet til vår kjære Jørn Karlsrud om Glåmdalens feil og mangler.

Siden vi nå i overskriften har annonsert en rettelse, tror dere kanskje at vi er blitt myke og går tilbake på de krasse utsagnene?
 
Det gjør vi selvsagt ikke.

Vi vil bare rette en liten feil, og komme med en ørliten beklagelse.

Vi kom nemlig til å kalle Jørn Karlsrud for en midtbanekriger. Vi mente selvsagt midtbaneelegant.

Da skulle det være retta opp.

We love Lindau

Og Pelu for president!

John PeluPeter L.
To helter: Pelu og Lindau.

KILs bortekamper mot Bryne har vært et sorgens kapittel. Og det så jammen ikke ut til å bli en hyggelig søndag ettermiddag da Bryne scora etter 27 sekunder i går heller.

Men så skjedde det, da, det vi ble så bortskjemte med i 2003- og 2004-sesongene. KIL snudde kampen og dro i land en seier.

Og da skal vi ikke klage. Selvsagt ikke. Vi er bare glade for å ha fått den berømte flyvende starten på en ny arbeidsuke som en KIL-seier tross alt gir.

Det rapporteres om en solid bortekamp på Jæren. Med to svensker i hovedrollene. Peter Lindau scora to mål fra til sammen to meters hold, og det gleder vi oss over.

Vi håper operasjon overtal Lindau til å ta en sesong til er i full gang.

Vi trenger verdens beste spiller med mann i ryggen en sesong til. Og det er artig å se hvordan den joviale svensken klarer å være blant banens beste spillere kamp etter kamp selv om han har mistet alt som lignet antydning til fart. Den råsterke svensken, som Kil.no liker å kalle ham, holder fortsatt mål.

En annen som virkelig holder mål er selvsagt Pelu. Med han på bana er det nesten så vi tror at KIL kan slå hvem som helst. For gi oss den venstrebacken som klarer å ha full kontroll på Pelu når han er i storform? Grosso? Neppe. Patrice Evra? Kanskje. John Arne Riise? For offensiv. Ashley Cole? Samme som Riise. Hai i stormaktsdagene? Ja, så klart. 

Men heldigvis spiller ingen av de nevnte i norsk førstedivisjon akkurat nå. Derfor er det en glede å kunne se Pelu herje i kamp etter kamp. Det er herlig å ha en slik KIL-spiller!

Og så en avsporing.

Vi har tidligere skrytt av Guardians fantastiske live-oppdateringer. Denne gangen er det på tide å skryte av mannen som gjorde jobben for A-pressen interaktiv, og dermed også Glåmdalens live-tjeneste.

Ikke bare var det hyppigere oppdatering og mer fyldig enn vi er blitt vant til. Her var det tidvis også godt språk og entusiastisk rapportering!

Vi har saksa noen godbiter.

32: Et frispark i verdensklassen! Men Eskeland klarer utrolig nok å avverge. Meget bra utført av både Eskeland og Pelu.

36: Mål til Kongsvinger 1 - 1 Peter LindauSyk prestasjon av Pelu i forkant av scoringen. Setter fart og fosser gjennom bryneforsvaret og legger ballen ut til Lindau som enkelt setter den bak Eskeland.

50: Forresten, ingen bytter på noen av lagene i pausen.

51: Pelu viser igjen sin eminente teknikk.

53: Bikkjekaldt på Bryne stadion.

57: Corner - Kongsvinger av John Pelu 

57: Corner - Kongsvinger av John Pelu 

58: Corner - Kongsvinger av John Pelu Tredje corneren på 1 minutt for Pelu og Kongsvinger.

59: Og her kommer nok en corner

59: Corner - Kongsvinger av John Pelu 

59: Mål til Kongsvinger 1 - 2 Peter Lindau Litt klabb og babb og ballen ligger fri på målstreken. Enkelt for Lindau

88: Dagens danske dommer har gjort en helt ok kamp. Ikke drivende god, men heller ikke dårlig.

Det er nesten så vi kommer til å ta en titt på oppdateringene i Brynes hjemmekamper framover. Men bare nesten. 

Heia Jørn Gunnar!

 

Hvordan bør en lokalavis forholde seg til et 1. divisjonslag?


image209
Jørn er ikke imponert over Glåmdalen om dagen. Gjett hva vi er!

En av de siste 15 åras største KIL-spillere, vår alles Jørn Gunnar Karlsrud, har fleska til med et såkalt åpent brev til Glåmdalen.

Vi i KIL-bloggen har alltid likt åpne brev, det er jævla slitsomt å hele tiden lukke igjen konvoluttene, og vi liker også vår gamle midtbanekrigers utspill.


Vi er kanskje ikke enige i alle synspunktene, men grunnproblemet han tar opp er svært reelt. Som fotballinteresserte karer fra Kongsvinger må vi nøye oss med en lokalavis som har lagt seg på et minste felles multiplum-nivå.


Karlsrud beskriver hvordan han oppfattet Glåmdalen som en både kunnskapsrik, entusiatisk, men også kritisk lokalavis i den tida han var aktiv spiller. Og det er vel det vi alle ønsker oss.


Enkelte debattanter på KILSK-formuet har tidligere kommet med krav om at Glåmdalen må oppføre seg mer som en supporteravis og droppe for negative vinklinger. Det er vi ikke enige i. Men vi skulle ønske at Glåmdalen hadde en god og gjennomtenkt journalistikk rundt Kongsvingers eneste toppidrettslag.


Karlsrud har helt rett i at forhåndsstoffet foran KIL-kampene i år har vært pinlig dårlig. Og det er kanskje ikke så rart, hvis ingen av avisas sportsjournalister er på en eneste trening i løpet av uka.


Men det dårlige forhåndsstoffet er bare et symptom på et større problem. Glåmdalen ser ikke ut til å ha noe ønske om å spille en egen rolle. De ser ikke ut til å ha en vilje til å sette en egen agenda, til å sette dagsorden når det gjelder KIL.


Hvorfor setter ikke Glåmdalen søkelys på at de lokale spillerne, bortsett fra Ryen, stadig sjeldnere er å finne i startoppstillingen? Og kanskje er på vei ut av A-troppen? Hvorfor har ikke Glåmdalen virkelig satt KIL-ledelsen til veggs på det faktum at KIL ikke vil ta opp de beste juniorspillerne i A-stallen fordi det vil koste dem noen tusenlapper i måneden, men i stedet bare har tre-fire spillere på benken? Hvorfor er det hofforganet KIL.no, som tross alt har en mye sneverere leserkrets enn Glåmdalen, som må finne ut hva de forskjellige politiske partiene i byen egentlig mener om stadionutbygging på Gjemselund?
 
Og hvorfor kommer de eneste kritiske artiklene når Glåmdalen får servert dem rett i fanget, som at spillere ankommer Gjemselund i taxi sekunder før kampstart? Hvorfor får vi ikke vite hvilke planer Åge Steen har for KIL i et to-tre års perspektiv? Hvorfor blir ikke klubbledelsen konfrontert med at Harald Stormoen kan forsvinne, som han antydet i et sjeldent godt intervju avisa gjorde selv? Og hvorfor skriver de ikke om alle spillerne som har kontrakter som går ut etter sesongen?


Dessverre kan en årsak til dette være Glåmdalens monopolstilling. Men det må da være mulig å ha ambisjoner selv om en ikke har direkte konkurrenter. Eller i det ministe åpent innrømme at en ikke har ambisjoner.


Det er forresten kanskje å kaste stein i glasshus, dette, da vi i KIL-bloggen selv har vært slappe den siste tida. Vi beklager dette, og skylder på at vi har vært for opptatt med å følge den spennende kampen om hvem som blir ordfører i Kongsvinger. Kremt.


Jeg så KIL-spiller'n # 2

KIL-gutter på Gardermoen og KIL-trenere ser breddefotball.


image208
Her ble KIL-spillerne sett

Vi startet opp spalta "Jeg så KIL-spiller'n" med brask og bram for noen uker siden.

Vi skal ikke skryte av at haugevis av saftige observasjoner har ramla inn på kilfotball.blogg.no@gmail.com, men denne uka kom en liten godbit.

Vi sakser eposten fra en utflytta Kongsvinger-kar i sin helhet:


"Hei!
Jeg må bare rapportere om følgende observasjoner.

Søndag forrige helg traff jeg en blid gjeng ved flytogautomaten på Gardermoen. Der stod Magnus Sylling Olsen og prata i telefonen, Carl Erik Torp gikk rundt med et digert smil og like diger lue, Kjetil Kamark stod der med rockesveisen og JNG stod pent i kø. De hadde slått Bodø/Glimt og så ut til å kose seg.

Når jeg først er inne på KIL-spillere på Gardermoen kommer jeg også på følgende observasjon: I fjor sommer så jeg Peter Lindau på Gardermoen, ved bagasjebåndet. Han gikk rundt i en Sverige-drakt (dette var under VM) og lekte med det jeg antar var ungen hans mens han vente på at båndet skulle levere det han hadde sjekket inn.

Og så en ikke Gardermoen-relatert observasjon:

Thomas Berntsen så denne uka "storkampen" mellom LSK 2 og Hødd på Åråsen. Der fikk han se Tore Andreas Gundersen spille svakt i de første 45 minuttene, mens Lasse Bergan Foss var anonym på venstrebacken i Lillestrøm-laget. Torgeir Bjarman så også kampen, og Erland Johnsen tok opp kampen med et lite videokamera. Fotballens veier er tydeligvis uransakelige. En gang årets spiller blant Chelsea-fansen, senere kameramann på LSK B - Hødd.

Det var det."

Vi sier bare: Ikke verst, ikke verst.

Andre med øyne og ører oppfordres til å sende sine tips til kilfotball.blogg.no@gmail.com

Det er også lov å komme med dem i kommentarfeltet her. Vi minner om de finfine innleggene som kom inn sist:

"Sto bak Lindau i kassakø på Rema i fjor engang. Var tydligvis laundry-day, for han var utstyrt med full Strømsgodset-påkledning."

"Hoi, jeg så både Conny Månsson OG Johan Nilsson Guiomar på kafeen på Brussenteret. Der nøt de en medium sterk rullekebab hver og så på Voice TV."

"Disco-Arnar var treffende nok på Øyafestivalen i går. Han stod ved vannkanten og drakk av to pappglass, mens han prata ivrig med Freddy dos Santos. Så der var vel de to eneste enga-spillerne det virkelig er mulig å like samla.

Lyns Tommy Berntsen var også på Øya, men han selvsagt ikke noe med KIL å gjøre."


Fire P-er, dagdrømming og lek med tabellen

Før kampen mot Tromsdalen bestilte vi 5-0 og harraball.

Peter SamuelssonJohn PeluPatrick HoltetPeter L.
De berømte fire P-ene: Peter S, Pelu, Pat og Peter L. Dere er alltid velkomne til pils og pølser på Moe's.

5-0 fikk vi ikke, men harraball ble det heldigvis nok av.

Når gutta kan snu 0-1 til 4-1, spille fin-fin fotball og kil.no følge opp med det herlige nybegrepet de fire P-ene, kan vi ikke være annet enn storfornøyde.

Helgas seier føyer seg inn i en fin rekke av gode resultater denne høsten. Vi ser at noen av våre favoritt-forum-travere har begynt å leke med tabellen og dagdrømme om opprykk. Vi er som kjent heller ikke fjerne for å dagdrømme, og minner om at vi startet tabell-leken for lenge siden.

Hadde Notodden klart å holde Bodø/Glimt fra livet, som det så an til at de kunne, så hadde dagdrømmen virkelig fått næring. Men det ville nesten blitt for mye. Vi ville jo ikke fått gjort et eneste slag arbeid, bare lullet rundt i drømmesfæren.

Nok om det.

Gi meg en K!

Og følg med utover i uka. Vi har fått noen merkelige eposter.

Ny hælj, nye muligheter

Det har gått bra i det siste.

Vi satser på at det kan fortsette.

Homer
Vi er klare for hælj og øl. Vi håper KIL-gutta tar det rolig med sistnevne.


Nå har vi faktisk noen spillere å velge mellom også. Ikke verst.

Kris er fortsatt ute med skade, men vi stoler på at Nilsen fortsetter storspillet på venstrebacken.

En av de store heltene fra forrige gang, Syllingen, er nå ute med karantene. Vi satser på at Pat kan ta med seg noe av formen fra 3. divisjon og gjøre en fin innsats der.

Steinar Strømnes er kommet inn og spilte etter rapportene bra mot Glimt, men nå er Ryen tilbake og han vil vi ha med fra start.

Det kunne ha åpnet for Strømnes på backen, men vi vil at Nilsen skal fortsette der. Steinar S kunne også kommet inn på midten - og vi skal ikke se bort fra at Thomas B setter han inn der - men vi vil at Torp og Stormoen skal fortsette det gode samarbeidet.

Hvis Steinar S kommer inn på midten, kan Torp flyttes fram på kanten, men vi synes Torp er tjent med å spille sentralt og være mye involvert.

Med reine ord: Vi ønsker oss dette laget: 

Conny M - Kjetil K, JNG, Ryen, Nilser'n - Torper'n, Stormoen - Pelu, Lindau, Pat - Peter S.

Og forresten: Vi bestiller haraball og 5-0 til Vinger!

Arnar F. «snakker ut» om Steinar S.

Vi tenkte Arnar Førsund kunne gi oss en del bakgrunnsinformasjon om vår nye forsterkning Steinar Strømnes.

Steinar
Steinar Strømnes. Allerede gjennom rødfilteret hos KIL-bloggens hardtarbeidende grafikkavdeling.

Arnar 2

Arnar Førsund - the pre-disco, post-«Blonde on Blonde» years.

Steinar Strømnes imponerte ifølge alle rapporter i kampen mot Bodø/Glimt. Det gleder oss selvsagt stort.

For å finne ut litt mer om denne unge gutten, sendte vi vår gamle venn Disco-Arnar en liten forespørsel om Steinar Strømnes, som han kjenner fra uttallige Vålerenga-treninger:

«Hei Arnar,
grattis med sterke kamper i det siste.

Vi lurte på om du kunne si litt om Steinar Strømnes for oss.
Litt om hva slags type han er, hva slags musikk han liker, hvilken Simpsons-karakter vi skal sammenlikne ham med, du vet - alle de viktige tingene vi er opptatt av. Har du noen gode Steinar-stories? Har han kallenavn? Har håret hans potensial hvis det vokser mer? Slike ting...

Håper på raskt svar. På forhånd tusen takk.

Le Blog
»

Svaret - i sin helhet:
«rolig og avslappet person. Dårlig musikksmak. håret har nesten potensialet mitt hvis han lar det vokse.

på forhånd bare hyggelig:)
»

Da vet vi det.


Dagdrømmen får næring

Det er lenge siden vi har vært like oppstemte som dette etter en 1-1-kamp.

Homer'n tenker på opprykk
En sweet, sweet opprykks-smultring er fortsatt innenfor rekkevidde for Homer og alle andre KIL-supportere. Vi skylder å gjøre oppmerksomme på herligheten du ser til høyre på dette bildet kun er en smultring med glasur med suge på seierens sødme-karamellsaus, ikke en ekte opprykks-smultring.

Fy fillern og søren klype, så glade vi ble da meldingen om Sylling Olsens 0-1-scoring tikket inn søndag ettermiddag. Euforien fikk en liten knekk da Glimt utligna til 1-1. Men siden gutta holdt tett etter det også, kunne vi - og alle dere der ute - kose oss med 1-1 borte mot opprykksfavoritt Glimt.

Og ikke bare kan vi kose oss med den rene gleden et herlig KIL-resultat gir. Vi får næring til vår i overkant optimistiske dagdrøm om å rane kvalikkplassen.

Vi er nå fortsatt 11 poeng bak B/G. Med seier ville vi vært 8 poeng bak, med tap 14. Med andre ord: Vi nekter å la det gå opp for oss at det er en håpløs drøm. Vi har fortsatt litt tro på at dette kan gå. I hvert fall hvis KIL fortsetter å se ut som det eneste formlaget i avdelingen ved siden av Molde.

Vi ligger nå 1 poeng foran vårt opprinnelige skjemaet, og hvis vi holder oss til det superoptimistiske skjemaet vi lagde forrige gang, så har vi fortsatt en sjanse.

For vi klarer ikke å fri oss for tanken om at Glimt har potensial til å gå på en skikkelig smell. Ikke Mandalskameratene-style, kanskje, men heller Sandefjord i 2004. Og vi husker alle hvordan det gikk.

Vi sier bare: Det kan fortsatt bli en fin høst, gættfælk.


Seire og søte drømmer

Oi, nå dagdrømmer vi. Med tall.


image201
Homer dagdrømmer om play off-smultringer. Med glasur. Oh yeah.

Jah!

Vi banket Notodden. Skikkelig. Herlige greier. Og plutselig ser alt fint ut. Vi ligger på femteplass og har en hel avgrunn ned til lagene som kjemper mot nedrykk.

Men hvordan skal vi nå forholde oss til resten av sesongen? Skal vi være fornøyde hvis vi ender på femteplass? Ja, det bør vi vel egentlig.

Men vi gidder ikke dagdrømme om femteplasser. Så hvordan ligger vi an?

Vel. KIL er nå 11 poeng bak Bodø/Glimt.


Hvis vi skulle finne på å gjøre noe som virkelig hadde vært utrolig artig, å slå Glimt borte, vil vi være 8 poeng bak. Og da vil det være 10 kamper igjen.


Ifølge skjemaet vårt - som du finner nederst i denne posten - kan vi forvente å hente inn 15 poeng på disse kampene. Da kan ikke tannbørstelaget ta mer enn 7 poeng, kanskje ikke mer enn 6 med tanke på målforskjellen. Det er - oppi all denne usannsynligheten - virkelig usannsynlig.

Vi trenger derfor et mer ambisiøst skjema.

Dette skjemaet, med de poengene vi ønsker oss bak skråstreken:

Glimt (b) x/3
Tromsdalen (h) x/3
Haugesund (b) x/3
Molde (h) x/1
Bryne (b) x/1
Raufoss (h) x/3
Løv-Ham (b) x/3
Sogndal (h) x/3
Moss (b) x/3
Sparta (h) x/3
Hønefoss (b) x/3

= 29


Men hvor sannsynlig er det?

La oss ta kamp for kamp.


Glimt: En femmer på oddsen på tømmerhøggergutta her vil gi god gevinst. Det svir at Super-Pelu og KIL-hjerte-Ryen er ute. Vi har også noen stygge minner fra bortekampene på Aspmyra de siste årene. Og Hamkam, som knuste oss, ble i sin tur knust der oppe forrige helg. Men etter de to nevnte kampene har KIL virkelig bygd opp selvtillit med solide seiere mot Skeid og Notodden. Og Glimt har i tillegg tapt mot Skeid. Samtidig har KIL alt å vinne, mens Glimt har alt å tape. De må vinne for å henge med i toppen, mens en seier for KIL vil være rein bonus. Og det er ikke et dårlig utgangspunkt.


Tromsdalen: Hjemmekamp. Denne bør vi vinne, uansett.


Haugesund: Ja, de gjør det godt i cupen. Fint å få fokus vekk fra det som virkelig betyr noe, seriepoeng. De er et ustabilt lag. KIL gikk på en skrell hjemme, og det bør vi revansjere. Med renter. Vi satser på at de har en dårlig dag når KIL-gutta kommer på besøk.


Molde: Molde er gode. Men det er vi også, og vi bør kunne forvente poeng mot de fleste lag på Gjemselund. Hjemmekomplekset fra tidligere i sesongen er jo søkk vekk.


Bryne: Bryne er også gode. Men utrolig ustabile. Derfor bør vi kunne lure med oss minst et poeng her. Kanskje kan Pelu trylle fram to til som er utenfor dagdrømmer-skjemaet også?


Raufoss: Se begrunnelsen fra Tromsdalen-kampen. Bortsett fra at vi vant borte, da.


Løv/Ham: Se begrunnelsen fra Haugesund-kampen, minus det om cupen. Legg til at det vil være flere vingersfælk enn bergensere på tribuna.


Sogndal: Det er heilsvart i Sogndal nå. Og vi bør slå dem.


Moss: En vanskelig bortekamp. Men vi har klart større bragder før.


Sparta: Se begrunnelsen fra Tromsdalen- og Raufoss-kampene. En ekkel motstander for KIL, og et begynnende Sparta-kompleks er det tid for å gjøre noe med nå.


Hønefoss: Vi har fått en fin tradisjon med å banke Hønefoss. Vi kan håpe at den fortsetter. Her forutsetter vi selvsagt massevis av gode dager, og at vi ikke pådrar oss så mange flere skader.

Hvor skal så Glimt tape 8 poeng?


Vel, på programmet har de igjen vanskelige kamper som Notodden borte, Tromsdalen borte, Molde borte, Bryne hjemme og Sogndal borte. Der er det mulig å tape mange poeng. Og et lag som kan snuble mot Skeid, kan
også snuble hjemme mot Moss eller borte mot Raufoss. Derfor, dere, dette kan jo gå!


Og så kan vi eventuelt leve med få juling av Odd/Grenland i playoff-kampen, 2004-style.


Her er forresten det lovede, opprinnelige skjemaet til 45 poeng ved sesongslutt. Legg merke til at vi etter borteseieren på Notodden igjen ligger likt med skjema. Fine greier.

Motstander (hjemme/borte) poeng/skjema (differanse):

MK (b) 0/1 (-1)
HamKam (h) 0/1 (-2)

Skeid (b) 3/1 (=)
Notodden (h) 3/3 (=)
Glimt (h) 0/1 (-1)
Tromsdalen (b) 1/1 (-1)
Haugesund (h) 0/3 (-4)
Molde (b) 3/0 (-1)
Bryne (h) 1/1 (-1)
Raufoss (b) 3/1 (+1)
Løv-Ham (h) 0/3 (-2)
Sogndal (b) 0/0 (-2)
Moss (h) 3/3 (-2)
Sparta (b) 1/1 (-2)
Hønefoss (h) 3/3 (-2)
MK (h) 3/3 (-2)
Ham-Kam (b) 0/0 (-2)
Skeid (h) 3/3 (-2)
Notodden (b) 3/1 (=)


= 30/30


Resten av sesongen:

Glimt (b) x/0
Tromsdalen (h) x/3
Haugesund (b) x/1
Molde (h) x/1
Bryne (b) x/0
Raufoss (h) x/3
Løv-Ham (b) x/1
Sogndal (h) x/3
Moss (b) x/0
Sparta (h) x/3
Hønefoss (b) x/0


= x/45


Vi liker kremmerhus!

Torper'n og Sylling, altså. Fine gutter. Og fine mål! Men hvem har scoret årets KIL-mål?Torp med Bart
A scorer of great goals, denne Carl Erik Torp.

Livet som fotballsupporter er kanskje som å ha bipolar lidelse (manisk depressiv). For en uke siden var vi dypt nede etter det begredelige tapet mot HamKam. Nå sitter vi og ser høydepunktene fra KIL-Skeid gang på gang på web-TV.

Vi supportere får kose oss med seieren så lenge vi klarer. Og ikke minst scoringene. Her skreiv vi Sylling ut av laget før søndag, men så svarte han med storspill og en herlig frisparkscoring. Herlig, Jeger'n! Riktig måte å svare på. Vi gleder oss også over at harryhandlinga ikke har slått negativt ut.

Torp er det selvsagt umulig å glemme denne gangen. For en scoring! Vi har nesten ikke ord. Vi liker Torper'n og har kost oss med spillet hans hittil i år, selv om vi var litt skuffa etter HamKam-kampen, men skudd av denne typen har vi ikke sett på svært, svært lenge. Herlig! Og vi liker barten. Så godt at vi har måttet oppdatere vår fine gjengivelsene av denne fine spilleren.

Og så et uviktig spørsmål? Hvem har scoret årets KIL-mål hittill? Var det Pelu mot Hønefoss eller Torp mot Skeid?

På stående fot er vi ikke sikre.

Torper'n dro til med et godt, gammeldags kremmerhus, og vi skulle gjerne sett utregninger på hvor denne ballen ville landa hvis nettet ikke hadde stått i veien. Vi anslår at nedfallsstedet i hvert fall ikke ville vært i Hedmark. Perfekt utført, og Torper'n dro seg også fint fri med en av merkevare-fintene i forkant av målet.

Pelus mål var annerledes. Han fikk ballen med ryggen mot mål godt inne på egen banehalvdel. Han holdt backen unna, fikk snudd seg, satt fart og løp fra alle. Og avsluttet, som vi alle husker, med en vanvittig chip fra utafor 16-meteren. Et mål i Messi-klassen.

Vi er faktisk ikke sikre på hvem som fortjener betegnelsen årets fineste. Vi har derfor satt av en lang og fuktig kveld på Moe's for å komme til bunns i saken. I mellomtida tar vi gjerne i mot råd fra leserne. Hvem synes dere er finest?

Pelus mål ser du her.

Torps perle ser du her.

Glem forresten ikke å sende oss dine KIL-spiller-observasjoner til kilfotball.blogg.no@gmail.com

For drakta, Glomma, Taverna og Festningen

Nå trenger vi Turbo-Fremming.

Lars Erik Fremming
Denne mannen må starte mot Skeid

Skeid på hjemmebane. Selv om vi liker Oslo-klubben, skal det virkelig bety tre poeng. Men med 4-0 mot HamKam altfor friskt i minne, mener vi det må gjøres noe med lagoppstillinga. Og dette noe er ikke at Fredrik Nilsen tar over backplassen fra suspenderte Terminator, selv om vi har god tro på at Herr Nilsen takler den rollen fint.

Vi trenger en turbo på midten. Vi trenger en Kongsvinger-gutt som takler for drakta, Glomma, Taverna og Festningen. Vi trenger Turbo-Fremming. Han virker tent nok også, som om tenning noen gang har vært country-guttens problem.

Med Fremming inn på midten, mener vi Torper'n kan dyttes fram på flanken, mens Sylling kan få hvile og heller representere friske bein å sette innpå etter hvert. Eventuelt kan Lindau få hvilt seg, og Torp overta den offensive midtbanerollen. Med utgangspunkt i det første forslaget, mener vi disse bør starte:

Conny M - Kjetil K, JNG, Ryen, Fredrik N - Fremming, Stormoen - Lindau - Pelu, Peter S, Torp.

Evt Sylling inn for Lindau.


NY SPALTE: Jeg så KIL-spiller'n!

KIL-bloggen avslører: Peter Samuelsson og Magnus Sylling Olsen harryhandler!

Peter SamuelssonMagnus Sylling Olsen
Observert i Charlottenberg: Peter S og Magnus Sylling Olsen.

Vi er stolte av å kunne presentere enda en fast spalte for dere, våre trofaste og høyt skattede lesere. Spaltens grunnlag er intet mindre enn følgende:

Barney var tirsdag denne uka på en liten harrytur til Charlottenberg. Etter å ha hentet kvota på Systemet, kjøpt fläsk og godis, skulle han bare sette seg i bilen og dra tilbake til gamlelandet.

Da så han det plutselig: Bilføreren med capsen, snusleppa og det digre gliset var ikke hvilken som helst söt bror. Det var selveste Peter Samuelsson. Og jaggu rullet han ikke ned vinduet og ropte en glose til en kar som var i ferd med å plassere dagens fangst i bagasjerommet på bilen. Overraskelsen ble ikke mindre da det viste seg at denne mannen ikke var hvilken som helst vanlig jakt- og friluftsinteressert nordmann, men Jeger'n sjøl, Magnus Sylling Olsen.

Peter S ropte til Syllingen, og han svarte:

- Ja, må fylle opp lageret.

De to småsnakket litt til, og Barney måtte sette seg inn i bilen for å ikke virke som en skikkelig stalker, så det er uvisst hvordan resten av samtalen gikk for seg.

Men det er hyggelig å se at våre svenske spillere benytter muligheten til å ta kjappe turer til hjemlandet, og interessant å se at Sylling ikke fanger all maten han spiser selv. Det er i tillegg litt pussig at de to ikke var på tur sammen, men i hver sin bil og at de traff hverandre ved en tilfeldighet.

Men hei, det er mye som er pussig.

Og det er her dette utvikler seg fra en kuriøs historie fra Sylling Olsen, Peter S og KIL-bloggens AKAN-representants liv, til å bli en spalte. Vi ønsker oss nemlig lesernes - altså dine - beste historier fra når dere møtte en real KIL-helt i hverdagen!

Dere må gjerne komme med noen kjappiser i kommentarfeltet her, men det er ekstra fint om dere sender dem inn til kilfotball.blogg.no@gmail.com

Derfor: Traff du Nilsen, Koffeld x 2 eller Odden på et utested på Bloody Beach i Bulgaria i sommer? Så du Lars Erik Fremming på en musikkfestival nær deg? Så du Conny M kjøpe snus på Kiwi? Så du en av juniorspillerne kjøpe en pølsemeny og en pakke kondomer på Shell Gjemselund natt til søndag? Traff du fire-fem av gutta på grisefylla? Solgte du en vaffel til Patrick Holtet da han så en håndballkamp i Tråstadhallen? Si i fra til oss!

Og det gjelder ikke bare dagens tropp. Vi ønsker også historier om gode, gamle helter. Og da gjelder ikke vanlige fotballgreier. Vi vil ikke vite det hvis du spilte kamp for Svett sammen med Dag Raabe eller så Odd Harald Konterud score for Flisa. Men hvis Cato Holtet har fiksa en vannlekkasje hjemme hos deg, om du traff Jon Inge Høiland på en strand i Skåne, eller om du har kjøpt en bruktbil av Kjetil Rydje, that's the kind of stories we're after.

For å sette an tonen, hvis den ikke var tilstrekkelig satt etter harrytur-saken, har vi to andre gullkorn:

1. Barney så faktisk Peter Samuelsson kjøre bil på Kongsvinger i forrige uke. Og ikke nok med det. I passasjersetet satt Conny Månsson. De smilte og hadde det hyggelig, og lo fælt av en schæferhund som var på tur med en av livets glade gutter og som prøvde å smelle en liten puddel på tjukken på gamlebrua.

2. Homer kan huske at selveste, og her mener vi virkelig Selveste, Øyvind Tomteberget tok en blodprøve av ham på sykehuset på Kongsvinger en gang.

Men nå er vi spente: Hvor så du KIL-spiller'n?

Legg forøvrig merke til at vi holdt oss for gode til å dra en vits av typen: «KIL-bloggen vet ikke om Magnus kjøpte sylling-fileter». We're so much better than that.


Hvor stort kan det bli?

Arnar Førsund stopper jaggu ikke å overraske.

image198

Vi er fortsatt litt gretne etter helgas pinlige tap. Men vi har kjøpt et par av Kil.nos berømte positivitets-briller og har bestemt oss for å spre litt godt humør. Derfor kan vi ikke komme utenom denne: Førsund har tatt en Wibe-Lund og veddet om litt hår.

Vi gleder oss til å se afroen ved sesongslutt. Arnar vil jo kunne gjemme en ball der inne. Det ville vært et overraskende triks. Men ifølge Dagbladet.no har Arnar flere triks å by på en vi kanskje skulle tro, og rapporterer entusiastisk om en frekk Cristiano Ronaldo-finte i gårsdagens Enga-Brann-kamp.

KIL-bloggen er ikke like overrasket som resten av landet tydeligvis er. Vi har jo sett Arnar spille på midten tidligere. Vi spurte ham også om han ikke så for seg en framtid som midtbanespiller på Vålerenga i det i ettertid nesten legendariske intervjuet "20 spørsmål til Arnar Førsund". Da svarte Disco-Arnar kategorisk:

- Tror nok det må 20 midtbanespillere på skadelisten før jeg får tillit der i VIF.

Der tok Arnar feil, gitt.

Vi innser at det nok blir vanskelig å få Arnar tilbake i KIL-drakt, i hvert fall i løpet av denne sesongen. Men hvis du leser dette, Disco-pojken, så skulle vi ønske at noen av KIL-spillerne hadde adoptert din oppofrende spillestil og vinnervilje. Vi veit at noen av dem har den. Det hadde bare vært så fint med noen flere.

Rock on, Arnar. Eller. Dans videre.

Er livet virkelig morsommere for oss som er glade i fotball?

"Jævla KIL".

Følgende utsagn skrev KIL-bloggens Barney til Homer på SMS søndag kveld. Han mente det ikke bokstavelig. Barney er fortsatt like glad i KIL. Men ###%%&&¤¤ det svir å tape 4-0 mot HamKam.
 
image197
HamKam-supporterne, som denne kjekke unge mannen, jublet. Det gjorde ikke vi.

Det er spesielt ille å tape 4-0 i et lokaloppgjør. Spesielt når både tapet og resultatet strengt tatt er. Og det er helvetes ille å bli vitne til at vårt kjære KIL er såpass mye dårligere enn de grønne som vi elsker å hate fra Mjøsa.

Hva kan vi så trekke ut av denne sorgens kamp?

I hvert fall at det var kjipt at HamKam scora så kjapt. Hadde vi klart å unngå det, for eksempel ved å markere sjarmtrollet Kienast skikkelig på den corneren, kunne kampen ha utvkla seg annerledes. Vi kunne ha ligget lavt og kontra med Sylling og Pelu, for eksempel. Slik ble det aldri.

I stedet fikk vi se en kamp der knapt en eneste KIL-spiller kan få godkjent.

Forsvaret var svakt. Ryen løp opp sjarmtrollet Abiodun fint et par ganger, og JNG var stort sett helt grei. Men ikke noe mer, og backene var merkelig svake, både defensivt og offensivt.

Midtbana var fraværende, unøyaktig og ueffektiv. Kil.no prøver å finne noe positivt å skrive om, og hevder at Peter Lindau hadde en god kamp. Vi skulle så gjerne ha vært enige, Lindau er en fin spiller og artig type, men det holder ikke å klare å skjerme en ball med mann i ryggen. Hvis Lindau hadde hatt litt fart, truffet med dobbelt så mange pasninger, vunnet en eneste hodeduell og kommet til en eneste avslutning, skulle vi vært enige, Kil.no. Men dessverre. Og Lindau var den beste av de tre på midten.

På topp hadde Peter S en håpløs jobb.

Det hadde kanskje Pelu og Sylling også. Men vi klarer ikke å si oss fornøyd med noen av dem etter søndagen. Sylling hadde en ålreit avslutning og noen fine finter, okei, og Pelu den annulerte scoringa, ålreit, men gutter: Dere kan da så mye bedre! Det gjelder forresten hele laget, ikke bare de to kantgutta.

Sylling gjemte seg i store perioder bort på venstrekanten uten å bli spesielt involvert i spillet og noen ganger hadde han plassert seg i midten da det virkelig kunne vært greit å hatt en breddeholder å spilt ut til. Pelu på sin side så ut som han hadde trent for mye med Lindau, og ønsket seg på død og liv ballen på fot med mann i ryggen. Pelu har klart de situasjonene bra før han, altså, men det skader ikke å komme i fart og få ballen i bakrom. Det kan bli sjanser av sånt. Til og med mål. Særlig når en er så rask og god som Pelu pleier å være.

Så alle guta, som det heter på supportersk: Vi blir veldig glade hvis samtlige hever seg noen hakk i forhold til søndagen.

Er vi sutrete nå? Ja, selvsagt. Vi har tross alt tapt 4-0 mot HamKam. Men det skal sies: Den skal ha positive briller på, den som klarer å hente noe positivt ut fra et så flaut tap. Hvis vi ser gjennom en halvpositiv monokkel for et sekunds tid, skal vi få med at John Pelu banka inn en herlig brasse. Men den ble nå en gang annulert for offside. Og det var vel det.

Tenk hvis de kommer i toppform

Silkefot og et lynhurtig teknisk vidunder søker kondisjon.

John PeluPatrick Holtet
                   Hurtigtog                                                 Silkefot

Vi skal ikke legge skjul på det: Seieren mot kameratene fra Mandal var deilig. Veldig deilig. På 0-2 til MK så det forferdelig ut, men så kom denne opphentingen, da, som fikk oss til å tenke på glade stunder fra 2004-sesongen. Det er noe eget med kamper som avgjøres på overtid.

Det er to kantspillere og to svensker som heter Peter som skal ha mye av æren for de avgjørende målene. For selv om The Peters scora hvert sitt mål, handlet mye om Pat og Pelu på søndag.

John Pelu har etter sommerferien stått for noen herlige prestasjoner, og gjort sitt for å senke det generelle selvtillitsnivået blant divisjonens venstrebacker. Så også mot MK. Det så ut som om han kunne runde backen så mange ganger han ville, bare han selv orket og hadde krefter til å forsøke. Og vi likte å se at han henta ballen i mål etter de to første scoringene og manet de andre gutta til innsats.

Og så Pat, da. 3-2-scoringa var verdt inngangsbilletten alene. Pat kan dette med avgjørende scoringer på våte baner mot slutten av kampene.

Men jubelscenene på søndag får oss også til å tenke litt videre. På hva vi kunne hatt. Eller hva vi kan få. For i i KIL har vi to kantspillere som på hver sin måte har helt ekstreme egenskaper. Og som samtidig på hver sin måte har et stort potensial som bremses noe av manglende kondisjon og fysisk form.

Pelu er tidvis fantastisk. Men han må også med ujevne mellomrom ta hoftefeste på midten eller rett og slett unngå å ta et løp som kunne gitt en ny sjanse. Og Pelu innrømmer det selv over Kil.no: 

- Jeg kjenner meg ikke i form og mangler mye på kondisen. I annen omgang blir jeg sliten og da kjenner jeg det i lyskene. Jeg tipper at jeg er i toppform om en måneds tid.

Vi gjør som Kil.no: Gleder oss. Hvis John Pelu fortsetter trenden og holder seg skadefri, og når toppformen som han lover, kan vi se fram til mye skikkelig harraball. Vi har allerede begynt å tenke på hvilke superlativer vi da må finne fram.

Pat uttalte seg ikke om formen overfor Kil.no. Men det er en dårlig skjult hemmelighet at godeste Patrick langt fra er lagets best trente spiller om dagen. Men tenk hva som hadde skjedd hvis Patrick hadde bedret kondisjonen tre-fire hakk, trimmet kroppsformen noe og fått litt mer av den berømte spruten i beina? Tenk hvis vi i løpet av høstsesongen kunne fått se en lettbeint Pat som slo kanoninnlegg etter kanoninnlegg fra kanten, som dro seg inn i bana for å skyte selv, eller som selvsikkert tok ballen hver gang KIL hadde frispark fra avslutningshold.

Tenk hvis vi hadde hatt en super-Pelu i superform på den ene kanten og kunne valgt mellom Jeger'n og en Pat i form på den andre kanten.

For å underdrive: Det hadde vært ålreit, altså.


Spritfull svenske og polsk babykos

Advarsel: Hvis du er hypp på sutring og kritikk har du denne gang kommet til feil sted.


I et innfall av dårlig samvittighet etter sommerferien og ønske om å gi dere KIL-gærninger en best mulig oppdatering på ståa, gir vi dere herved en eksklusiv spiller for spiller-analyse av hurrakampen mot Hønefoss.

Vi hadde en plan om å legge ut denne ganske kjapt etter kampen, men ble hindret av noen tekniske problemer. Muligens fordi den hardtarbeidende grafikkavdelingen vår har tatt for mye av ressursene de siste dagene.

Uansett: Slik mener vi det står til med de gutta som banka Hønefoss på søndag:


Conny M:

Conny Månsson
Få utfordringer. Men trygg i alt han gjorde. Vi liker dette med trygg, altså. Hvis vi måtte velge mellom Conny M og Hønefoss' Thomas Solvoll basert på søndagens prestasjoner, ville vi valgt Conny ti av ti ganger. Vi villle til og med valgt en alvorlig skada og spritfull Månsson framfor Hønefoss' aspeløv av en keeper slik han spilte på søndag. Ikke at vi har sett ham spritfull noen gang, da.


Kjetil K:

Kjetil Kamark
Ble kåra til banens beste av Glåmdalen. Og det er ikke så verst, selv om målet til Pelu egentlig alene kvalifiserer ham til nettopp den betegnelsen. Men Kamark'ern leverte årsbeste. Sterk og god i duellene, ålreite pasninger og mye vilje framover. Puss litt på det venstrebeinet, Kjetil, så blir det mål snart også.


JNG:

JNG
Var etter vårt syn eneren i en svært god forsvarsfirerer. Den utrolige taklingen som hindra Stian Rasch i å løpe gjennom i førsteomgang var særdeles viktig. Og den viste noen herlige kjennetegn med denne hengslete stoppern fra Skåne: Fart, duellstyrke og vilje til å ofre seg. God på hodet er'n jaggu også.


Kong Olav Ryen:

Kai Olav Ryen
Som vanlig bunnsolid. Tapte ikke en eneste hodeduell, ikke en gang i motstanderns 16-meter. Styrte backfirern med en ekte eidskogings myndighet. Det er godt å vite at KIL har Kai Olav Ryen.


Terminator:

Kris Smolinski
Denne jernspillern har faktisk også en overraskende myk side. Etter kampen spaserte ham rett opp på tribuna for å gi kona (muligens samboer, men vi tipper dem er godt gift) en klem og det lille barnet sitt et kyss på kinnet. I kampen utmerket han seg med et innlegg i Beckham-klasse på 3-0-scoringa, noen sedvanlige knallhardetaklinger og et noe uvant hælspark på overtid.


Stormoen:

Harald Stormoen
Kan vi se antydninger til god, gammel form hos Stormoen? I perioder på søndag styrte han i hvert fall midten som får en til å tenke på 2003-sesongen. Presise pasninger og kloke valg kan vi ikke få nok av, og det har vi med Solan i form.


Torp'ern:

Carl Erik Torp
En noe mer flamboyant spillertype enn midtbanemakker Stormoen, på tross av det folkelige etternavnet. Carl Erik Torp holder et teknisk høyt nivå, KILs kanskje laveste tyngdepunkt (ikke tyngste tyngdepunkt) og har en herlig tro på egne ferdigheter. Begynte sesongen som kantspiller og hvit Pelu-kopi, men framstår nå som en bunnsolid midtbanespiller med spesielt gode offensive egenskaper.


Lindau:

Peter L.
Spiller i drømmerollen som offensiv midtbanespiller/hengende spiss. På søndag holdt han på ballen i ti minutters-perioder og gikk som vanlig ikke av veien for å rette opp det faktum at han hadde tatt en finte for mye, med å dra to-tre nye. Selv om han ble dyktig sliten, ser han ut til å være i god form. Kampens høydepunkt: Da han fikk ballen i duell med Håkon Wibe Lund. Wibe stoppa nærmest opp i påvente av de sedvanlige sju cruyff-fintene, men da dytta Lindau bare ballen videre til Kris.


Pelu:

John Pelu
Hva skal vi si? Det er vel bare å henvise til dette. Vi husker også stolpeskuddet, forspillet til 1-0 og mye anna moro.


Samuels:

Peter Samuelsson
Leverte en imponerende porsjon jubling etter 3-0-målet. Men så var det da et fint mål også. Er nå KILs suverene førstevalg på topp, og det er helt greit for oss. Svensken med den digre snusleppa og den fininnstilte nesa for mål ser for oss ut som en av de beste reine midtspissene KIL har hatt på flere år.


Sylling:

Magnus Sylling Olsen
Vi takker og bukker for 1-0-målet. Magnus er en liten goalgetter, og banka inn returen på fint vis. Men Jeger'n skal også ha ros for måten han satte i gang angrepet på. Nå som Torp er flytta inn i midten aspirerer Magnus til rollen som den hvite Pelu.


Lars Erik Fremming:

Lars Erik Fremming
Kom inn for en utslitt John Pelu. Er kanskje ikke det mest naturlige valget i en kantrollen, men friskt innhopp allikevel. Spilte som vanlig med høy intensitet og stor duellvilje. Er en viktig mann å ha i stallen.


Fredrik Nilsen:

Fredrik Nilsen
Fikk omtrent ti minutter på slutten, i det vi antar er en noe uvant rolle som venstrekant. Men Nilsen løste det bra, med enkle og kloke valg. Burde vel egentlig ha scora da han dundra'n i stanga på slutten, men det kommer, Fredrik, det kommer.


Oppsummert: Årsbeste og en strålende start på sesongens andre del. Jippi.


Feriemoro continued continued continued

Snart alle gutta nå.

Fredrik Nilsen
Fredrik Nilsen
Lars Erik Fremming
Lars Erik Fremming
Kris Smolinski
Kris Smolinski
Kai Olav Ryen
Kai Olav Ryen
Herman Odden
Herman Odden
Alex van Wijk
Alexander van Wijk


Tiårets vakreste

Stor kunst
Vi føler vi har fått sagt det meste her.
©2007 - Hardtarbeidendegrafikkavdeling.com 

Pelus perle

I en kamp med en lang rekke høydepunkter, var det ett som var noen hakk høyere enn de andre.

John Pelu
Hvilken kille!

Det var selvsagt da John Pelu bestemte seg for å vise at han egentlig driver med en annen idrett enn de 21 andre spillerne på bana. Med venstreback Benny Olsen i ryggen fikk han ballen godt inne på egen banehalvdel. Av en eller annen grunn bestemte Olsen seg for å gi ham noen meter. Og da kunne ikke Pelu gjøre annet enn å runde ham og sette inn høyhastighetsgiret. Deretter gjorde han det han er best til: Å løpe fra motstanderne. Og fra 18-19 meter chippet han ballen i en herlig bue over Hønefoss-keeper Thomas Solvoll.

Vi har egentlig ikke ord. Heldigvis kan du se herligheten selv her.

Vi kan ikke huske å ha sett lignende på Gjemselund. På stående for kommer vi bare på et mål av samme klasse: Da Jørn Karlsrud, i går trippende med hovedansvaret på KIL-benken, snurra rundt med et helt Rosenborg-lag på midten av 90-tallet før han plasserte ballen i krysset.

TV2 sa i går at målet var rundens mål, uansett nivå. Vi er ikke uenige. Vi trodde nesten det bare var spillere som Messi, Maradona eller Cristiano Ronaldo som kunne score på denne måten. Dette målet ble for eksempel kalt Messis drømmemål. Slik vi ser det er gårsdagens perle noen hakk bedre.

Vår hardtarbeidende grafikkavdelingen har for øvrig lovet å komme tilbake med en illustrasjon som virkelig viser Pelus perle.

Vi lover også å komme tilbake med en spiller for spiller-analyse. Vi må bare komme oss litt ned igjen. Puh.

Feriemoro continued continued

Vi har lekt mer på Simpsons-filmens hjemmeside.

Conny Månsson
Conny Månsson
Carl Erik Torp
Carl Erik Torp
Peter Samuelsson
Peter Samuelsson


Feriemoro continued

Som vi lovet, her er første pulje ut i vår KIL-goes-Simpsons-serie:

Magnus Sylling Olsen
Magnus Sylling Olsen
Harald Stormoen
Harald Stormoen
John Pelu
John Pelu
Patrick Holtet
Patrick Holtet
Peter L.
Peter Lindau
Kjetil Kamark
Kjetil Kamark
JNG
Johan Nilsson Guiomar

Blogging i overgangsvinduet

Kjære lesere av KIL-bloggen.
Vi bevilger oss selv en liten sommerpause, og plukker opp diverse tråder igjen når det nærmer seg seriekamp om en ukes tid.

Vi har, i likhet med KIL, ikke planlagt noen justeringer i overgangsvinduet, selv om vi kanskje burde hentet inn Thomas Berntsen på et kort lån i neste serierunde etter denne voldsomme salven på KIL.no, eller eventuelt tømt sparebøssa til Marge og kjøpt fotballprofessoren fra Bryne.

Bloggstallen for øvrig er relativt skadefri, Barneys lever har selvsagt sett bedre dager og Homer har kjent litt på en gammel strekkskade mens han har vært på representasjonsoppdrag i forbindelse med den nye Simpsons-filmen, mens vår egen Arne Scheie, Lenny, meldes å være hundre prosent spilleklar, hvilket vil bety et ganske snarlig gjensyn med vår populære serie over tidenes beste KIL-spillere - denne gangen den vriene oppgaven med å rangere en haug med glitrende midtbanespillere.

God sommer!

Rasta IL
Etter en strabasiøs filmlansering, slapper Homer av med en ukes ferie på Jamaica, hvor han «roer ned betydelig», som de sier der borte. Notodden-stopper Oneil Thompson var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

Salme ved sesongens midte

Gode svensker, surrete svensker og jegere, litt bråk, dårlige dommere og en touch disco.

Hjemme hos Barney
KIL-bloggen fortsetter å lette på sløret. Her er Homer og Barney direkte inne fra vårt elegante blogghovedkvarter i en ikke navngitt hovedstad i Østlandsområdet. Lenny er borte på sommerferie med John Pelu - hvis de kom seg av gårde tidsnok, da.

Glåmdalen har allerede oppsummert første halvdel av 2007-sesongen i knusktørre børsfakta her.

«Svenskene best i alt», skriver de, og det er vanskelig å være veldig uenig.

Super-Pelu, JNG og Conny M har tatt ledelsen på Glåmdalen-børsen, og det er ingen som kan nekte for at de har levert anstendige varer. JNG falt vi for allerede da han som innbytter på Bislett forsøkte å psyke ut en Skeid-spiller som skulle ta en corner, litt på samme måte som vi falt for Terminator-Kris første gang vi stavet oss gjennom navnet hans. Conny M har vært solid, og Pelu er kanskje divisjonens mest spektakulære spiller når han er skadefri og on time. Men vi mener det er en annen spiller som har vært sesongens ener. Og han er ikke svensk, selv om vi mistenker at han kan sine svenskgloser bedre enn de fleste etter et liv i Eidskogs skoger.

Vi mener selvsagt Kai Olav Ryen. Supporterforumets Raggen har skrevet en liten hyllest til Kong Olav Ryen her. Vi vil  føye vår stemme til hyllesten, bortsett fra at vi ikke er helt komfortable med det språklige bildet «Løper opp alt av robuste nordlændinger og antiloper fra afrika uten det minste problem».

Ryen er og blir en bauta i KILs midtforsvar. Han taper ikke hodedueller, blir aldri løpt i fra, han er trygg med ballen, takler som en tømmerhøggar, skyter som en bryggesjauer og er målfarlig på offensive dødballer. I tillegg har han alt dette vi ikke legger merke til i hver enkelt kamp. Men det er ikke tilfeldig at han alltid har gode midstoppermakkere. Det er enkelt å spille bra når du spiller ved siden av Kai Olav Ryen.

En annen favoritt denne våren har vært Arnar Førsund, for våre lesere bedre kjent som Disco-Arnar. Det er ikke bare Kai Olav Ryens ære at han har spilt bra i KILs midtforsvar. Leiesoldaten har imponert oss, og vi skulle virkelig ønske at han kunne blitt resten av sesongen.

De to andre leilendingene, BKI og Lasse Bergan-Foss eller Lasse Fossan Berg eller hva han nå het, ga mer varierte bidrag. LBF/LFB fikk bare noen minutter i skandalekampen mot Haugesund, men rakk på den tiden å bli grundig fraløpt en gang. Vi skjønner egentlig ikke hvorfor han ble leid inn. BKI begynte noe nølende og var direkte dårlig i den samme skandalekampen mot Haugesund. Men utover oppholdet viste han seg mer fram, og vi vil ikke legge oss i en krok og gråte hvis han returnerer til klubben. Spesielt ikke etter at vi så dette herlige bartebildet.

Om enkeltspillerne forøvrig skal vi denne gangen ikke skrive mer enn at dere veit hva vi synes om denne venstrebacken.

Om laget og tabellplasseringen kan vi si mye. Det er som om vi i år er mer fornøyd med enkeltspillerne enn med laget. Og det er jo en litt rar følelse. Det kan være fordi vi har hatt marginene i mot oss i mange av kampene, og dermed avgitt unaturlig mange poeng i forhold til spillet som er prestert. Men det kan også ha noe å gjøre med at laget ikke virker skikkelig innspilt ennå, at det er mer enkeltprestasjoner enn kollektive og planlagte prestasjoner å se på banen. De farligste sjansene har ofte kommet etter litt Pelu-trylling på kanten, eller etter at Petter Lindau har brutt et oppspill med en av sine sjeldne sklitaklinger. På oss virker det som om laget mangler et definert offensivt spill og lider under av manglende innøvde offensive spillmønstre. 

Hittil i år har laget vært til tider bunnsolid defensivt, men mer haltende framover. Vi utelukker ikke at dette har noe å gjøre med Thomas Berntsens bakgrunn. For å si det sånn:  Det er kanskje ikke tilfeldig at en tidligere midtstopper som Berntsen lykkes med å organisere et lag bakover, men sliter litt med hvordan kantspillerne skal samhandle med indreløperne. Og det var kanskje ikke tilfeldig at den gamle liraren Vegard Skogheim tidvis klarte å få KIL-gutta til å spille gnistrende offensiv fotball, og at det slett ikke var uvanlig å se resultater som 4-3 og 5-4.

Tro ikke at vi har mistet trua på Berntsen. Vi ligger bare to poeng bak vårt 45-poengssskjema, vi har en bedre spillerstall enn på flere år, og noen kamper har vært virkelige gode. Det kan hende det er smart å først tette igjen bak, og så utvikle det offensive. Vi håper i hvert fall at det sistnevnte kommer til å skje. Hvis ikke, tror vi Thomas B ikke får så mange sesonger som trener ved Glommas bredd.

Og nå er Lågen skikkelig høy også

Om dommere, om svensker, om halve sesonger og om hvorvidt det skaper problemer på Elverum at Numedalslågen går over sine bredder på Kongsvinger.

The River
Sånn kan det gå ved flom.

Etter kampen mot Sparta var vi litt i villrede. Vi var sure, forbanna og litt lei oss. Vi innså at det var hyggeligere enn 3-0-tapet for noen år siden, men brast neste i tårer over at spartanerne utligna noen timer på overtid etter at en av spissene deres snubla utafor 16-meteren.

Vi vurderte å skrive litt om dommer Stig Rune Krokdal.

Vi vurderte å skrive at Stig Inge Bjørnebye, han kommer vi forresten tilbake til, for noen uker siden klaget over at en av Starts brasilianere ble sparka ned 28 ganger i løpet av kampen, og at dommer Krokdalen så gjennom fingrene med hver eneste takling.

Vi vurderte å skrive at Bodø/Glimts Runar Berg i august 2005 gikk knallhardt ut mot Krokdalen, etter at han fikk gult kort. Til pressen sa han.

- Jeg hadde nettopp slått Håvard Sakariassen igjennom, vi fikk en overgang som kunne ende i mål, og jeg løp etter inn mot boksen. I løpsduellen holdt Helge Haugen meg igjen. Jeg tok tak i ham igjen - og så falt vi, forklarte Runar Berg etterpå.

- For det første foregikk duellen under et farlig angrep for oss. For det andre var det han som tok tak i meg og sperret først. For det tredje var vi så langt unna ballen at det som skjedde ikke hadde innvirkning på spillet. Dette var rett og slett dårlig gjort, raste Berg videre.


Jepp.

Vi vurderte også å skrive at han havna i småtrøbbel da han overså at Hannes Sigurdsson slo ned Frode Kippe med albuen. Han la seg riktignok flat etterpå:

- Jeg legger meg flat. Det skulle vært rødt. Jeg er ydmyk på den, sa Kroken.


Vi vurderte å skrive at han et år tidligere ikke var like ydmyk. Krokdal dømte straffespark til Bodø/Glimt på overtid i kampen mot Brann i 2004 - og supporterne raste. Det gjør de jo ofte, disse bergenserne, men denne gangen hadde de kanskje grunn til det.

- En liten førjulspresang, innrømmet Runar Berg etter kampen.

Mons Ivar Mjelde troppet sammen med Ragnvald Soma opp i dommergarderoben etter kampen. Etterpå sa Mjelde:

- Jeg så situasjonen godt. Ragnvald Soma hadde et klokkereint treff på ballen. Før du dømmer en avgjørende straffe på overtid, skal du være 100 prosent sikker. Det kan ikke Krokdal ha vært. Spillerne mine er rystet. Sjøl har jeg ikke ord.

Krokdal sjøl stod på sitt. Etter at han hadde sett Soma ta ballen i taklingen på TV, var han faktisk enda  mer overbevist om at han hadde dømt rett.


Tekstmeldingen «Du skal dø i helvete» tikket inn på SMS til ham etterpå. «Kok i drit» var en annen variant, «Er du blind, svaksynt eller bare dum i hodet» var en tredje. 
- Definitivt det verste jeg har opplevd som dommer, sa Krokdal sjøl.  


Vi vurderte også å skrive at vi har hørt at han har blitt satt ned, at han ikke får dømme i eliteserien lenger. Men det veit vi ikke om stemmer, altså.

Alt dette vurderte vi. Men vi droppa det. I stedet har vi bestemt oss for å servere dere denne anekdoten, som kanskje burde vært i kategorien «Livet generelt»:

Barney - KIL-bloggens AKAN-representant - satt på bussen i hovedstaden denne uka. På setet ved siden av ham satt en jente i 20-åra. Hun snakket i mobilen. Om løst og fast. Så sa hun plutselig.

- Og Lågen har blitt skikkelig høy nå, går over sine bredder.

Barney fikk det med seg. Han hadde også fått med seg at broene i Kongsberg var stengt og at det så relativt dramatisk ut. Da fortsatte jenta:

- Vi får håpe det går bra med Elverum, da. Men det går kanskje ikke utover Elverum at Lågen flommer over ved Kongsvinger?

Barney hadde ikke hjerte til å forklare jenta litt enkel geografi. For vi nekter å tro at Numedalslågen nå renner forbi Gjemselund. Vi har i hvert fall ikke sett'n.

Vi lover å komme tilbake med en mer fotballfaglig orientert oppsummering av den første halvdelen av sesongen. Kanskje noe om hvor gode svenskene og semisvensken (fra Eidskogen) har vært også.


Skader og slitasje

Skader og slitasje gir oss litt av hvert å gruble på.

Homer tar ut laget
Hodebry, nok en gang. 

I fjor klarte Sparta, denne historieløse sammenslåingsklubben, å rane KIL for seks poeng. Det kan vi ikke tillate i år. Men med skader på Conny M, Terminator og Pelu, ifølge kil.no, og BKI tilbake i Lyn, gir dette laguttaket både oss og helt sikkert Thomas B. noen utfordringer.

Vi tror Conny blir lappet sammen og meldt kampklar. Konkurransen fra Alex den unge er for liten til at Conny vil bli spart. Hvis Kris ikke blir klar, noe vi egentlig håper han blir, ønsker vi oss Førsund ned i midtforsvaret, JNG ut på backen og Kamarker'n over på venstre. Han trenger uansett å få litt kamptrening der med tanke på Kris' kommende suspensjoner.

Det gir muligheten til å sette inn de unge KIL-veteranene Fremming og Stormoen på midten. Vi trenger litt god, gammaldags innsats for laget nå, og det tror vi Lars Erik og Harald vil levere. Berg Hansen håper vi leverer en banens beste-prestasjon igjen. Dermed bestiller vi:

Conny M - JNG, Bauta-Ryen, Disco, Kamark - Fremming, Stormoen, Berg Hansen - Syllingen, Samuels, Torper'n.

Og gjerne litt haraball.

Av og til er to ord nok

Disse skribleriene må ikke bli forvekslet med Hvor er han nå?-spalta.

Riseth'n
Husker dere denne mannen? Det gjør vi også.

For vi vet at våre svært oppegående lesere vet hvor Vidar Riseth befinner seg om dagen. Han er i midtforsvaret til Rosenborg, de gangene han er skadefri.

Dette handler om en gammel sak. Vi beklager sendrektigheten. Men til saken:

Dagens Nærlingslivs lørdagsmagasin skrev for noen uker siden om historiker Espen Andersens doktorgrad om da fotballen kom til Norge. For å si det kort: Dette er godt lesestoff. Vi gir et kjapt resymé av historien, sakset fra avisa:

«Christiania Footballclub var Norges første klubb, etablert av kontorsjef Salvesen og kandidat Dahl, som hadde returnert fra studier i England».

Videre heter det at Andersen har sporet opp 181 av landets første toppspillere.

«Sønner av grosserere, bryggerieiere, disponenter, overretsagførere, sagbrugseiere, byråsjefer, sæbefabrikkbestyrere. Mange fra hjem med tjenerstab. Hjem med gode adresser.
- Tjenestepiketettheten var stor i spillernes hjem. Det fantes ingen bondesønner, ingen arbeiderbarn, men på Lyn fant jeg en sønn av en fraskilt «Blomsterhandlerske», sier Andresen».


Og videre i samme stil:

«God takt og tone gjaldt slett ikke bare før og etter kamp. Også under kampens gang ble det stilt klare krav til god etikette.
- Det var ikke tilstrekkelig å avstå fra brutalitet, det var også forventet at en fotballspiller fremsto som disiplinert og dannet, sier Andersen.
Spillerne skulle bistå dommeren, ikke «skraale op paa pøbelmaner», slik det ble skrevet i bladet Sport i 1908. Det gjorde et «græsselig daarlig indtryk» overfor tilskuerne».


Dagens Næringsliv avslutter saken med å konkludere: «Men noe gikk galt».

De fortsetter: «Hvordan ser det ut i dag? Et landslag berømt for nettopp sine høye, lange spark, selv om få lenger kaller det «publikumsspark». Vidar Riseth? Det gamle storlaget Odd på sisteplass. Publikum med hatter som klapper hvis man trekker i et snøre under haken».


Sjelden har to ord og et lite spørsmålstegn sagt mer. Vi savner for vår del den unge Vidar Riseth i KIL-drakta.


Og vi som var så lei av tap

I dag: Delvis irrelevante betraktninger for å få opp humøret.


Notodden feirer
Roy Holth sa i fantastiske «Gjemselund Gråter»: «Etterpå var det feiring på Taverna med lettøl og rekesmørbrød». Vi vet at Notodden er stinne av gryn og tror kvinnen på bildet overfor nok er en mer naturlig del av feiringen av en cupseier på Notodden enn lettøl og rekesmørbrød.

Så var vi ute av cupen. Ingen overraskelse, kanskje, KIL har aldri vært noe solid cuplag. Referatene finner du som vanlig her og her.

Vi er selvsagt litt nedstemte, og satser derfor på noen bemerkninger av den lettere sorten for å få opp humøret:

Denne skrivefeilen fra www.kil.no er skikkelig fin: «...og plutselig var Sylling Olsen alene ned keeper på bakerste». Ned med keeper'n!

Vi lar oss også sjarmere av overskriften i Glåmdalen: Utslitt og utslått.

Vi skulle selvsagt ønske at den ikke handlet om verdens beste lag i røde drakter fra Sør-Hedmark, men vi koser oss når det slås til med nærmest litterære overskrifter. Vi begynte nesten å tenke på boka «Kjøpt og underbetalt». Vi vet forresten godt at Notodden kjøper og kjøper og kjøper, men underbetaling tror vi ikke de driver med. Quiz: Hvilken annen faglitterær bok er det mulig å få assosiasjoner til av denne overskriften. Svar i kommentarfeltet.

Sist, men ikke minst gleder vi oss over Nybergsund og humrer litt over Fredrikstads Agim Shabani. Vi setter over til dagens mest patriotriske medium: Ostlendingen.no.

Laget mot Notodden #2

KIL er som vi alle vet ikke verdens beste cuplag. Kan det snu i år?

Kjetil Holta
Notodden-investor Kjetil Holta grøsser bare han tenker på John Pelus fart, finter og teknikk. Vi mener derfor at Pelu må inn fra start på høyrekanten.

Det er klart for nok en cupkamp. Denne gangen mot pengesterke og historieløse Notodden, som vi allerede har banket i en relativt sjelden hjemmeseier. Supporterklubbsjef Raggen har her redegjort for hvordan man kommer seg dit. Dermed regner vi med at både John Pelu og Magnus Sylling Olsen finner fram, og siden de begge er skadefrie, setter vi begge inn på laget fra start.

I tillegg vil vi spare to spillere som har gjort det bra i de siste kampene, Kamark og Torper'n, og som kan hviles for å heller være klare mot Sparta til helga. Det gir muligheten for førstelagsspill for Fremming - en av våre store favoritter som har fått ufortjent lite spilletid i det siste - og Stormoen, som kan få muligheten til å fortsette å spille seg i form.

Dermed ønsker vi oss dette laget:

Conny M - JNG, Disco-Arnar, Ryen, Kris - Fremming, Stormoen, Berg Hansen - Pelu, Samuel, Sylling.

Vi ønsker oss i tillegg et innhopp og mye spilletid for Petter Linstad og gjerne også Silkefot-Holtet og unge Fredrik Nilsen.

Hvordan ligger vi egentlig an?

Vi veit dere har lengta etter det: Litt tallnerding.

Matte-Homer
KIL-bloggens statistikkansvarlig slapper av i Super-Pelu-trøya etter ukas mest utfordrende oppgave: Å sjekke hvordan KIL ligger an i forhold til det berømte skjemaet.

En kjapp titt på tabellen viser at vi nå ligger på en 10. plass. Det er noen hakk under vårt forhåndstips, og noen hakk over Ivar Hoffs «grundig funderte» tips.

Men hvordan ligger vi egentlig an? Selv om en fotballtabell aldri lyver, så er det viktig å ta hensyn til hvilke lag en faktisk har spilt mot, og hvem det gjenstår å møte. Heldigvis har vi dette skjemaet vårt.

En kjapp titt på det, viser at vi nå ligger to poeng etter, men at vi vil ligge likt med skjemaet til 45 poeng hvis vi slår Sparta borte.

Så da kan vi vel bare bestille den andre seieren mot et Østfolds-lag på rad?

Vel vant særpingene 3-1 borte mot Skeid sist, men resultatene i resten av sesongen bør ikke være avskrekkende. Men vi husker med gru 3-0-tapet for to år siden, og vil komme tilbake med vårt lagtips for å gi vårt bidrag til å forhindre en liknende seanse.

Men nå: De kalde, harde skjema-fakta:

Motstander (hjemme/borte) poeng/skjema (differanse)

MK (b) 0/1 (-1)

HamKam (h) 0/1 (-2)

Skeid (b) 3/1 (=)
Notodden (h) 3/3 (=)
Glimt (h) 0/1 (-1)
Tromsdalen (b) 1/1 (-1)
Haugesund (h) 0/3 (-4)
Molde (b) 3/0 (-1)
Bryne (h) 1/1 (-1)
Raufoss (b) 3/1 (+1)
Løv-Ham (h) 0/3 (-2)
Sogndal (b) 0/0 (-2)
Moss (h) 3/3 (-2)

= 17/19 (-2)

Resten av sesongen:
Sparta (b) x/1
Hønefoss (h) x/3
MK (h) x/3
Ham-Kam (b) x/0
Skeid (h) x/3
Notodden (b) x/1
Glimt (b) x/0
Tromsdalen (h) x/3
Haugesund (b) x/1
Molde (h) x/1
Bryne (b) x/0
Raufoss (h) x/3
Løv-Ham (b) x/1
Sogndal (h) x/3
Moss (b) x/0
Sparta (h) x/3
Hønefoss (b) x/0

= x/45


Gi meg en K for Krzysztof!

For en deilig seier. Og så deilig det er at vår hardtarbeidende venstreback endelig får noen fortjente minutter i rampelyset.

Kris på sykkel
Etter kampen og straffemålet cruiset Kris Smolinski hjem til familien.

Seiere mot antatte topplag smaker alltid bra. Spesielt når de kommer etter to horrible tap. Livet er igjen litt lysere.

Vi gleder oss over en hel rekke ting. Men først vil vi stemme i en K for Krzysztof. Vi har kjent det på oss hele tiden at Krzysztof Smolinski ville være en supertilgang for KIL. Allerede 22. februar i år skrev vi at vi hadde stor tro på KILs nye polske back. Da visste vi ikke annet om han enn at han drev den berømte arkitektvirksomheten i Zakopane på si', og at KIL fant ham med litt real nettsøking. Senere fant vi også hans onkel. Og Kris har ikke gjort våre tips til skamme. Kamp etter kamp har han levert strålende venstrebackhåndverk. Det er lite som varmer et supporterhjerte så mye som knallharde taklinger og en oppofrende spillestil som vi har fått se Kris levere. Det er ikke tilfeldig at han kalles Terminator.

Som svar på det solide spillet har han fått noen klassiske takkeklappsalver fra de sittende på sittetribunen, og et og annet prøvende «Krzysztof, klapp-klapp-klapp, Krzysztof» fra de stående på samme tribune. Men han har likevel vært en unsung hero, i hvert fall andre steder enn her på bloggen. Venstrebacker får liksom ikke så mye oppmerksomheter som spillerne lenger fram på banen. Men i går tok han et fortjent skritt inn i rampelyset.

Etter noen stygge straffebommer fra lagkameratene tidligere i sesongen, fikk han muligheten fra det berømte 11-metersmerke. Og tok vare på den med en nødvendig kynisme slik bare østeuropeiske idrettsutøvere kan. 1-0 til KIL, Krzysztofs første mål. Etterpå ble han til og med intervjuet av Radio Kongsvinger. Glomdalen.no skrev av radiosnutten.

Vi jubler med KIL og Kris. Og de bitre tapene er nesten glemt.


Popcorn-keeper?

Huttetu: VG slår opp vår spalte «Hvor er han nå?»!


image164
Nyfriserte og lykkelige!

Verdens Gang har i dag valgt å bruke store deler av forsida til en kar vi KIL-supportere har hatt mange hyggelige stunder med. Det er ikke akkurat de gamle fantomredningene som er bakgrunnen for den oppsiktsvekkende forsida, det er at godeste Ole Arvid Pettersen Langnes har funnet kjærligheten med den 13 år eldre Inger Ellen Nicolaisen. Selveste Nikita-gründeren og Norges Donald Trumph.


Det er i utgangspunktet bare å si: Gratiss, Ole Arvid! Det er alltid vakkert med søt kjærlighet, spesielt når den presenteres med reale fargebilder i en tabloidavis!


Vi aner ingenting om bakgrunnen for det kommende giftemålet utover det som står i morgendagens fiskepapir, men vi er allikevel frekke nok til å komme med noen assosiasjoner.


Nicolaisen er kjent som en av Norges beste forretningskvinner. På dette området må vi anta at motsetninger tiltrekker hverandre, da vi med gru husker Langnes sin korte periode som spillende daglig leder i KIL.


Alle forhold kan dessuten, til en viss grad, forklares med bytteteori. Hva bytter så Langnesen til seg? Vi husker en artig sak i Dagens Nærlingsliv om unge, pene jenter som hang rundt pengesterke menn på ulike utesteder i Oslo. Good time girls, ble de kalt. Eller Popcorn-jenter, som en teppeselger kalte dem. Vi humra litt den gang. Vi aner selvsagt ikke om Lagnes er en popcorn-keeper. Kanskje er han bare ute etter en hårklipp?


Ellers håper vi forholdet blir like bra som Langnes var reaksjonssterk på streken, og at dagene med tilbakespill langs bakken blir så få som mulig.


Laget mot Moss

Da er det på'n igjen. Er vi så langt nede at det bare kan gå én vei?

Skeptisk
Hm.

Noen fattige, men muligens trøstende perspektiver fra forrige runde:
Ingen ble imponert over KIL i hjemmetapet mot Løv-Ham. Men kanskje er Løv-Ham mye bedre enn vi har våget å innse? Bodø/Glimt kollapset fullstendig på onsdag. Opprykksfavoritter kan også gå på en smell i blant, men det er spesielt å gjøre det med 0-4 mot en antatt nedrykkskandidat. Løv-Ham seiler altså opp som en av sesongens store Adecco-overraskelser. Sikkert takket være Mr. Amundsen.

Nøkternt forventet er Sogndal borte normalt en kamp vi ikke kan regne med poengfangst fra heller. I henhold til vårt skjema (som vi nå ligger to poeng bak), var det en nullpoengskamp. Problemet er selvsagt at vi taper så mye som 0-3, som er skadelig for både selvtillit og omdømme. Vi kan ikke si noe på laguttaket heller, Thomas Berntsen plukket for andre serierunde på rad ut akkurat den startoppstillingen vi foreskrev.

 

Vi orker ikke å dvele så mye mer ved det vi ­- inspirert av Peter SamuelssonKIL.no - velger å kalle en Brian Badtrip, men ser heller fram til kampen mot pølse-i-vaffel-gjengen i gult.

 

For spørsmålet er nå om laget og Berntsen klarer å løfte seg igjen og fjerne all tvil om kvaliteten på KIL anno 2007. Det har gått så mye opp og ned at det ikke lenger er mulig å si om vi er dårlige men har hatt god flaks i en del kamper, eller om vi egentlig er et bra lag med litt for mange arbeidsulykker på samvittigheten. Vi er fortsatt betingede optimister og håper på det siste, men er helt på linje med Supporter-Karlsen som mente at de neste kampene (Sparta borte, Hønefoss og MK hjemme) blir den virkelige testen på om vi er genuine middelhavsfarere på vei mot øvre halvdel, eller et lag som må passe oss for den vonde streken på nedre halvdel.

 

Vi vet ikke om Pelu og Sylling blir klare til dyst mot Moss, så vi setter opp laget uten dem, men de må gjerne skli rett inn hvis de er skadefrie:

Conny M. - JNG, Ryen, Førsund, Kris - Torp, Stormoen, ØBH - Pat, Peter S., BKI.


Laget mot Sogndal

Bortekamper pleier i hvert fall å gå bra. Saft suse, som det heter i Donald.

Stao nao pao
Saft og vann, kan gå an.

Vi regner dagens kamp i Sogndal som en ren formalitet, her er det bare å gå ut i det etter hvert klassiske 4-2-1-3-systemet og hente tre poeng. Ikke minst som kompensasjon for søndagens hjemmetap mot Løv-Ham. Super-Pelu og Jeger-Sylling er fortsatt ute, og av moralske hensyn bør det gjøres en og annen justering på startelleveren i forhold til hvem som begynte sist.

Vi nominerer disse, og vil selvsagt ha innpå Lindau når ledelsen er sikret og vi skal ro seieren i land:

Conny M - Kamark, Ryen, JNG, Kris - Førsund, Stormoen - Ørjan BH - Torp, Peter S, BKI.

Et par dager derpå

Vi har tenkt mye på hva som egentlig er problemet.

Homer
En enkel sjel.

KIL - Løv-Ham 0-1 er et resultat som gjør det vondt å være KIL-fan. Så vondt at vi ikke helt visste hva vi skulle skrive søndag kveld. Ikke i går heller, for den saks skyld. Vi orker ikke å mene så mye om kampen heller, Carl Erik Torp beskrev det som flaut på KIL.no, og mer enn det trengs egentlig ikke å bli sagt. Vi har i stedet vært i tenkeboksen og prøvd å finne meningen med livet, eller i hvert fall meningen med å vinne hjemmekamper.

Isolert sett kunne et snaut hjemmetap mot Løv-Ham vært til å leve med. Men her snakker vi om et drøyt måned langt, fire kampers hjemmebanemareritt: ett poeng og målforskjell 1-7 på fire kamper.

Samlet hjemmestatistikk for året er:
1-1-4    3-9    4
Tilsvarende bortestatistikk er:
3-1-1   11-7   10

Mye fornuftig har vært skrevet om presshøyde, langballer, aggresivitet og liknende på kilsk.com-forumet. Det er opplagt at KIL sliter med å føre eget spill denne sesongen, og da må vi se bort i fra kamper mot svake cupmotstandere. Det er like opplagt at vi er svært på hugget, målfarlige og smarte defensivt mot gode motstandere som selv skal føre spillet. Bortelaget KIL ville slått hjemmelaget KIL med 2-0 eller mer. Hvis KIL er så gode som bortestatistikken tilsier, skulle vi ligget og knivet om kvalikplassen nå.

Vi tror ikke det er noe i veien med stallen, snarere tvert i mot. Vi sitter med følelsen at dette er en av KILs bedre årganger på ganske lenge, selv uten å regne med våre innlånte gutter. Vi tror John Pelu er en svært viktig spiller, men han alene kan ikke være hele forskjellen på et godt og et dårlig KIL-lag. Vi tror det dreier seg om en kombinasjon av mangel på taktisk fleksibilitet, mental omstillingsevne og fortsatt manglende samspilthet - 12 av 23 spillere i troppen er nye av året.

Før Løv-Ham-kampen bestilte vi litt kamikazefotball innledningsvis, stormløp og vill skyting. Om ikke annet så for å ryste motstanderne, bringe dem i ubalanse, la dem kjenne litt på frykten for å tape. Hvis usikkerheten brer seg, er det lettere å score. Hvilket KIL beviser med å få mål i mot seg rett før pause, da frykten for ikke å vinne, nå igjen, skaper ubalanse og rot hjemover.

Akkurat nå vet alle motstandere at det faktisk kan være gode poengmuligheter på Gjemselund, bare man er tålmodige og lar hjemmelaget mørne av frustrasjon. Lavt press, kynisk mentalitet og en giftig spiss er nok. Som vi poengterte på forhånd, og som Løv-Ham beviste på søndag.

Usikkerheten og frustrasjonen som spres blant spillerne når KIL spiller på Gjemselund kan muligens forklares av nerver og et forventningspress om å prestere foran hjemmepublikum. Men umiddelbart virker dette uforståelig, da KIL som oftest spiller for under 1000 tilskuere, og da disse igjen lager lite trøkk på tribunen. Det er da mer nærliggende å tenke at spillerne i stedet skulle mangle motivasjon til å gi alt. Likevel er det, når vi berører den mentale biten og ikke den taktiske, den forknytte prestasjonsangsten og ikke manglende motivasjon som forklarer KILs elendige hjemmestatistikk så langt i sesongen. Uten at Homer, Barney eller Lenny skal skryte på seg å ha spilt foran et brukbart knippe med tilskuere på Gjemselund, kan det faktisk virke som den ofte svært sure, bitende og negative murringen blant mange på Gjemselund faktisk når fram til spillerne, og at den kanskje oppfattes som verre enn støyen fra 10.213 tilskuere.

Den fotballfaglige og den taktiske fleksibiliteten er trenerens ansvar, selvsagt. Justering av presshøyden, foretrukne angrepsmønstre, defensiv sikring kontra offensiv risiko, alle disse tingene. Men det er også like fordømt spillernes ansvar, på den måten at en treners taktiske angivelser i utgangspunktet pleier å være scenariobasert: hvis Løv-Ham spiller slik, må vi spille slik. Hvis det ikke funker, må vi gjøre noe annet. Og det kan spillerne gjøre noe med helt av seg selv, kaptein bør ha fullmakt til å ta et slikt grep, og kommunisere tilbake til treneren på benken at nå må strategien revurderes.

Slik vi ser det, går KIL på banen med et fastlagt spillmønster som sikkert virker som en god og gjennomtenkt idé på spillermøtet før kampen, men som nesten hver gang har vist seg å ikke fungere fra start. Når dette gjentar seg fra kamp til kamp, går det på selvtilliten og den mentale tryggheten løs. Vet vi egentlig hva vi gjør? Og hvorfor gjør vi det?

Derfor savner vi nettopp taktisk fleksibilitet, evnen til å komme på banen og overraske, evnen til å være på banen og bytte til et nytt spillmønster instinktivt når det gamle ikke funker. Det er trenerens ansvar, men det må drilles inn av spillerne på trening, og ledes og gjennomføres ute på banen av spillernee som har den høyest utviklede taktiske og mentale teften. Det burde ikke være noe i veien for at Harald Stormoen, Kai Olav Ryen eller Conny Månsson ser problemer og effektuerer en ny stil i samråd med Thomas B., så lenge Thomas B. legger til rette for det.

Akkurat nå ser det ikke ut til at vi vil spille annet enn litt knølete og tilfeldig hjemme på Gjemselund. Vi har fart og ferdigheter i dette laget som burde gi mer eller mindre haraball mot i hvert fall halvparten av motstanderne våre i 1. divisjon. Vi trenger ikke festfotball hver gang, vi er i stand til å nyte en kynisk og knapp seier, og mer storforlangende enn det er vi ikke.

Laget mot Løv-Ham

Jeger'n og Super-Pelu rekker neppe kampstart i dag. Men ikke av trafikale årsaker denne gangen.

Thomas B. nipper litt til laguttaket
Thomas Berntsen feirer enda et klokt laguttak fra KIL-bloggen.

Skader på to såpass sentrale offensive spillere vil merkes og er streken i regningen når vi her tar ut våre foretrukne elleve mot bydelslaget fra Bergen. Derimot skal både Harald Stormoen og Ørjan Berg Hansen være helt friske, hvilket medfører noe av et luksusproblem på midtbanen.

Cupkampen mot Pors gikk som en drøm tidligere i uka. I dag skal selvtilliten vi bygget opp i onsdagens haraball omsettes i sårt tiltrengt hjemmedominans mot en langt mer kompetent og motstandsdyktig Adecco-kollega. Ikke at vi har så mye pent å si om Løv-Ham, men de kan utvilsomt gjøre livet surt for KIL med kontringer og klassisk bortelagskynisme - akkurat det vi har slitt med å takle på Gjemselund tidligere denne sesongen. Vi tror derfor det kan være bra å banke inn en kjapp scoring, og anbefaler stormløptaktikk, høyt tempo og mange avslutninger innledningsvis. Det vil kreve løpsstyrke, presisjon og tro på egne ferdigheter, og dette vil prege vårt forslag til startoppstilling.

Kjetil Kamark hadde ikke sin beste dag på jobben mot Pors («Kjetil Kamark var den farligste spilleren jeg hadde mot meg i dag», som Conny M. uttalte til KIL.no etter kampen), men siden Ryen og JNG har satt seg som stopperpar og Disco-Arnar har gjort en utmerket midtbanejobb - senest to assists mot Pors - holder vi på den etablerte bakre fireren. Utfordringen er å få plass til opptil flere gode spillere på midten. Vi velger derfor i utgangspunktet en 4-4-1-1-formasjon (som lett kan justeres til en mer tradisjonell 4-3-3) med The Peters på topp: Lindau i en hengende rolle langt framme, og den scoringskåte Samuelsson på topp. Vi hater å sette opp et lag uten Fremming fra start, men hans energi og kampvilje må gjerne benyttes utover i kampen sammen med innhopp fra Pat og ØBH, og effektiviseres gjennom eventuelle systemjusteringer underveis. Vi ber ikke om haraball, men vi ber om tre poeng.

4-4-1-1: Conny M. - Kamark, Ryen, JNG, Kris - Torp, Stormoen, Førsund, BKI - Peter L - Peter S.

20 spørsmål til Arnar

Han har kanskje mye hår, men ellers er Arnar Førsund en mann av få, men poengterte ord.
Kul trøye, feil farge
Vi glemte dessverre å spørre Disco-Arnar hvor man får tak i denne trøya. Og selvsagt om den finnes i rød utgave.

Da vi sendte avgårde 20 spørsmål til vår innleide stopper- og midtbanekjempe Arnar Førsund her om dagen, tydet alt på at han skulle forlate oss etter helga. Noen av spørsmålene har derfor et litt gråtkvalt og oppgitt farvelpreg over seg. Nå er det blitt klart at han blir i KIL i hvert fall fram til sommerpausen, og ingenting gleder oss mer!

1. Aller først, så vi har det helt på det tørre: Du har vel ikke tatt deg nær av våre Disco-Arnar-illustrasjoner? 

- Jeg føler meg beæret over deres gode sammenligninger med Disco-Stu.

2. Fint. Nå lurer vi rett og slett på: Hvaskjera? Det ser ut til at du dessverre, for oss i hvert fall, returnerer til Vålerenga kontra å forlenge KIL-utlånet ytterligere. Eller er det håp om at du kan bli i KIL?

- Som dere kanskje har fått med dere, så blir jeg i KIL fram til ferien og er godt fornøyd med det.

3. Hva tenker du om å gå tilbake til Vålerenga på dette tidspunktet i sesongen? Er sjansene større for å få spille nå enn før du dro til KIL?

- I og med at de lånte meg ut igjen, så var nok ikke sjansene store for spilletid, nei.

4. Hva sa Mjøndalen-entusiasten BKI etter at Vålerenga holdt på å gå på en cupskrell mot bruntrøyene på onsdag?
- Stakkars Bjarne visste ikke hvor han skulle gjøre av seg da Mjøndalen gikk opp til 2-0. Han smilte fra øre til øre og var umulig å få kontakt med i noen minutter. 


5. Hvordan var det å komme til Kongsvinger? Hva tenkte du da avtalen var i boks: om byen, om laget og om din egen karriere?

- Jeg var godt fornøyd med å komme hit. Visste veldig lite om hva jeg kom til, men det løser seg alltid for snille gutter :)

6. Har du fått mye pes fra Vålerenga-fans som mener det er helt uhørt å hjelpe XXX, som de kaller oss på grunn av noe papirrot i Valle-brakkene på 90-tallet?
- Det har det blitt lite av.

7. Du er leiesoldat. Vi setter derfor veldig pris på måten du kjemper for Kongsvinger på, skulle tro du hadde skrevet livstidskontrakt rent innsatsmessig. Tusen takk. Men hvordan er det egentlig å spille i en klubb på lån?
- Det er litt annerledes enn å være i en klubb man er eid av, fordi framtiden er meget usikker.

8. Hvis du skal evaluere tiden i KIL både for deg personlig og for laget, hvordan vil du oppsummere?
- Mesterlig :)

9. Du har de siste kampene spilt på midtbanen. Hvordan trives du med det, kontra å være midtstopper?
- Jeg trives meget godt på midten, og håper det kan hjelpe meg på veien til å bli en mesterlig midtstopper.

10. I forlengelsen av forrige spørsmål: Er 4-2-1-3-formasjon som Thomas B. har flørtet litt med i det siste et optimalt system for dine kvaliteter? Kan det være noe å tenke på for Petter M. også, når han får deg tilbake?
- Tror nok det må 20 midtbanespillere på skadelisten før jeg får tillit der i VIF.

11. Kai Olav Ryen har skyhøy stjerne her på bloggen. I tillegg til mange gode kvaliteter, er han sannsynligvis også Norges eneste sympatiske eiendomsmegler. Hvordan er han å spille med bak der?
- Det er meget behagelig å spille med Kaizer.

12. Vi har tidligere skrevet at du minner om en ung Brede Hangeland. Vi tenkte da på høyden, at begge kan spille stopper og på midtbanen, og at dere begge er taklingssterke og har en fin ro med ballen. Hva synes du om den sammenlikningen?
- Jeg er Dan Eggen opp av dage. Ferdig med den saken :)

13. Vi kunne ikke unngå å legge merke til at du i et intervju på KIL.no sa at du hater HamKam. Kan du utdype litt?
- Det er en forferdelig klubb :)

14. Fikk du med deg Levi Henriksens utspill om den manglende lokale oppslutningen om KIL i lokalavisa Glåmdalen her om dagen? Hvordan synes du stemningen er i byen og rundt laget, sammenliknet med det du er vant til fra før, som i Ørn og Sandefjord? Tar spillerne seg nær av glisne tribuner?
- Det er klart at det er artigere med fullsatte tribuner, men det er bedre med lite tilskuere enn ingen tilskuere.

15. Vi anbefaler Levis bøker på det varmeste. Han har forresten skrevet teksten til den KIL-sangen som spilles før hver kamp på Gjemselund. Visste du det?

- Det var jeg ei klar over.

16. Apropos sanger: På Facebook-profilen din ser vi at du er glad i musikk. Hva spilles mest på iPod'en for tiden? Blir det mye musikkprat med Fremming? Spiller han mandolin i garderoben?
- Det går mye i Clap Your Hands Say Yeah og Modest Mouse. Pluss, pluss...


17. Har du noen andre herlige hemmeligheter fra KIL-garderoben du kan dele med oss, nå som du uansett skal slutte og det blir vanskeligere med represalier fra de andre i spillergruppa? Er det noen som gjøgler og irriterer dere andre med barnsligheter som fiseleker, eller noen poetiske sjeler som proklamerer dikt i dusjen etter kamp?

(Ikke noe svar)
 

18. Kan du avsløre et internt kallenavn eller to? Kaller dere Kris S. for Terminator som oss, Stormoen for Solan, Sylling Olsen for Jeger'n også videre? Og ikke minst: Har noen av spillerne plukket opp «Disco-Arnar»?
- Torpedo, Kylling, Terminator, Kaizer, Bjørn Borg...

19. Vi kommer ikke utenom det fantastiske håret ditt. Levi Henriksen mente til og med den hadde noe Alan Sunderlandsk over seg. Hva er hemmeligheten? Er det naturlig, eller eier du en krølltang? Lar du det gro til, eller har du en fast frisør? Hva med hårprodukter?
- Det er ekte saker. Har ikke klipt meg på ett år nå...


20. Kan du ikke være så snill og skrive under en to-tre års kontrakt med KIL 'a? På forhånd takk.
- Planlegger livstidskontrakt :)


Den vanskelige tredjerunden?

Notodden borte i 3. runde. Bør vi juble eller gråte?

Sgt. Petter Linstads Lonely Darts Club Band
Ved en lei forglemmelse klarte vi å la være å publisere dette lagbildet ved 40-årsjubileet for «Sgt. Pepper» forleden. Vi gjør det nå, selv om linken til Notodden, cupen og bluesfestival er syltynn.

Instinktivt jublet vi. Notodden har virkelig the blues for tiden. Tapet mot KIL på Gjemselund satte en stopper for deres rekke av ubeseirede kamper (ikke like lang som KILs herlige fra 2003, men imponerende uansett), og siden har det gått skikkelig dårlig. Det som kunne være en mulig outsiderkandidat før sesongen, har heller vist nedrykkstendenser - et forventningsspenn vi skisserte allerede i slutten av mars.

Men er det så gunstig å møte Notodden i cupen akkurat nå? Det er her vi må ty til en av fotballens aller kjedeligste klisjeer: cup er cup. Cupkamper er som skapt for kjerringsnuing. Mental innstilling betyr alt. Ingen har tapt på forhånd, bare se på Tønsberg mot Sandefjord, og de herlige KIL/Hemne, som nesten slo ut RBK i går. Hva som skjedde på Gjemselund tidligere i år har ingenting å si. Og mye kan skje i løpet av de to neste ukene, med hensyn til formutvikling, skader, bortfall av lånte spillere osv.

Vi er mest av alt glade for at det ikke ble et tippeligalag - vi tar gjerne Vålerenga på Gjemselund i 4. runde - og hadde selvsagt ikke våget å håpe på å bli satt opp mot noe 2. divisjonslag, selv om det hadde vært en sann fornøyelse å slå ut HamKam-dödarna Bærum. Notodden er slik sett en grei motstander, like bra som noen andre Adecco-kolleger.

Vi kommer vel ut av denne drøftingen som betingede optimister, og regner med at KIL vedlikeholder formen og setter pengelaget på plass - igjen.


Kammasutra* og haraball

Haraball mot Pors: Et vendepunkt på Gjemselund?

Vi stilte spørsmålet før i dag: Bør vi gå for haraball og målkalas for selvtillitens skyld, eller gi en unggutt eller to litt spilletid?

Thomas Berntsen gikk for det førstnevnte, uten at vi synes det gjorde noen verdens ting.

5-0 mot Pors uten å jobbe seg ihjel er tegn på maktdemonstrasjon. Det er kanskje ikke så interessant å være hypotetisk, men vi tror at når det gikk såpass lett for et toppet KIL-lag, så ville en ungguttmodifisert startoppstilling med all sannsynlig klart brasene de også. Men som sagt: vi spilte bare opp debatten, og syntes det hadde vært gøy å se the kids vise seg fram, men synes selvsagt det er minst like gøy med haraball.

Strekksjekk
Blir neppe mer enn en uke eller to ute med strekk etter denne behandlingen fra KILs egen Dr. Hibbert.

Strekken til Carl Carls... eh, vi mener John Pelu, er vi like spente på som alle andre. Hva skal vi si egentlig, annet enn at vi føler oss tryggest når han har ankommet stadion i god tid før kamp og spiller fra start? Ble jo ikke akkurat målfest da han sonet for gule kort mot Bryne heller. Vi ønsker meget helhjertet god bedring.

And in other news:

Ute nå!
Oops. Tape 0-2 borte mot Bærum med toppet lag. Au!

*Kammasutra er et av de beste forumdebattantnavnene vi kan huske å ha sett, særlig med tanke på dagens forsmedelige HamKam-tap mot det ikke spesielt formsterke 2. divisjonslaget Bærum. Kamptråden hos Kamma-fansens debattforum finner du her. Som vi sa i dette innlegget forrige uke: Er det ikke godt å ha noen å hate?

Og nå: Cup

Bør vi gå for haraball og målkalas for selvtillitens skyld, eller gi en unggutt eller to litt spilletid?

Pors
Porsfamilien består både av noe buskas og en nedadgående fotballklubb i 2. divisjon.

KIL mot Pors i cupen dag. Porsrane, som de muligens kalles (er det ikke slik de snakker der nede?), er i utgangspunktet en gammel kjenning fra siste års spill i 1. divisjon. Vi husker godt Pors-treneren som sånn passe langt ut i sesongen mente KIL var overvurdert det året vi fikk kvalik mot Glimt. Men i fjor rykket de ned, gitt, og akkurat som KIL i 2002 har de fått et hardt møte med den litt bredere fotballen i 2. divisjon.

Pors

Pors ligger nå på 8. plass i sin avdeling, hele 14 poeng bak tabelltopp Nybergsund. Våre gamle rivaler fra den herlige 2003-sesongen, Ull/Kisa, ligger forøvrig helt i bunnen av samme tabell. Vi skal ikke si så mye mer om Pors enn at de har noen voldsomt ambisiøse stadionplaner, tatt i betraktning hvor dårlig laget er akkurat nå. Og vi har tidligere fremhevet Nybergsunds Hai Lam og Sogndals Barry Kader som de kuleste navnene i fotball-Norge. Pors Grenlands Ædel Tverråen er ikke mye dårligere. Høres ut som en hittil ukjent kaffekoker i Flåklypa Tidende.

Men viktigere: Hvem bør spille for KIL?

Vi forutsetter at Magnus Sylling Olsen og Ørjan BH er uaktuelle pga skader. Vi er også av den oppfatning at KIL i en kamp som dette bør kunne gi egne, unge spillere sjansen og heller spare låneheltene BKI og Disco-F til helgas kamp mot Løv-Ham. Det antatt sterkeste laget vil være en sikker vei til seier, men på lengre sikt tror vi det kan lønne seg med litt rullering i denne kampen.

Derfor ønsker vi oss, i herlige 4-2-1-3: Conny M - Fredrik Nilsen, JNG, Odden, Terminator - Stormoen, Torp - Fremming - Pat, Peter L/Peter S, Pelu.

Om Peter L eller S starter, ser vi stort på. Er Lindau smådau i varmen, så bør vi satse på Samuelsson. I forsvaret ser vi for oss at Kamark og Ryen fortjener en liten pause, dette er gutter vi trenger å ha i god form i en lang periode. På midten bør Stormoen og Fremming få spilletid. Da kan Fremming få den mest offensive rollen. Ikke fordi vi tror han er en ny Totti i rommet mellom midtbanene og The Peters, men fordi vi tror han virkelig kan få brukt løpskraften sin der og bidra til brudd høyt i banen.

På midten satser vi på at Linstad kan få et innhopp, gjerne så han får spilt mer enn en halvtime. Leder vi komfortabelt, kan også Pelu tas av tidlig med tanke på kommende kamper. Da kan for eksempel Linstad komme inn, og Torp flyttes opp på kanten.


Hvem vil ikke fly med Air-Pelu?

Visste vi det ikke: John Pelu er faktisk Supermann.

Superpelu
En stor takk til KIL-bloggens hardtarbeidende grafikkavdeling for denne lekkerbiskenen.

John Pelu kommer i dag med en oppsiktsvekkende avsløring i Glåmdalen.

«Det er sånne løp jeg elsker, da jeg kan komme flygende bak backene», sa Pelu til lokalavisa.

Det faktum at KIL faktisk har hentet inn Supermann er gjemt overraskende langt ned i artikkelen. Men samtidig vet vi det jo fra før: John Pelu forholder seg ikke til de fysiske lovene på samme måte som oss vanlige dødlige. Det har vi både sett fra tribunen, divisjonens venstrebacker har smertlig fått merke det, og Oslo Taxi har notert det i en helt egen Pelu-post på 2007-regnskapet. Men hvorfor tar han egentlig taxi til kamp hvis han kan fly? Her kreves det gravende bloggjournalistikk. Vi kommer kanskje tilbake til saken.

P? Kongsvingermarken
Pelu øver seg på å komme flyvende inn bak forsvarslinja.

Fire mål på Raufoss er alltid nok

Vi minner om at Ivar Hoff spådde KIL-nedrykk og Raufoss-opprykk denne sesongen. He-he.

Pelu gjør opp regnskap
John Pelu teller opp etter Raufoss-kampen. To scoringer, samt den han la opp for Torp'ern.

Vi registrerer at one-liner-maskinen Ivar Hoff, nær sagt som vanlig, viser seg som en av landets aller mest pålitelige spåkoner. Hvordan et Raufoss-lag som lar John Pelu herje med seg på hjemmebane på den måten, skal kunne rykke opp til vår mest fornemme liga, krever utvilsomt halsbrekkende resonnementer av et kaliber som bare Hoffer'n er i stand til levere. Vi gleder oss til Glåmdalen tar en telefon og følger opp forsesongens spådom fra den anerkjente og joviale kvinnefotballkommentatoren.

Ellers registrerer vi at fire scoringer ser ut til å ha blitt en slags KIL-standard på Raufoss. Hvem glemmer vel denne?

Det ble litt mindre innhenting og litt mer kontrollering på Raufoss i dag, men vi velger å se formildende på at KIL slapp Raufoss inn i kampen mot slutten, så lenge Peter S. kom og spikret fast kistelokket. John Pelu ser forøvrig ut til å ha betalingsevnen i orden i forhold til hva han skylder etter Pelugate-skandalen. Og dette var en mann mange ønsket sparket ut av laget? Førsteomgangen på Raufoss må ha vært årets omgang for både Pelu og KIL.

At vi nok en gang løfter oss til fine høyder på bortebane er forsåvidt et interessant innspill i den pågående publikumsdebatten. Hva vi trenger nå, er en kamp á la Norge-Ungarn 4-0, for å skremme bort det lille hjemmebanekomplekset vi har sett denne sesongen, og reklamere litt for Gjemselund som et godt alternativ en søndag ettermiddag. Det er ingen enkle kamper osv., men Løv-Ham hjemme til helga - de ligger rett over nedrykksstreken og skal slås - må sies å være en utmerket anledning for en god gammeldags ihæljavardetharaballfemnulltilvinger.

Og til slutt: Sannelig er vi ikke ett poeng foran vårt ofte nevnte 45-poengsskjema, som vi sist redegjorde for her. Da bestilte vi i samme slengen en Raufoss-grusing. Og vi fikk som bestilt. Tusen takk.

Høy temperatur

KIL-bloggen har bevilget seg noen hete dager på Bæreia.

Homer på Bæreia
Homer og hans utkårede speider forgjeves etter Barney og Lenny, som begge skulle få skyss til Bæreia av Magnus Sylling Olsen.

Vi har hatt plenty o'kalde øl i kjølebagen, lest og diskutert Levi Henriksens salve i Glåmdalen her om dagen, og døset oss fram til det vi tror kan være en bra lagoppstilling mot Raufoss i morgen.

Når det gjelder Levi-saken (som vi håper vi sådde et frø til med dette intervjuet) så takker vi for anerkjennelsen den gir oss, og sier oss forøvrig enig i mye av det som står der.

Det går vel an å si det slik at KIL får det publikummet de fortjener. Siden det er mulig å samle over 5000 mennesker til 2. divisjonskamp, betyr vel det noe slik som at vingerspublikummet trenger entusiasme og en form for positiv temperatur rundt KIL for å gidde å la gressklipper være gressklipper en søndag ettermiddag. Det er mulig dette nærmer seg definisjonen på medgangssupportere, men å spille bra fotball på hjemmebane og vinne kamper (og møte opp til kamp, for den saks skyld)  kan kanskje være en idé å bygge videre på.

Noe ganske annet er rammen rundt kampene, eller et «what's in it for me?»-perspektiv i forhold til potensielle tilskuere. Det er ikke godt å si hvor mange idémøter de har hatt på KIL-kontoret når det gjelder hva som skal tilbys de som faktisk kjøper sesongkort. Det er for eksempel ikke nevneverdig penger å spare på å kjøpe billett til alle kampene før sesongstart, kontra å kjøpe enkeltbilletter gjennom sesongen. Dette blir den reneste invitasjonen til at folk skal droppe å dra på kamp når været er dårlig eller man bare hadde lyst til å grille og pilse og høre på radio i stedet. Forpliktelsen ved allerede å ha betalt for billetten, gjør at folk møter opp på Gjemselund i alt slags vær.

Og hvorfor inkluderer ikke sesongkortpakka mer enn bare selve Adecco-billetten? Hva med gratis KIL B-kamper? Hva med mulighetene for å få kjøpt rabatterte billetter til venner og kjente? Hva med gratis kaffe og vafler i pausen? Hva med et lotteri med gode premier for de som innehar sesongkort? Hva med å få de som kjøper sesongkort til å føle seg spesielle og sterkt ønsket på Gjemselund? Hvis slike små og ikke nødvendigvis veldig kostbare gester hadde fått 100 eller 200 flere til å kjøpe sesongkort, har du med en gang et større kjernepublikum. Som i sin tur vil kunne dra enda flere med seg til Gjemselund. Med andre ord: hva med en kikk på prispolitikken på Gjemselund? Dette får bli vårt bidrag til publikumsdebatten i denne omgangen.

Og så, laget mot Raufoss vi døset oss fram til i heten på Bæreia. Det er så varmt,og ølinntaket har vært så høyt, at vi ikke orker å diskutere vårt eget uttak, utover at vi gjerne ser Solan tilbake i førsteelleveren i vårt nye favorittsystem 4-2-1-3:

Conny M. - Kamark, Ryen, JNG, Kris - Disco-Arnar, Stormoen - BKI - Pelu, Peter S., Sylling.

Er det ikke godt å ha noen å hate

Det er ikke bare Bryne som har litt intern uro.

De opplever litt av det samme i HamKam. Vi skal ikke skryte på oss at vi kjenner Oluwasegun Abiodun spesielt godt, og vi har derfor ikke grunnlag for å si om vi er like eller ulike ham i meninger og holdninger. Men vi deler samme syn på en ting.

Etter helgas herlige 1-1-kamp hjemme mot borettslaget fra Bergen, sa Abiodun dette til pressen:

- Jeg liker ikke HamKam

Og for å si det noe innlysende: Det gjør ikke vi heller. Har heller aldri gjort det.

Vi skal ikke dra voldsomme sammenlikninger mellom Oluwasegun Abiodun og Arnar Førsund, utover at Førsund har det håret Abiodun kunne hatt hvis han lot det gro, men vi har også et Førsund-sitat friskt i minne. Kil.no lurte på om Førsund hadde noe forhold til HamKam:


- Ikke noe annet enn at jeg hater dem, var det korte svaret de fikk.

Hat er et hardt ord, Arnar. Men akkurat nå liker vi både din og Oluwaseguns innstilling overfor de grønne og hvite fra Hamar.


Ett bak skjema

Vi innrømmer det: Det hadde vært deiligere med seier.

KIL-Bryne ble aldri noen propaganda for god fotball. Bryne var en eneste lang corner på Gjemselund. Og KIL var solide bakover og helt sånn passe framover. Med andre ord: Ingen kamp som gir oss gledesrus som løfter oss inn i en ny uke, men heller ingen kamp som får oss til å revurdere fotballen som elskerinne. Takk til Levi for den siste metaforen.

Noen lyspunkter gleder oss uansett. Som at Kai Olav Ryen fortsatt - i våre øyne - er en av verdens beste midtstoppere med norsk pass. Eller at Conny Månsson begynner å framstå som en like solid keeper som Fritz Persson. Vi er heller ikke uenige i at JNG fortjente BB-utmerkelsen fra Glåmdalen. Han ser ut til å trives bedre som stopper enn back, og bør få fortsette der.

Vi er ellers glade for at vi ikke har beina til noen av Brynes midtbanespillere i dag. Vi har sagt det før og sier det igjen: Arnar Førsund og Lars Erik Fremming utgjør en sensjonelt taklingssterk midtbane. Her må det også noteres at Førsund innehar alle de defensive kvalitetene vi krever av en sentral midtbanespiller, men at han ikke har pasningsfoten til John Barnes. På plussiden registrerer vi også at BKI er i ferd med å spille seg varm. Det trenger vi.

Bryne var for øvrig en liten skuffelse. Vi tippet dem til kvalikplass før sesongen, det er likevel godt mulig at de er rimelig godt fornøyd med å få med seg ett poeng fra Vinger. De prøvde seg litt i starten av kampen med kjappe kombinasjoner. Etter hvert ble det mer kynisk spill, og på et tidspunkt i andre omgang tok de minst tjue cornere i løpet av fem minutter. Det virket i hvert fall slik.

Mer overordnet: vi fikk med oss ett poeng hjemme mot et av de fire antatt beste lagene, som Bryne tross alt er, nøyaktig i henhold til vårt poengskjema til anstendige, midt-på-treet 45 poeng ved sesongslutt. 

Det er lenge siden vi har vært innom dette skjemaet nå, så la oss ta en oppsummering. Første tall er reell poengfangst, andre tallet er i henhold til skjema, tallet i parentes er sammenlagtstatus i forhold til skjema:

MK (b) 0/1 (-1)

HamKam (h) 0/1 (-2)

Skeid (b) 3/1 (=)
Notodden (h) 3/3 (=)
Glimt (h) 0/1 (-1)
Tromsdalen (b) 1/1 (-1)
Haugesund (h) 0/3 (-4)
Molde (b) 3/0 (-1)
Bryne (h) 1/1 (-1)


Vi har 11 poeng etter ni kamper og skulle hatt 12. Etter 12 kamper sier skjemaet 16 poeng, det betyr at vi trenger ett ekstra poeng et eller annet sted i de neste tre kampene. Skjemaet sier ett poeng borte mot Raufoss, tre poeng hjemme mot Løv-Ham og null poeng borte mot Sogndal.

Hva med rett og slett å gruse Raufoss borte til helga, de tapte tross alt 4-1 mot Skeid i dag?


Sent, men godt: Laget mot Bryne

Ukas uunngåelige spørsmål: Hvem skal starte for KIL denne søndagen?

Vi registrerer at skadesituasjonen er bedre enn på lenge, da både Harald Stormoen og Ørjan Berg Hansen har meldt seg klare til kamp.

Vi registrerer også at Berntsens formasjonsendring mot Molde så ut til å være svært vellykka. Vi håper han prøver det samme på nytt.

Med Pelu ute, mener vi disse bør starte:

4-2-1-3: Conny M - Kjetil K, JNG, Ryen, Super-Kris - Disco-Arnar, Harald/Ørjan - BKI - Torper'n, Peter S, Jeger'n.

Med Pelu ute trenger vi Torp på kanten igjen. Da kan den av skadegutta Harald og Ørjan ta den ene plassen sentralt ved siden av Førsund, vi satser på at Thomas B tar ut den av de to som ser friskest og raskest ut.

Bryne-bloggeren

Det blogges på Jæren også. Av en fotballprofessor!

Bloggprofessoren
Fotballprofessoren.

Vi har gjennom dagen fulgt med på hjemmesiden til Stavanger Aftenblad med stor interesse. Først leste vi denne saken om uroen i Bryne-troppen.

Bemanningen i Aftenbladet.no er tydeligvis bedre enn på Glomdalen.no, for de har virkelig fulgt opp saken i løpet av dagen.

Først med gode, gamle Alf Inge Haaland, som på sedvanlig fotballeder-vis ikke kjenner seg igjen i noen av beskrivelsene. Deretter med styrelederen, som i hvert fall ikke kjenner til noen uro. 

Og du trodde kanskje saken var over der? Neida, det ble jobbet hardt videre, og en investor kom på banen med sin støtte til klubbens ledelse. Dernest ble en av representantene fra B-gjengen, det må være de som ikke ble arrestert i den derre hvitvaskingssaken i Brasil, intervjuet, før saken som virkelig fikk oss til å sperre opp øynene ble lagt ut: Bryne-bloggeren: - Ikke heldig med kontraktene

Det med kontraktene var vi ikke så interessert i. Derimot var det langt mer interessant å finne ut at det finnes en egen Bryne-blogger!

Og ikke nok med det: Han er fotballprofessor også! Vi er så oppspilte at vi slenger på et utropstegn til: !

Hans Kristian Hognestad, som han heter, har selvsagt vært sitt bloggansvar bevisst og laget en liten, men sjarmerende forhåndsak før helgas kamp. Selv om vi merker oss at han ikke har funnet vår blogg verdige til å være en del av researchen, må vi innrømme at vi liker den historisk vinklede KIL-framstillingen hans. 

Vi håper uansett at vi kan være de gladeste bloggerne søndag kveld.

Og apropos: Henning Danielsen, det er lenge siden Haugesund-kampen nå...

Ti spørsmål til Levi

I vårt 101. blogginnlegg siden starten, har vi æren av å presentere vårt stolteste øyeblikk siden Kenny Gasser-intervjuet.

Levi i rødt
Levi Henriksen heier bare på lag som spiller i rødt, og har nettopp gitt ut en ny bok med Kongsvinger-tema, «Hjertet er sin egen soldat», som du kan lese mer om på forfatterbloggen hans.

Som de mest observante leserne kanskje har merket seg, har Kongsvinger-forfatter og KIL-fan Levi Henriksen kommentert et par av våre blogginnlegg. Det har gjort at vi naturligvis har holdt på å sprekke av stolthet, og i kjølvannet av dette tenkte vi at vi kunne stille Levi noen dagsaktuelle KIL-spørsmål. Etter litt mailkløning, fikk vi en hyggelig dame hos forlaget til å videresende våre ti spørsmål til Levi, som svarte imponerende kjapt.

1. KIL-sesongen så langt, fornøyd eller skuffet? Hvordan vil sesongen ende? Er Molde-kampen et blaff, eller er det dette KIL-nivået vi kan og bør forvente framover?
- Jeg er skuffet. Ikke bare på KIL, men på hele byen fordi de ikke i større grad slutter opp om laget. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor treige vi glåmdøler er, og da understreker jeg vi. Kampen mot Haugesund var noe av det verste jeg har opplevd. Med Pelu for seint igjen, glissent på tribunene og et hornorkester som i pausen ble fullstendig overdøvet av trancemusikken til russen. Da tenkte jeg slik jeg noen ganger gjør: Har jeg ikke noe bedre å bruke søndagene til. Men sånn som det ofte er når man har tatt seg fotballen som elskerinne, så snur det. Molde var morsomt, og tror vil vi fortsette å avansere oppover på tabellen.


2. KIL-stallen 2007 sammenliknet med tidligere årganger?

- På papiret ser det veldig bra ut, og jeg håper alt dette rare som har hjemsøkt laget i år handler om tilfeldigheter og ikke tyder på at det er i ferd med å snike seg noe nytt inn i KIL, laget der samhold og lojalitet alltid har stått sentralt. Når det gjelder årets lag, så savner jeg Espen Nystuen, kanskje først og fremst fordi jeg synes det er litt for få Kongsvinger-gutter på laget. Ble også litt vemodig da Olausson forsvant, selv om han helt klart var en spiller på hell. Det jeg savner med årets lag er det fandenivoldskheten som preget laget som rykket opp fra 2. divisjon. Følelsen av at gutta kan klare å gå på vannet for treneren sin.


3. Vi har selv spilt opp debatten om 4-3-3 vs 4-4-2. Du som har horisont helt tilbake til Jonny Tomtebergets tid, hva er selve KIL-formasjonen for deg?
- Jeg er vel egentlig en klassisk 4-3-3-mann når det gjelder alle mine favorittlag.


4. Mot Molde sist prøvde vi oss med to defensive ankere på midtbanen, åpenbart med stort hell. Tror du det kan være veien å gå, eller vil det bare fungere mot antatt bedre lag som selv skal føre kampen?
- Jeg er mann som ser fotball med hjertet, og er vel ikke kompetent til slike analyser, og jeg lever jo i en verden der jeg vil at KIL skal være det førende laget på hjemmebane, men slik er det jo ikke alltid at det fungerer, og med tanke på det gode resultatet i Molde så kan nok en slik formasjon være veien å gå. KIL har jo alltid vært gode mot de gode og dårlige mot de dårlige (gammelt jungelord).


5. Hvilken side tar du i høyrebackduellen mellom Kjetil Kamark og JNG?
- Hvis det ikke er noen som kødder med meg, har jeg forståelsen for at Kamark er musiker (som meg), det taler til hans forsvar. Nei, seriøst, mange peprer Kamark, jeg har alltid hatt sans for ham, og med JNG som en av banenes beste som midstopper mot Molde, så skjønner jeg ikke helt hvor problemet ligger. Det må vel være viktigere at Kamark og JNG spiller seg bedre og bedre, enn at vi gir matchtrening til folk som ikke er faste på andre lag.


6. Hvem er din absolutte favorittspiller for tiden, og hvorfor?
- Hernan Crespo. Fordi jeg akkurat kommer fra å ha snikspilt på min sønns FIFA 2006-spill. Jeg elsker det argentinske landslaget, og har tilsvarende lite til overs for Brasil, som jeg ser på som noen jålebukker. Vel, jeg er veldig dårlig på Playstation, men klarte nettopp å slå Brasil 3-2 og laget alle målene med Crespo. Ellers er nok favorittargentineren min Mario Kempes. Det er litt sånn som den første dama du er ordentlig sammen med. Selv om du blir sammen med både finere og bedre damer etter hvert, er det alltid en spesiell plass i hjertet til den aller første? På KIL har jeg alltid hatt Jørn Kalsrud som den største. På landslaget Myggen.


7. Det er dårlig med boklesing fra KIL-spillerne skal vi dømme etter spillerprofilene vi har lest, med Lars Erik Fremming som et hederlig unntak. Hvorfor går ikke fotballspillere og litteratur sammen?
- Lars Erik Fremming er jo en særdeles oppvakt ung mann, veldig flink på mandolin også. Fremming, Thomas Mårud og jeg hadde en veldig morsom jam her før sesongstart, og han skal få være med i bandet vårt når han legger opp. Nei, jeg vet ikke hvorfor fortballspillere ikke leser, eller folk generelt ikke leser. Det handler vel om mestring. Jeg mener, du kan ikke begynne med overstegsfintene første gang du ser en fotball. Hvis den første boka du plukker opp er Tolstoy eller Dostojevskij eller Dag Solstad, kan det bli vanskelig. Les heller Levi Henriksen. Han har til og med skrevet en novelle om en KIL-spiller. («Snart vil englene lande» fra «Bare mjuke pakker under treet»).


8. En annet heftig KIL-debatt i det siste, dreier seg om korttidslånene av U21-landslagsspillerne Arnar Førsund og BKI. Nå kan et tredje talent, RBK-spilleren Andreas Norvik, være på vei, som eventuell erstatter for Førsund. Hva er din holdning til denne lånepolitikken i forhold til å satse på yngre, «egne» spillere?
- Min holdning her skinner vel tydelig gjennom på svaret under spørsmål fem. Jeg synes dette er en ukilsk måte å løse problem på. Hadde spillerne skulle vært på utlån for et år om gangen hadde det vært annerledes.

9. Og apropos: Du som har pleid å være så opptatt av sveisne 70-tallsspillere, hva mener du om håret til Arnar Førsund? Hvem vil du sammenlikne ham med, av tidligere KIL-legender eller andre?
- Arnar Førsund har meget bra hår, det er faktisk Alan Sunderland-klasse over det (for de som har hørt om både Wolves og Arsenal). Førsund er også litt sånn kuul Samuel Jackson, Arnar har rett og slett den rette hvite svarte looken. Og tro endelig ikke at jeg ikke har sans for Førsund som spiller, snarere tvert i mot. Men jeg skulle ønske han kunne bli her for godt. I KIL-sammenheng minner såten hans om Caleb F. Ellers er jeg litt skuffet over Patrick Holtet, han har forfalt litt sveismessig, og jeg synes samtlige KIL-spillere neglisjerer kinnbarter som det ultimate utslaget av coolness. Jeg mener, går det an å se tøffere ut enn Wolves-legenden Kenny Hibbit på sitt mest hårete?


10. Bryne til helga hjemme på Gjemselund. Hvem av bønda vinner?
- KIL vinner 2-1 og Peter Samuelsson scorer begge.


Brennhett i rosenes by

Det svinger med Vinger!

image142
Formspilleren Magne Hoseth stiller seg uforstående til å bli byttet ut ved pause.

Fra antiharaball med 0-2 hjemme mot Haugesund sist, til et realt haraball med 2-0 borte mot muligens forhenværende opprykkskandidat Molde. Ingen skal komme og si at KIL er forutsigbare i år.

Vi har fulgt kampen på Molde-radio og via nettreferat hos Glåmdalen, og ser ingen grunn til å gjøre noe forsøk på kampanalyse basert på dette, selv om en slik dobbeltkjøring kan være medrivende nok som subsidiær kampopplevelse med et lite glass ved siden av.

I stedet for å referere referater, er det, foruten to herlige scoringer og klokt spill hele kampen igjennom, grunn til å peke på to ting som fortjener en god, gammeldags sittetribunetrampeklapp:

1. Hvis det er slik, som det framgår fra enkelte forumdebattanter på kilsk.com, at KIL-spillerne, trener Thomas Berntsen og resten av ledelsen har diskutert seg fram til nye rutiner og måter å gjøre ting på i forkant av kamp utover tidligere oppmøtetider, så vitner det om en voksen, beundringsverdig vilje fra begge sider til å løfte seg opp og ut av disiplinære og sportslige problemer. Det er det som heter å trekke i samme retning. Ydmykhet er noen ganger en dyd, særlig i forhold til å løse opp i knuter som skyldes underprestering eller utenomsportslige ting. At et samlet KIL klarer å reise seg slik etter alt ståket den siste tiden, lover veldig godt for resten av sesongen.

2. At Thomas Berntsen våger å bytte såpass mye om på laget, og det med slikt hell. På referatene virker det som KIL spilte særdeles klokt i Molde i kveld. Det er kanskje med KIL som med landslaget: at det defensive, kontringsorienterte spillet passer bedre enn å føre kamper selv, men det viser i hvert fall at KIL kan hvis de vil, jamfør blemmer mot MK og Haugesund. Siden Berntsen har fått endel pepper i det siste, synes vi han fortjener en big hand for disposisjonene på Aker stadion.

At John Pelu må stå over hjemme mot Bryne neste gang er selvsagt en strek i regningen, men det skal nok gå bra så lenge Jeger-Sylling og Peter S. er i støtet.

Til slutt linker vi til det som blir kveldens mest underholdende forumlesing. Vi setter over til Molde-fansens Tornekrattet.

Laget mot Molde

100%.

Det er alt vi forventer i det som kommer til å bli en alt annet enn lett kamp for KIL på Røkkeløkka seinere i dag.

Kjell Inge
Kjell Inge Røkke var ikke nådig etter cuptapet i første runde mot KIL/Hemne.

Utgangspunktet kunne nesten ikke vært verre, i og med at Molde - som vi før sesongen nominerte som opprykksfavoritter - må vinne både for å henge med i Adecco-tetsjiktet og ikke minst for å få revansjert det pinlige tapet mot et annet KIL-lag i første runde i cupen nylig. Kyrksætrøra IL/Hemne, that is.

I vårt eget KIL har man også vært hjemme og «snudd kjerringa» (som tidligere RBK-keeper Jørn Jamtfeil så presist formulerte det en gang) etter mye ståk rundt forsentkommingene og en håpløs kamp hjemme mot Haugesund sist. Det kan i grunnen bare bli bedre.

I såfall bør KIL stille med følgende startellever på Aker stadion. Forslaget er i 4-3-3, men vi har ikke noe i mot at det eventuelt blir 4-4-2:

Conny M. - JNG, Ryen, Førsund, Smolinski - Fremming, Linstad, Sylling Olsen - Torp, Samuelsson, Pelu.

I et alternativt 4-4-2-system, foreslår vi BKI inn sentralt på midten, og svensktoppar fremst.

Så håper vi på i hvert fall ørlite grann romsdalsharaball. 1-0 til Vinger, for eksempel.


Vi stiller også krav!

Tidens krav?

Glomdalen.no melder at KIL-spillerne har hatt et møte i dag, og at de stiller noen krav til både klubben og trenerteamet.

Krav kan være vel og bra, bare de er rimelige og velfunderte. Det håper vi de er. På vår side har vi også noen krav, sånn generelt.

image142
Stiller krav.

Barney krever: Mindre skum på ølen, utvidelse av sjenkeringen, billigere øl på Moe's og Telegrafen og bedre ølbriller.

image143
Stiller krav

Lenny stiller seg nok også bak Barneys krav. Men han krever også mer respekt for sin gode venn John Pelu. Og bedre vær.

image144
Stiller krav

Homer krever skarpere økser i KIL-skuffen, at Magnus Sylling Olsen mailer oss en kopi av sin egen jegerprøve og at Disco-Førsund blir ut sesongen.

KIL-bloggen krever at Petter Linstad tas ut som kaptein en gang i løpet av sesongen, slik at vi får en anledning til å publisere dette bildet:
Linstads krav
Sjekk hatten til Linstad!

Vi vil investere

Heia Tufte?

Vi fikk morgenkaffen i halsen da vi i dag leste at Tufte og KIL krangler om Pelu.


image136
I sentrum nok en gang.


Vi tenkte at nå hadde det egentlig vært nok Pelu-bråk, hvordan hadde han klart å havne i trøbbel med verdens hyggeligste TV-serie-nerder?


Heldigvis var det ikke der landet lå. Og Pelu er denne gangen - heldigvis - uskyldig part. For den ivrige Glåmdalen-leser er dette selvsagt gamle nyheter, men det hele dreier seg om en krangel mellom Tommy Tufte - KIL-supporter fra Asker - og KIL ved Åge Steen.


Om selve saken vil vi ikke si annet enn to ting:
* Kan ikke alle bare være venner?
* Og det må da være litt stressende å ha en 65 prosent eierandel i en spiller som tydeligvis kjemper for retten til å jobbe fleksitid.


På det mer overordnede plan er vi litt skeptiske til å eie andre mennesker. Men når fotballen en gang er organisert på denne måten, kunne vi tenkt oss å hengt oss på.


Og når life imitates Football Manager, er vi litt frista.


Vi ser at Bodø/Glimt i dag har lagt ut hele spillerstallen for salg. Vi er ikke sikre på om KIL vil gjøre det samme.

Men hvis vi for eksempel kunne gjort en deal, Åge: Vi fortsetter å blogge om KIL minst ut 2008-sesongen, hvis vi kan få en 20 prosent eierandel i Petter Linstad. Alternativt kan vi gjøre kredittgrensene på kredittkortet våre - samt Barneys kredittverdighet på Moe's - tilgjengelig, mot at pengene betales tilbake og at vi kan eie høyrebeinet til Krogh Gerson, KILs helt egne luxemburgske landslagsspiller.

image135
En av våre favoritter om dagen

I påvente av at Åge Steen tar en avgjørelse i disse sakene - denne bloggposten kan du regne som en bindende søknad, Åge - har vi registrert oss her.


Så kan vi eventuelt få et helt lag å leke med! Vi håper Torquay blir laget.


Litt hverdagsliv

Et unikt innblikk i våre KIL-helters hverdag.

Vi fikk så god respons etter publiseringen av de eksklusive Disco-Førsund-bildene at vi på nytt har leid inn en undercover frilansfotograf. Han har sneket seg rundt på Gjemselund, stått på utsiden av KIL-guttas boliger, fotografert med telelinse gjennom vinduene og sneket seg med på en og annen fritidsaktivitet. Resultatet kan du se her: Et unikt innblikk i KIL-guttas hverdag.

Av sikkerhetsmessige årsaker vil fotografen være anonym. Vi har også fått tilsendt et bilde fra Tore Krogstad.

Kris
Det er ikke bare Magnus Sylling Olsen som liker å jakte. Kris Smolinski - polakken som motstandernes høyrekanter må ha mareritt om i flere uker etter et oppgjør -  har tydeligvis også tatt jegerprøven.



image134

Ikke mange vinner en duell mot Lars Erik Fremming. Som vi alle vet er den beleste bilselgeren også svært godt trent.

Berg Hansen2
Ørjan Berg Hansen forsøker tydeligvis å drepe litt tid under skadeoppholdet med å skyte leirduer.


Linstad
Petter Linstad vet at en sentral midtbanespiller må dirigere troppene. Her forsøker han derimot å forklare John Pelu veien til toalettet.

Torp

Carl Erik Torp heller i blant vann over trøya til favorittlaget Roma.

Stormoen
Harald Stormoen leverer på sitt sedvanlige optimistiske vis inn en tippekupong på Tobakkshuset.



Lindau
Peter Lindau i det Tore Andreas Gundersen vel kaller en ti minutters pause under en KIL-trening. Foto: Tore Krogstad

Hvor er unggutta?

KIL-bloggen satt fast i trafikken og kom seg aldri til Strømmen.


image113
Noen vil kanskje hevde at vi er Petter Linstad-vennlige om dagen. Så kan vi også avsløre at han var hjemme hos Kula for å se FA-cupfinalen på lørdag. Linstad lengst til høyre. Foto: Henning Danielsen

Derfor lener vi oss nok en gang tilbake, og trekker noen lengre linjer i stedet for å presentere et medrivende
referat. Det bør den ivrige leser uansett kunne finne på KIL.no. Hvor topp er et toppet lag, spurte vi før Strømmen-KIL-kampen. Det samme spørsmålet sitter vi igjen med etterpå også.

KIL stilte med det som i øyeblikket er det sterkeste laget spiller for spiller. Men etter det vi kan lese ut av de rapportene som har kommet etter kampen, var ikke dette noen snarvei til lykke. Vi lurer derfor på:
Hadde det ikke vært smart å la noen av unggutta få prøve seg? Det er kamper som dette som egner seg aller best til slikt.


I vårt forslag dro vi kanskje litt vel på og satte Herman Odden, Fredrik Nilsen og Petter Lindstad inn i startoppstillingen. Førstnevnte satt ikke engang på benken. Men for oss ser det rart ut at KIL, når de leder 2-0 mot et nyopprykket 2. divisjonslag, setter innpå veteranen Peter Lindau og kriselåneløsningen BKI - vi er ikke like begeistret for hans KIL-start som vi var for Arnar Førsunds - i det som ser ut som et forsøk på å trygge seieren, i stedet for å la noen av unggutta prøve seg.

Vi er enig i at Lindau er en herlig kille å få innpå for å trygge en seier, han kan jo holde på ballen i et kvarter av gangen, men vi savner en litt mer langsiktig tenkning. Hvis de unge spillerne først er i klubben, så må de få prøve seg i en kamp eller to. Vi har liten tro på at KIL kan lure seg inn i norgestoppen igjen ved å hente svensker gratis og låne inn U21-spillere fra Oslo-klubbene. Hvis det skal være mulig, må det utvikles egne talenter. Talenter som enten selges for gode summer, som Red Head-Rønning eller Tore Andreas Gundersen, eller som blir i klubben lenger og bidrar til å skyte den framover.


Vi har derfor et ønske til Thomas Berntsen, Jørn Karlsrud og Åge Steen: La Petter Linstad få fortsette sentralt på midten. Og gi unggutter som Fredrik Nilsen, Herman Odden og Ragnar Koffeld - den dagen han kommer tilbake fra skade - en sjanse i kamp. Om ikke annet som innbytter de siste 10-15 minuttene. Det er ingen som blir bedre av å ikke få tillit.


Bør Somle-Sylling og Presisjons-Pelu få spille?

Hvor topp er et toppet lag?


Ukas to mest omtalt KIL-spillere har fått sin straff. Hva den innebærer, vet få. Men de skal visstnok være aktuelle til å få spille søndagens cupkamp og KIL skal stille med et tilnærmet toppet lag.


Klokkeklart
Klokker Pelu inn fra start?

Vi er ikke sikre på om de to somlekoppene bør få starte. Vi er mer sikre på at vi har lyst til å se noen ivrige unggutter fra start. Og at 4-4-2 bør prøves, noe vi argumenterte grundig for her.

I backfireren synes vi JNG bør få starte på høyre. Han har vist at han har potensial, men at han kanskje trenger mer spilletid før storspillet kommer. Derfor bør han matches nå. Det samme bør Herman Odden. Han spilte seriestarten, men har siden vært ute av laget,  og også skadet. Om han starter sammen med Arnar eller Kai Olav er ikke så viktig for oss, vi stoler på begge. Vi ble dessverre ikke overbevist av Lasse BFs innhopp mot Haugesund. Vi håper heller på en polsk jernmann.


Sentralt på midten må Petter Linstad få sjansen igjen. Han var kanskje den eneste som imponerte oss mot Haugesund. På høyrekanten vil vi se Silkefot-Holtet. Han trenger tydeligvis å spille seg i form. Vi har også lyst til å se Fredrik Nilsen i en A-lagskamp. På venstre tror vi Somle-Sylling får sjansen, også for å gi Fremming et lite og velfortjent avbrekk.


Framover vil vi se Peter S og John Pelu. Førstnevnte bør - i likhet med gladgutten fra Flisa - få muligheten til å spille seg i form, og den sistnevnte kan få muligheten til å vise at han faktisk vil kjempe for KIL. Det gir en liten pause til Beckham-Torp, noe som gjør at han kan ha ennå friskere bein i neste seriekamp.


Vi tror derfor på:

Conny M - JNG, Odden, Ryen, Kris - Holtet, Fredrik Nilsen, Lindstad, Jegern - Peter S, Surre-Svensken.


Sånn apropos: Tidligere NTG-elev og KIL-junior Emil Waters er i Strømmen-troppen. På klubbens hjemmesider er han oppført som nummer fire. Dette synes vi selvsagt er uhørt. Keepere skal være nummer 1, til nød nummer 12 eller 13.


Og sånn apropos 2: Magnus og John: Det tar ifølge gulesider.no anslagsvis 16 minutter å kjøre fra Oslo sentrum til Strømmen. Regn med 10 minutter ekstra, så bør dere være der de nødvendige tre timene før kampen.


Forbrytelse og straff*

Fornuften seiret. Men er vi i mål?

Powerpoint

   Wim Duisenberg - kjent nederlandsk totalfotballteoretiker, eller en sånn passe vellykket
bankmann?


John Pelu
og Magnus Sylling Olsen er fortsatt KIL-spillere. Det er vi glade for, de er nøkkelspillere i jakten på en anstendig tabellplassering i år. Pelu har fått to riper i lakken, Sylling én, og politikerne har fått nye argumenter for å gjøre veien mellom Oslo og Kongsvinger raskest mulig.

Det eneste som mangler nå, er at KIL legger absolutt alle kort på bordet.

Hovedpersonene selv har sagt mye her, og i en situasjon hvor det åpenbart er en tillitskrise på flere plan - mellom supportere og spillere, supportere og ledelse, og spillere og ledelse - så er KIL-ledelsen tjent med å gå ut med hvilken straff spillerne faktisk har fått. Hva er egentlig en «knallhard reaksjon»? Hardere enn hard, siden den er knall, men hvor knall?

Hvis det er en økonomisk straff (det virker slik, men vi vet ikke sikkert), så bør det komme fram hvor mye lønnstrekk det er snakk om. Hvis det er en annen form for straff, eller at Pelu og Sylling er ilagt noen nye plikter, restriksjoner eller annet, så bør det komme ut. Rett og slett fordi vi fortjener å vite. Og fordi vi må føle oss trygge på at straffen faktisk er «som fortjent», at den er i samsvar med en slags gjennomsnittlig rettsoppfatning blant KIL-fansen. Er det en månedslønn, eller er det to? Må de selge vafler på b-kampene? Eller vaske bilen til Åge Steen hver søndag formiddag resten av sesongen?

Spekulasjonene om forholdet mellom trener Thomas Berntsen og nøkkelspillerne som kommer til uttrykk i denne tråden på supporterforumet, er man også tjent med å komme til bunns i snarest mulig. Hvis dette er bakteppet til de akutte disiplinærproblemene, så er det enda farligere for en gruppe som lever av sine prestasjoner enn at et par gode spillere sitter og trøkker noen timer for lenge i en bil på Osloveien.

Kulaklokka
Et av våre produkter fra kilbloggshoppen. Går nesten alltid riktig.

KIL-ledelsen gjorde det svært vanskelig for seg selv i forbindelse med Pelus første forsentkomming, hvilket førte til en rykteflom av dimensjoner. Hadde han vært på fylla? Var han for opptatt med Facebook-profilen sin? Vi vet at den første forsentkommingen handlet om eiendommelig, klønete surr fra Pelus side, i utgangspunktet like latterlig harmløst som sabelraslende alvorlig. Men det hadde kostet KIL-ledelsen lite å Fortelle Sannheten Med En Gang.

Det er en klar forbedring å spore i krisehåndteringen i runde to, men det er fortsatt et godt stykke igjen til full åpenhet. Vi vet at selv fotballspillere har krav på å bli omfattet av en personalpolitikk og få integritetsbevarende beskyttelse i vanskelige saker, men få yrkesgrupper står i et sammenliknbart ansvarslighetsforhold overfor sine «kunder» (altså vi, folket på tribunen) som brukbart betalte fotballspillere.

I Pelu/Sylling-saken handler det egentlig om noe mer enn et brudd på avtalt arbeidstid - det handler om respekt, tillit og forventninger. Vårt håp nå er at spillere, ledelse og fans sammen skal komme seg ut av dette med rak rygg og en gjensidig, fremadrettet revansjelyst, men vi tror det krever at alle steiner snus, og at så mange detaljer som tåler dagens lys, faktisk får dagens lys på seg. Hvis all denne frustrasjonen og negative energien fra en skuffende seriestart får utløp og blir tømt gjennom denne saken, så kan den kanskje fungere som de katalysatoriske grillfestene hjemme hos Vidar Sanderud på Finnholt i gamle dager. Et nullpunkt man kan bygge store framganger på.

Nå gjenstår bare å velge 4-4-2 mot Strømmen på søndag.


God bok
*Siden KIL-spillerne, med noen svært få unntak, er notorisk svake på kvalitetslitteratur, koster vi på oss en link til en artikkel om Dostojevskijs mesterverk her.

Den ultimate straff

Noe må gjøres.

Klokke
    Ikke Gjemselund 16. mai.

KIL-ledelsen har endel å ta tak i den nærmeste tida, og sitter visstnok i oppvaskmøte .

Én ting er hele oppmøte/forsentkommingsproblematikken, og løsninger på denne: tidligere frammøte på kampdag, egen minibuss fra Oslo, tvangsovernatting i Kongsvinger, innkjøp av nye armbåndsur, opplæring i bruk av armbåndsur, ansettelse av støttekontakter osv.

Pelu-klokka
Klokka til John Pelu.

Vi har prøvd å være kontruktive og vennlig stemt her og her, men innser nå at vi må ta hardere virkemidler i bruk.

Siden noe uansett må gjøres med spillet på banen, har vi kommet opp med en snedig løsning på straff for John Pelu: 4-4-2.

Vi har tidligere spilt opp debatten om at dagens KIL-stall muligens er like egnet til 4-4-2 som til 4-3-3, og kanskje er et systemskifte verdt å prøve for få få en slags ny start på sesongen, et vendepunkt både taktisk og personalpolitisk. Og cupkampen mot Strømmen på søndag - der KIL bør vinne klart til tross for formsvikt og disiplinærproblemer - er den perfekte anledning til å teste det ut.

4-4-2 vil ikke minst fungere som en subtil, men sviende form for straff for Pelu. Han skal føle seg så lite hjemme i 4-4-2-systemet at han praktisk talt forlot Öster da de etter et trenerskifte byttet fra det sedvanlige 4-3-3.

To fluer i en smekk, er det vel det kalles.

Slå rushen

Het det ikke beat the rush i en reklame?

Ian
Scoret mål. Rakk alltid kampstart.

Tidens mysterium, altså. Hvor vanskelig skal det egentlig være? Etter rapportene kom John Pelu og Magnus Sylling Olsen, de to som kanskje har vært KILs beste spillere denne sesongen, til Gjemselund fem minutter før kampstart i går.

Vi synes vi har hørt en lignende historie før. Vi vet ikke bakgrunnen denne gangen heller, men registrerer at vår tiltakspakke neppe har nådd hovedpersonen. Vi vet ikke om Sylling har vært for opptatt med harejakt, om Pelu har rota med tidspunktene igjen, eller om de to rett og slett har havnet i et trafikalt Bermudatriangel.

Rush
Kula hadde med familien på kamp. Han nekter for at det var han som lagde køen.

Men vi vet at det ofte er litt trafikk i Oslo-området i tida rundt klokka 16. Det er da folk er ferdig på jobb og skal hjem, skjønner dere, John og Magnus. Og med flere biler på veien samtidig, så tar det litt lenger tid å komme seg fra hovedstaden og til Glommas hovedstad. Man må ikke være rakettforsker for forstå at det tar litt lenger tid å dra til Kongsvinger på en onsdag ettermiddag - som attpåtil er dagen før en fridag - enn på en søvnig søndag.

E24 - en av disse nettnæringslivsavisene vi drister oss til å lese av og til - hadde i januar en ganske illustrerende sak om rushtrafikken. Der het det blant annet: «Fra Skedsmovollen til Bispelokket tok test-turene mellom 26 og 45 minutter i rush-tiden. Gjennomsnittet var 35 minutter. Uten andre biler på veiene tar det 16 minutter.»

Vi snakker om forsinkelse, altså. Man må også huske at det er flere enn Surre-Svensken og Jeger'n som pendler, og at det også vil være forsinkelser resten av veien. For en grafisk framstilling, sjekk her.

Hva kan vi så si om gårsdagens kamp?

Vel. Vi er jævlig skuffa. Haugesund er ikke det beste siden oppskåret brød, og det er skuffende å se så dårlig spill og innsats. Det eneste positive vi kan si om kampen, er at det ikke regnet. Og at Petter Lindstad traff med en del pasninger.

Ærlig talt, KIL-gutter. Vi er ikke mange. Men fortjener vi ikke litt mer?

Laget mot Haugesund

Det er ikke bra å bytte for mye på laget, men vi trenger enda mer spisskompetanse.

Felles for lagforslagene til nå i sesongen har vært stabilitet bakerst og rotering framover. Vi innser at det ikke er bra for samspiltheten og kontinuiteten å bytte for mye, men kombinasjonen av gryende form og spisskompetanse (særlig på dødball) blir likevel avgjørende for vårt tips.

Vi tar det lagdel for lagdel, og begynner bakerst:

Vi synes det er mer enn greit at Conny M. står hvis han er kampklar, men vi vil ikke at han skal spille og ikke være hundre prosent. Da ser det vel ut som Alexander van Wijk skal få sin debut. Spennende.

Bakerst på venstrebacken er Konge-Kris ute etter en vår med gulfeber. Vi vil ha inn Kjetil Kamark her og JNG på høyreback. Ryen og Disco-Arnar er et selvsagt stopperpar. Når det er sagt, så må gjerne Lasse Bergan Foss få vise seg fram på venstrebacken, men Kamark er vårt instinktive førstevalg i Smolinskis fravær.


Hvorfor Lars Erik Fremming startet sentralt og BKI var indreløper mot Tromsdalen synes vi var en litt pussig vurdering - vi trodde nesten KIL gikk ut i 4-4-2 med John Pelu på kanten og Fremming/BKI på midten, men denne liveoverføringsteorien har vi fått avkreftet fra det vi tror er sikre kilder. I dag vil vi se BKI sentralt, og Fremming og Magnus Sylling Olsen som indreløpere.

Og så: på topp.
Like mye som vi elsker Pelu og tar en liten hva-var-det-vi-sa for poengredder Peter Samuelsson, som vi ba om fra start sist, så har vi ikke vært overbevist av hva de har vist på dødball. Vi har derimot ikke glemt dødballmagien som Patrick Holtet og Kjetil Byfuglien sto for tidligere. Pat skal også ha gjort et fint innhopp i Tromsdalen, og derfor er vi klare for å se ham fra start i dag.

Da blir vårt forslag slik:

Van Wijk - JNG, Ryen, Førsund, Kamark - Fremming, BKI, Sylling Olsen - Holtet, Samuelsson, Pelu.


Kuvicek-saken (slight return)

Om hundre år vil enkelte saker ikke være glemt.

Hele Oslos...

Det er 11 år siden, og Klanen klarer fortsatt ikke å tilgi seg selv at Vålerenga-administrasjonen (selv om de hele tiden har skyldt på det de kaller «ondskapen» til KILs Elisabeth Holm) tabbet seg ut i forbindelse med Juro Kuviceks spilleberettigelse.

Følelsene for Arnar Førsunds utlån til KIL har hele tiden vært av den bitre typen fra klanshold, og senest i dagens dagboknotatVPN.no må de salte sitt eget sår. Igjen.

Tiden leger ingen sår der i gården, og KIL omtales konsekvent som XXX - en barnslig greie som også forumdebattanter på kilsk.com har plukket opp når det gjelder fjorårets KIL-toppscorer Tore Andreas Gundersen. Kilsk.com har også en egen, tidvis underholdende tråd for Kuvicek/Førsund-oppstyret her.

Vi ønsker god bedring til alle involverte, og håper vår helt med krøllene ikke plages unødvendig av perspektivløse, langsinte Enga-fans.

Disco-Arnar forlenger!

Og nå: Motespesial.

Arnar Førsund er klar for enda en måned i verdens vakreste røde og hvite drakt. KIL-bloggen vet hvor populært det er med bilder av stjerner som skriver under på nye kontrakter, så vi sørget for å snikfotografere seansen:

Disco-Arnar
Her signerer Arnar Førsund for nok en måned i KIL-drakta.

Vi sikret oss også dette bildet av midtstopperen, tatt rett etter signeringen:

Disco-Foersund
Arnar jubler over å kunne få spille i forsvarsrekke med verdens kuleste polske venstreback i en måned til.

For å gi ytterligere service til dere lesere, har vi også fått tak i et knippe arkivbilder av Arnar, uten discogrilldressen. Sjekk dem ut:

Arnar-orn
Arnar i Ørn/Horten

Arnar-sif
Arnar i Sandefjord

Arnar-rocks
Arnar på Kjetil Kamark-konsert.

Å, søta, søta bror!

 KIL reddet av svenske mål igjen.


Fineflagget
La flagget vaie for John, Peter og Peter. Og Conny og JNG. Paul Olausson, Andreas Alm og Ludwig Erntsson for nostalgiens skyld også.

KIL-bloggen kom seg aldri til Tromsdalen. Vi kan derfor ikke presentere et engasjerende referat med presise gjengivelser og analytiske bemerkninger etter dagens 2-2-kamp. Vi tar heller et steg tilbake og lener oss på kampfakta og statistikk. Og den avslører at gutta som lager KILs mål i år høyst sannsynlig ikke er blant de som vil gå først i 17. mai-toget neste torsdag.


KILs mål blir nemlig scoret av svensker. I dag banka Super-Pelu inn sitt fjerde mål for sesongen, mens Peter Samuelsson satt inn 2-2 hele seks minutter på overtid. Det var hans andre mål for i år, mens Peter Lindau har notert seg for en scoring. Den eneste som sniker seg inn sammen med svenskemafiaen er Magnus Sylling Olsen.


Er dette et problem? Vel, vi er pragmatiske og sier det slik: Vi er glade for alle KIL-mål!


Fortsett å bank dem inn John, Peter og Peter.


Vi kommer naturligvis tilbake til skjemaet. Muligens også at vi ikke er overrasket over at Konge-Kris noterte seg for enda et gult kort, og må stå over mot Haugesund på onsdag.

Polsk flagg
Et lite flagg for Kris også.


Laget mot TUIL

Ligningsløsninger for Thomas B.

Kula tar ut laget
Vi jobber kontinuerlig med produktutvikling av liveblogg-ideen.

Hvem skal få gleden av å spille fra start på krøllgresset mot hele Nord-Norges bydelslag? Denne gangen er det mange x- og y-er i ligningen som til slutt blir de elleve som starter.

Conny M er bankers i mål.

Bankers er også Kris Smolinski, KILs kuleste venstreback på det vi kan huske. Kai Olav Ryen er like selvskreven. Så er de ukjente faktorene flere. Kjetil Kamark spilte ingen stor kamp mot Glimt. JNG bør true ham. Men: Selv om Arnar «Disco» Førsund snart skal tilbake til eliteserien, mener vi han er et selvsagt valg. Men på hvilken plass?

Hvis han starter som stopper, tror vi backrekka blir:
JNG, Arnar F, Kai Olav, Konge-Kris.

Men vi ønsker oss Arnar sentralt på midten. Vi vet at nyinnlånte BKI er testet der på trening, men mot Tromsdalen ser vi ham for oss som indreløper. Hva med Magnus «Jeger'n» Sylling Olsen? Han har jo vært så god i år. Denne gangen ønsker vi oss ham på venstrekanten. Carl Erik Torp var god mot Skeid og Notodden, men svak mot Glimt. Vi vil derfor ha Sylling på venstre og Pelu - like selvskreven som Conny, Kai og Kris - på høyrekanten. Og som midtspiss håper vi på Peter SamuelssonLindau var ikke KILs dårligste mot Glimt, men nå vil vi at Peter S. skal få en ny sjanse fra start.

Dermed ser vi for oss følgende lag på søndag:

Conny M. - Kamark, JNG, Ryen, Kris - Fremming, Førsund, BKI - Pelu, Samuelsson, Sylling

2004-reprise

Vi har jo dette skjemaet til 45 poeng som vi til enhver tid bruker som en slags ledestjerne i våre Adecco-drømmer.

Kulablogg
Henning Danielsen, dette hadde du ikke tenkt på! Liveoverført blogging er et av KIL-bloggens nye konkurransefortrinn i en stadig hardere kamp om de tusenvis av KIL-interesserte bloggleserne der ute.

Med seks poeng etter fem kamper, er KIL ett poeng bak dette skjemaet. Vi lå likt etter å ha slått Skeid og Notodden, men skjemaet beregner å ta poeng mot samtlige lag på Gjemselund (ett poeng mot de fire antatte topplagene, seire mot resten), og Glimt-kampen sist skulle derfor rent skjematisk gitt oss ett poeng.

For å komme litt ovenpå, bestiller vi herved en reprise av sjette serierunde i 2004-sesongen. Det var den tradisjonsrike 16. mai-kampen, og KIL banket Tromsdalen 4-0 der oppe foran 410 helt sikkert elleville, feststemte tilskuere, etter mål av Ole Marius Hansen, Kjetil Byfuglien, Kim Roger Strand og Foday Scattred.

Ingen av disse spillerne er i KIL lenger, men hvis vi ser på hvem som nå spiller på de respektives plasser, ligger det an til en målorgie servert av Magnus Sylling Olsen, Kris Smolinski, John Pelu og Peter Samuelsson.

Og skulle vi få oss en borteseier her, vil vi ha ni poeng - det er ett poeng  foran skjemaet vårt, som egentlig ikke ber om mer enn uavgjort i bortekampen mot Tromsdalen. Men så ligger vi jo etter skjema etter Glimt-misæren sist også.

Vi kommer tilbake med våre tanker rundt laguttaket litt senere, men tar det for gitt at en Kongsvinger-født 19-åring med toppserieerfaring går rett inn på laget.

Velkommen til BKI

Det finnes knapt bedre følelser enn når KIL plutselig, helt ut av det blå, klarer å hente enda en skikkelig god spiller. Dette er en nok slik dag.

BKI

Bjarne Kortgaard Ingebretsen (19) er sønn av solunger og til og med født på Kongsvinger!

Og ikke nok med det: samme dag som han ble født, 10. oktober 1987, litt nedi bakken for Kongsvinger sykehus, vant KIL 1-0 over Mjøndalen i siste seriekamp og sikret seg bronse for andre år på rad.

Gutten har altså de geografiske røttene på plass, han er i slekt med Mjøndalens tidligere storspiller Arnt Kortgaard, og har lenge blitt regnet som et av Lyns mest lovende prospekter. I våre øyne er han en kongespiller, sin unge alder til tross.

BKI - som vi heretter kaller ham - er en svært anvendelig spiller. Han er primært hentet inn for å etterfylle hullene etter skadde Ørjan Berg Hansen og Harald Stormoen, men BKI er like anvendelig som Arnfinn Engerbakk.

I Lyn, der BKI har 20 toppseriekamper i protokollen, har han også spilt venstre back, spiss og midtstopper, men først og fremst vært brukt sentralt på midten. At han nå får komme og hjelpe KIL mens de argentinske biffene mørnes på Lyn-treningsfeltet, er minst like gledelig som da en krøllete vestfolding plutselig dukket opp her for litt siden.

Vi er klar over at KILs ungdomspolitikk diskuteres heftig på kilsk.com, ikke minst her og her, og vi er litt splittet i vårt syn på dette, primært med Tore Andreas Gundersen som det beste og ferskeste KIL-eksemplet på at en ung spiller trenger modningstid på banen for å ta de nødvendige stegene opp og fram.

I dagens tilfelle er det derfor litt synd på Petter Linstad, som vi mener har et stort potensiale, men det får oss likevel ikke til å vike fra det enkleste prinsippet av alle: får du sjansen til å styrke stallen med et supertalent fra et eliteserielag, om det så bare er for et par måneder på lån, så sier du - hvis du er en klubb på KILs størrelse - et rungende ja takk.

Det handler ikke om å pisse i buksa for å holde seg varm. Det handler faktisk om å overleve.

Og derfor ønsker vi BKI aller hjerteligst velkommen.

Trønderrockeback-spesial

Trodde du Kjetil Kamark kun var en hardtskytende høyreback med en look som muligens trekker flere kvinnelige tilskuere til Gjemselund? Sorry, kompis, der du tok feil.


Vi jublet da vi kom over disse sidene på Myspace og NRK-Urørt. Det viser seg nemlig at trønderbacken, som for øvrig er en av våre gode venner på Facebook, har et musikalsk alias: Singer/songwriteren Roman P!


Musikkelskere
Lenny, Pelu og Homer har fått en ny favorittartist. Kamark spilles på heavy rotation på Moe's om dagen.

Selvfølgelig har vi lyttet oss gjennom alle låtene vi har klart å finne, og kost oss med Kamarkens tekst og toner. Men vi er jo totalt ukritiske. For det første kan vi ingenting om musikk. For det andre er vi totalt blendet av at det er en av våre KIL-helter som står bak.


Men vi ville vel ikke vært Norges beste KIL-blogg hvis vi ikke visste råd? Via omveier har vi fått høre at Dagbladets musikkanmelder Sven Ove Bakke er fra Kongsvinger. Og at han til og med følger med litt på KIL. Vi sendte avgårde en epost, der vi blant annet skrev:


«Vi er tre karer med hjerter for KIL, og vi forsøker oss med ujevne mellomrom med noen jevnlige språklige sleivspark om vårt favorittlag. Hvis du ikke kjenner til oss fra før, kan du sjekke ut http://kilfotball.blogg.no»


Så beskrev vi hvor han kunne finne sangene, før vi avsluttet med:


«I utgangspunktet perfekt bloggstoff. Men vi mangler litt musikalsk kompetanse til å yte dette rettferdighet, og lurte derfor på om du hadde lyst til å ta en liten lytt og dele din vurdering av Kamarkerns greier med våre lesere.


Vi kan dessverre ikke yte noen gjenytelser, men nå vil vi nesten påstå at det nesten er belønning nok å oppdage Kamarks musikalske talent.»

Og tror dere ikke vi fikk svar?!



Bakke skriver:

«Hei.

Beklager litt treg respons, har vært på reise og hatt mye å gjøre, og så fri.

Stemmer at jeg er fra Kongsvinger. Følger sånn passe med på KIL, var nok mer før, men kom meg i hvert fall på Skeid-matchen. Var bra med seier der, selv om jeg synes det var ganske ujevnt spill til tider.


Kan se om jeg får hørt på de greiene til Kåmark i løpet av uka. Vet ikke helt hva dere er ute etter (anmeldelse eller bare noen linjer om musikken?), men jeg har i hvert fall ikke lyst til å sette terningkast eller karakter når jeg ikke skriver i Dagbladet. Håper dere har forståelse for det.


Har vært inne og sett på blog'en deres nå. Hvem er dere egentlig? Noen jeg burde kjenne? Har ikke bodd i Kongsvinger på ti år, så det er vel ikke sikkert. Men bra blog. Pleier mest å lese kil.no og litt på Glåmdalen de gangene jeg føler for å lese om kil, men skal legge dere inn på bookmarks.


Ok, jeg mailer noen linjer i slutten av uka hvis jeg får det til.


Stå på.


Mvh

Sven Ove i Dagbladet».

Juhu! Vi svarte:

«Hei!
 
Kjempebra, nå ble vi glade. Vi kan dessverre ikke si så mye om hvem vi er, vi prøver av ulike grunner å være anonyme. Men vi er veldig glad hvis du har muligheter til å skrive noen linjer om musikken.
 
mvh gutta i KIL-bloggen»

Nå venter vi bare i spenning!


Triste greier

På et tidspunkt vurderte vi å skylde på dommeren.

Leiseg
Homer fortviler

Det er aldri hyggelig å gå inn i en ny uke med et 1-4-tap i den mentale ryggsekken. Og det er spesielt lite moro hvis tapet var fullt fortjent. Noe det var på søndag mot Bodø/Glimt.

KIL-bloggen er derfor, i likhet med mange som har brukt noen timer i en HJ-registrert bil i sitt liv, litt lei seg i dag. Derfor blir det denne gangen ikke en forsøksvis lyrisk story om helgas kamp. Vi nøyer oss med noen punkter.

* Trond Olsen er en klassespiller. Det skal ikke være lov å score på frispark fra midtbana. Men det klarte han.

* Vi var sure på både dommer og linjemann på 0-1-målet. Trond Olsen var i soleklar offside da han ble spilt gjennom og Kjetil Kamarks takling av nevnte Olsen var rein. Vi innrømmer at vi var godt plassert til å se situasjonen, flere hakk bedre enn dommeren. Men ikke bedre enn linjemann. Vi vurderte å skylde på dommeren i går, men la det til slutt fra oss. Vi orker ikke å være et syteorgan, og KIL tapte mot et bedre lag.

* Krystof Smolinski er en kongespiller! I andreomgang skalla han ved et uhell med en Glimt-spiller. Mannen i gult måtte ut på båre. Kris bare rista litt på hodet, før han gikk av banen for å bli bandasjert. Etterpå var han ordentlig forbanna fordi han måtte gå av igjen for å få tørket vekk blodet som dekket halve ansiktet hans. Da han endelig var tilbake på banen igjen etter det, hadde han et veggspill med Sylling Olsen der han først såvidt rakk ballen ved sidelinja, sklei på tartandekket som omkranser Gjemselund, før han kom seg tilbake og satt inn en knallhard kroppstakling på Runar Berg. Vi liker Kris.

* Ørjan Berg Hansen var skuffende som sentral midtbanespiller. Muligens var han hemmet av skade. Og vi som hadde store forhåpninger etter å ha kjørt lobbyvirksomhet for dette alternativet.

* Midtbanetoern som operert på slutten - Lars Erik Fremming og Arnar Førsund - må ha vært tidenes mest taklingssterke KIL-midtbane.

* Arnar kan forresten spille sentralt på midten neste gang, slik han gjorde etter pause i går og som vi foreslo før kampen.  Førsunder'n har noe Brede Hangelandsk over seg. Bli resten av sesongen, Arnar!

* Glimt er mye, mye bedre enn Ham/Kam.

* Vi liker denne språklige nyvinningen fra KIL.no: «(...) økte Trond Olsen til 1-4 da han fikk vende opp og bake ballen inn fra kort hold». Bake ballen! Den har vi ikke lest før. Men det gir jo mening, på en måte. Hvis vi legger godviljen til. Overfor KIL.no er vi villige til å gjøre det.

Pelu-ekspressen

KIL-bloggen har allerede tatt til orde for at John Pelu muligens kan få lov til å jobbe fleksitid, men vi er også konstruktive nok til at vi har sett på alternative løsninger for å få vår spisshelt tidsnok fram til kampene.

Peluekspressen
Oslo-Kongsvinger hver søndag.

En scoringskåt Pelu er en mann som bør spille fra start. Med tanke på episoden før Notodden-kampen, fordeler og ulemper med fleksitid satt til side, tar vi her ansvar og bidrar med kostnadseffektive og konstruktive plan B-alternativer hvis «uhellet» skulle være ute en gang til.

Timeekspressen:
Avganger hver time fra bussterminalen, også på søndager. Til og med 10.50-bussen (ankomst 12.35) burde være overkommelig selv om du har sovet helt til klokka ni på morgenen. Aller siste sjanse er avgangen klokka 15.50 med ankomst på stasjonen 17.35, men det er mulig Åge synes det er i seneste laget.

NSB lokaltog:
Det går ikke alltid et tog. På søndager er det én mulighet: Avreise fra Oslo S klokka 15.48, ankomst Vinger 17.15. Da burde Pelu rekke å varme opp, og kan således spille fra start hvis Åge og Thomas synes det er greit.

Et bra tilbud fra Reiser & Opplevelser AS:
Kongsvingerpakken med tema spa-weekend! Inkluderer Timeekspressen Oslo-Kongsvinger tur/retur, to hotellovernattinger med frokost og to-retters middag ved Vinger hotell. En spa-massasjebehandling for nakke og rygg, svømmebasseng med trimrom og kulturelle opplevelser i festningsbyen. Alt dette for bare kr. 1580,- per døgn! Bør vel være et behagelig alternativ til kostbar taxitur fra Oslo til Vinger.

Carpool
Kula og Lenny slår et slag for carpool.

Carpool:
Med tanke på hvor mange Kongsvinger-folk som bor i hovedstaden og som gjerne tar turen «hjem» på søndager for å få med seg en fotballkamp på nest øverste nivå for herrer, burde det være mulig å organisere en carpool og alternere på hvem som vil inneha sjåførrollen i «Driving Mr. Pelu». Dette vil sikkert også generere en liste som man i påkomne tilfeller kan bruke når man må ringe rundt for å spørre «har dere plass til Pelu i dag?». Alt for KIL!


Laget mot Glimt

Plutselig ble det vanskeligere.

Det var egentlig så enkelt. KILs lag mot Bodø/Glimt så ut til å være skrevet i stein. Det måtte til og med litt intern diskusjon blant KIL-bloggens tre forfattere til for å få en av oss til å skrive denne teksten. Det var liksom ikke utfordrende i det hele tatt. Vi - og alle andre - så for oss dette laget mot Glimt:

Conny M - Kjetil K, Ryen, Førsund, Kris - Sylling, Stormoen, Fremming - Pelu, Lindau, Torp.

Ørjan Berg Hansen så ut til å være ute med skade sammen med Johan Nås. Men så kom denne nyheten. Harald Stormoen, vår stødige kaptein, er ute med skade. Og plutselig ble det mer komplisert.

I samme tekst nevnes det også at Ørjan Berg Hansen kan rekke kampen på søndag. Hvis det skjer, blir ikke uttaket vanskelig, vi har lenge sett for oss, og argumentert for, at Larvik-gutten vil kunne storspille sentralt.


Hvis han ikke blir klar, er det litt vanskeligere. Men vi ville ikke vært KIL-bloggen hvis vi ikke visste råd. Vi ønsker oss en krøllete, hengslete kar sentralt på midten: Arnar Førsund. Han har hittil i sesongen vist klasse. Spesielt i lufta, men også med en ro med ballen i beina vi ikke har hatt bak der siden Jakko forsvant. Vi tror også en hardtaklende Arnar kan være akkurat det som hindrer Runar Berg i å storspille - hvis ikke han også er ute med skade.

Det gir også rom for en annen spennende kar. Når Arnar flyttes fram, kan Johan Nilsson Guiomar (JNG, as always) få sin debut i midtforsvaret. Hvis han er like hardtspillende som han ga uttrykk for da han forsøkte å psyke ut Skeid-spilleren som tok corner på Bislett, er han en strålende sidekick til vår alles kjære Kai Olav Ryen.

Hvis trener Berntsen er skeptisk til å jazze opp såpass mye, ser vi for oss at Petter Linstad kan komme inn. Vi har tidligere blitt imponert over hans pasningsstyrke og ro, og har tro på ham for framtida. Vi er imidlertid ikke like sikre på om han holder 1. divisjonsnivå ennå. Og vi skulle gjerne sett at han ble kasta uti det mot et svakere lag enn tannbørstegutta fra Bodø.

Vi håper derfor på:
Conny M - Kjetil K, Ryen, JNG Kris - Sylling, Førsund, Fremming - Pelu, Lindau, Torp.

Framover bør det forresten være greie valg for Berntsen. John Pelu er bankers, hvis han husker å komme seg til kampen, det samme er Peter Lindau. Og Carl Erik Torp har imponert oss. Patrick «Gullfot» Holtet virker dessverre å være et stykke unna 1. divisjonsform. Vi håper det endrer seg.


Hva vet vi så om motstanderne, bortsett fra at de har et velfungerende høyttaleranlegg? Vi tippet dem høyt på tabellen, og det ser ut til at vi vil få rett. Hvis Trond Olsen og Mounir Hamoud er i humør, er de begge livsfarlige på kantene, og Thiago Martins har startet bra som midtspiss. Glimt er derfor farlige framover, men vi håper og tror at KILs solide forsvar holder dem unna. Og at Pelu lett løper fra Erik Hoftun. Glimt gjør forresten noen bytter på laget.


Hvor er han nå #9: Charles Berstad

I anledning søndagens batalje mot Bodø/Glimt, har vi tatt en sjekk på hvor Charles Berstad befinner seg for tiden.

Charlieboy
Charlies «mugshot» fra Nybergsunds offisielle hjemmeside. 

Charlie ble bare slått av Vidar Sanderud på vår kåring av KILs beste stoppere gjennom tidene, og er derfor å regne som en Helt med stor H her hos KIL-bloggen.

Han fikk riktignok ikke med seg Juventus-eventyret i UEFA-cupen i 1993, nettopp fordi han gikk til Bodø/Glimt før den sesongen, men fikk samtidig smake på et nytt nivå av suksess hos Glimt: cupfinaleseier. Det ble også seriesølv i debutsesongen i klubben, Charlie fikk dermed sølv to sesonger på rad.

Vi erindrer svakt at Charlie skal ha vært aktuell for proffspill i en skotsk klubb på ett eller annet tidspunkt sent 80-tall eller tidlig 90-tall. Utenlandseventyret ble i stedet gjennomført post-Glimt, i danske Ikast og Midtjylland. Deretter gjorde Berstad det som i KIL-øyne må kunne karakteriseres som et lite smart move, og avsluttet spillerkarrieren i HamKam. Det er likevel ikke nok til å frata ham beundringens og respektens lys fra denne blogg. Det sier vel noe om at statusen hans er uomtvistelige.

Men en autoritet av Berstads kaliber er også som skapt for treneryrket. Etter å ha bygget seg opp erfaring hos HamKams B-lag, skøyteklubben Hamar IL og nord-norske Fauske/Sprint, er Charlies oppgave nå å få Nybergsund opp i 1. divisjon.

Så langt har det gått veldig bra, Nybergsund har fått en drømmestart på sesongen i 2. divisjon avdeling A, med tre strake seire og 10-0 i målforskjell. 3-0-seier borte mot våre gamle kjenninger Ull/Kisa i serieåpningen, deretter 6-0 hjemme mot Sarpsborg, og så 1-0 borte mot andrelaget til Fredrikstad.

I Nybergsund-stallen, hvor vel Dag Frode Hornseth (eks. RBK, Bryne og Fredrikstad) må regnes som den største stjernen (to mål og fire assists så langt), er det forøvrig flust av gamle kjenninger, som Ole Marius Hansen, Rune Buer Johansen og Kim Roger Strand. Det ryktes at sistnevnte for øyeblikket utsettes for det som ikke kan kalles annet enn «KIL-metoden»: Han er i ferd med å bli omskolert til midtstopper. Vanligvis ble dette gjort med tryslinger i Kongsvinger, denne metavrien er i stedet med tidligere KIL-spiller i Trysil.

Og siden det nå sklir helt ut hva gjelder fokus på Charles Berstads trenergjerning: Hvis Barry Kader hos Sogndal har Adeccoligaens beste navn, bør også Nybergsunds forsvarer Hai Lam komme høyt opp på en tilsvarende liste i 2. divisjon - uansett avdeling.

Kula, Buer, Strand, Lam er uansett i de beste trenerhender hos Sundet. Kanskje møter vi Charlie og gjengen neste år.

Den nye jobbadelen

«De starter arbeidsdagen når de har lyst. De går hjem når de vil. Og de tar langhelg når andre må jobbe. Slik er den nye jobbadelen», skrev Dagsavisen på lørdag.

Ni til fire

Kanskje John Pelu leste artikkelen. Kanskje ikke. Hans forsentkomming er uansett den store snakkisen på Vinger i dag. Inntil den hele og fulle sannheten kommer på bordet, velger vi å slå et slag for fleksitid.

Prinsippet med fleksitid er jo at det ikke spiller noen rolle når man gjør jobben, så lenge man gjør det man skal. Å score 2-1-målet mot slutten av en viktig hjemmekamp er «å gjøre jobben», i hvert fall hvis arbeidstittelen din er spiss. Men vi ser jo at fleksitid i forbindelse med kamp er en relativt uvanlig praksis. Det heter i loven at du har rett til å jobbe fleksibelt så lenge det ikke representerer en vesentlig ulempe for arbeidsgiveren din. Det er kanskje dette KILs sportslige leder Åge Steen viser til her.

Ove Magnus Halkjær, informasjonssekretær i LO-forbundet Handel og Kontor, som uttaler seg i artikkelen i Dagsavisen, viser også at han er oppdatert på arbeidsidealene i norsk fotball. Som han sier på slutten:
«Enkelte steder er det fortsatt stoppeklokkementalitet. Det blir lagt merke til hvis man kommer to minutter for sent, men ikke hvis man jobber fem minutter over tiden.»

Herlig, herlig. Men farlig?

Kamper som dette gjør fotballsupporterlivet verdt å leve.


Noen kamper skriver seg inn i historien på grunn av fantastiske mål, utrolige kontringer eller vanvittige enkeltprestasjoner.

Vi har Man Utd - Roma særdeles friskt i minne. Noen fabler fortsatt om Milan - Liverpool i Champions Leauge-finalen, andre om KILs 4-3-seier på Raufoss i 2004.


Gårsdagens 2-1-seier mot Notodden er ikke i samme kategori som disse. Notodden har penger, men ennå ikke noe fantastisk fotball-lag. Og uansett hvor glade vi er i laget i rødt og hvitt, så innrømmer vi at KIL ikke er noe fantastisk lag heller. Ikke ennå.

Notodden-pengene

Notodden har penger. Mangler bra fotball-lag.

Likevel er kamper som dette kraftige og gode doser for oss fotballjunkies. 1-0-scoringa til Peter Lindau roet nervene våre. Vi kunne slappe av i pausen, skuldrene gikk ned (ikke Kim Roger sine). Så kom det en halvtime med falsk trygghet og tidvis godt spill. Før Sami Sakka banket inn 1-1 på det som etter vår hukommelse var Notoddens første målsjanse.

Da kom de derre tankene igjen. Hvorfor bruker vi så mye tid på dette? Hvorfor prioriterte jeg ikke sofaen og hovedkampen til TV2 i dag? Hvorfor lar jeg prestasjonene til 13-14 halvprofesjonelle karer styre så mye av livet mitt? Må jeg være sur og tverr noen dager igjen nå? Nei, nei, nei, på en måte.


Men så kom det. Følelsen som gir verden farge igjen. Som - og nå er vi helt ærlig - ingen orgasme kan konkurrere mot. Noen ganger kommer den når Kai Olav Ryen banker inn et seiersmål på overtid. I går kom den etter at Lars Erik Fremming, på klassisk Fremming-vis, vant ballen høyt i banen, snubet den videre til Carl Erik Torp, som med én genial berøring spilte fri John «Fullt firsprang» Pelu. Vi trenger ikke fortelle noen at det ikke finnes et forsvar i norsk 1. divisjon som tar igjen Pelu'n i slike situasjoner. Og da han avsluttet med å banke ballen i krysset, var den der. Den følelsen. Den fantastiske følelsen. Helt konge.


Som gjør at vi kommer til å kaste bort mang en søndag også i årene som kommer med å se helt ordinær norsk fotball. Og stortrives.


Vi hopper over spiller for spiller-analysen i dag. I stedet by vil på en liten observasjon. KIL har i år bare scora når motstanderne har mistet ballen i bakre ledd. Det kan vi godt leve med. Fortsett det høye presset, gutter.


En liten fotnote: At John Pelu startet på benken i går kan ikke skyldes sportslige årsaker. Vi vet ikke hvorfor, men håper og forventer at noen graver den fram. Kanskje vi får gjøre det selv. På supporterforumet hevdes det at han kom for seint til kampen (!). Det kan ha vært kjærlighetssorg. Vi tror ikke det. Vi skulle gjerne visst det, men bloggokopteret har vært i ustand noen dager. Derfor er vi litt bakpå når det gjelder interne KIL-rykter.

Kilblogg-kopteret
Bloggokopteret er til reparasjon etter denne litt harde landingen fra Barneys side.


Laget mot Notodden

Thomas Berntsen har noen utfordringer foran helgas oppgjør mot nyrikingene fra Telemark. Ikke at troppen er så skadeutsatt, den eneste som ser ut til å være uaktuell fra troppen som møtte Skeid er Johan «Silkefot» Nås.


Det gjelder ikke hvem som skal stå i mål. Conny M er selvskreven.


Selvskrevne er også Førsund, Ryen og Smolinski i backfireren. Høyrebacken er noe mer åpen. Kamark har ikke spilt seg ut, men Johan Nilsson Guiomar (som alltid: JNG) har meldt seg til tjeneste igjen.
Vi ønsker oss JNG, kanskje mest fordi vi selv er spente på å se ham i aksjon. Med tanke på hvordan han under oppvarming sto og psyket ut en Skeid-spiller som tok corner, blir det spennende å se hvilke triks han har i ermet på en regnværsdag. Men vi presiserer at vi ikke vil miste nattesøvnen hvis Kamark får starte. Nå er det kanskje ingen fare for det, siden Berntsen ser ut til å ta ut laget bare få timer før kamp, og det er få som har mye nattesøvn i løpet av de timene.


Treern på midten er litt vanskeligere. Ørjan Berg Hansen er bankers, så sant han ikke blir satt ut av et allergisjokk eller en Smolinski-takling på fredagstreningen. Harald Stormoen viser også takter igjen som varmer hjertet vårt, og da har han sikker plass. Selv om vi i blant leker med tanken om Ørjan sentralt, trives vi godt med den unge veteranen fra Alvdal der i midten. Ingen balanserer en midtbane som Solan.

Dette var jo ikke så vanskelig, tenker du kanskje. Men vi har ikke kommet til den siste plassen ennå. Magnus Sylling Olsen scoret mot Skeid og har spilt bra i de første kampene. Han virket også å trives bedre som indreløper enn på flanken. Han burde derfor være selvskreven. Men vi liker aldri at Lars Erik Fremming starter på benken. Et lite dillema dette, altså, spesielt siden Carl Erik Torp spilte bra mot Skeid og derfor har stengt flankeplassen for Syllingen. Vi tror jegern fra Drøbak får starte, men ser for oss et positivt innhopp fra den beleste, mandolinspillende Lia-gutten.


På topp er to av plassene selvsagte. John Pelu var kanongod sist, og er bankers på høyre. Carl Erik Torp bør også få starte på venstre. I midten var Lindau tålelig god mot Skeid, og skal blant annet ha ros for taklinger som førte til kontringer og mål. Men vi har likt innhoppene til Peter Samuelsson. Vi ønsker oss Peter S., men tror det blir Peter L. For det store regnskapet: Vi mister ikke nattesøvnen av det heller.


Vi ønsker oss derfor:
Conny M - JNG, Førsund, Ryen, Kris - Ørjan, Stormoen, Sylling Olsen - Pelu, Samuelsson, Torp.

Men tror det blir:
Conny M - Kamark, Førsund, Ryen, Kris - Ørjan, Stormoen, Sylling Olsen - Pelu, Lindau, Torp.

Om Notodden vet vi ikke mer enn det vi skrev forrige gang.

Resultattips: 5-0 til Vinger. Og haraball.


Hvor er han nå #8: Erik Noppi

Hvem går egentlig gjennom barndommen uten å lese minst to-tre Roald Dahl-bøker?

Kanskje en av disse tre KIL-spillerne, forresten. Men denne indreløperen og noen av oss andre har i hvert fall gjort det.

Og da koste vi oss blant annet med godboka «Stor Vennlig Kjempe».  Den boka begynte vi å tenke på igjen da vi i et forsøk på å blande nostalgi og aktualitet foran Skeid-kampen forsøkte å spore opp Erik Noppi.

Du husker ham kanskje fra denne kåringen. Vi rakk det ikke innen deadline, altså kampen forrige søndag, men jaggu fant vi ham ikke like etterpå, som en del av trenerteamet til Skeids juniorlag.

Og dere, på Skeid.no lå til og med epostadressen hans. Vi lurte av sted noen kjappe spørsmål, og Noppi - den mest fysiske og kompromissløse KIL-stopperen vi kommer på - viste seg å leve ganske godt opp til navnet på Dahl-boka som rann oss i hu.


Sykkel-Noppi
Noppi trener ikke bare Skeids talentfulle juniorer. Han sykler også, her er han avfotografert etter Birkebeinern

Vi gjengir Noppis svar i helhet, til glede for de mest KIL-autistiske av våre lesere. Først om kampen på søndag:


«Hei!

Jeg var på kampen på søndag. KIL spilte en god bortekamp. Straffet motstanderen nådeløst ved å utnytte Skeid sine gavepakker. Slik skal det gjøres på bortebane. Det er ikke da man skal spille underholdende og gladfotball.
Ellers en jevnspilt fotballkamp med gode sjanser til hvert av lagene. Forskjellen var at KIL var best foran begge målene. KIL imponerte ingen på Bislett, men reiser hjem med tre poeng. Da kan dette bli bra utover i sesongen.

Erik Noppi»


En god analyse fra den gamle forsvarskjempen. Derfor sendte vi vi ham dette svaret, og et lite oppfølgerspørsmål:


«Hei, og tusen takk for svar!
 
Du har nok helt rett i den analysen der. Vi prøvde å se etter hurrafotball, men fant ikke så mye selv om vi koste oss med tre pene mål.
 
Ellers forstod vi at du er juniortrener i Skeid nå. Men på Skeid.no så vi to andre som også hadde den stillingen. Hva slags rolle har du i trenerteamet? Og har du lyst til å dele med vår eksklusive leserskare hva du driver med ellers?
 
Lykke til med resten av sesongen, 
vennlig hilsen gutta i Kilbloggen!»


Noppi svarte kjapt: 


«God morgen!

Jeg er med juniorlaget til Skeid to ganger i uka. Min rolle er forsvaret. To andre herremenn er hovedtrenere.

Ellers jobber jeg blid og fornøyd som lærer på Sagene ungdomskole.


Erik Noppi»


Da vet vi det. Og selv om Førsund og Ryen ser ut som en million kroner om dagen; hadde det ikke vært greit med en Stor Vennlig Kjempe i KIL-forsvaret? Vi synes det.


Festung Gjemselund?

KILs seier over Skeid var akkurat hva som var nødvendig for å komme i balanse i forhold til KIL-bloggens skjema til anstendige 45 poeng.

Festung Gjemselund
Hvis KIL tar 37 poeng hjemme, har det vel vært en grei sesong.

Tre poeng på tre kamper var det vi forventet på forhånd, bare at vi i henhold til prinsippene for skjemaet så for oss ett poeng borte mot MK (bortekamp mot et av de åtte antatte bunnlagene), ett poeng hjemme mot HamKam (hjemme mot et av de fire antatte topplagene) og ett poeng borte mot Skeid (igjen bortekamp mot antatt bunnlag).

Neste «passeringstid» for skjemaet er seks poeng etter fire kamper: Det må med andre ord bli tre poeng hjemme mot Notodden til helga - i henhold til regelen om at de åtte antatte bunnlagene (og de tre middelhavsfarerne også, forsåvidt) må slås på Gjemselund.

Som den observante bloggleser vil ha resonnert seg fram til, kalkulerer vi altså med veldig høy poengfangst på hjemmebane (37 av 45 poeng, 11 seire og 4 uavgjort), og samtidig latterlig få poeng på bortebane (bare 8 faktisk).
 
Vi tror jo at poengene vil bli noe mer jevnt fordelt enn dette, men den voldsomme «troen» på Festung Gjemselund er selvsagt bare en skjematisk konstruksjon i henhold til hvor mange poeng vi bør ta mot hvert lag i løpet av sesongen.

Pelu på Tre Kronor!

«Hvem er Zlatan?», ropte en artig røst blant KIL-supporterne på Bislett.

Og hadde han ikke litt rett? For trenger man en annen svensk spiss når man har John Pelu?

Super-Pelu
Super-Pelu!

I går var han - som det heter i det litt fattige fotballspråket - forskjellen mellom KIL og Skeid. Siden vi spilte på Bislett skal vi bruke en friidrettsmetafor: Pelu så ut som Geir Moen i velmaktsdagene, mens samtlige i Skeid-forsvaret mer lignet Lars Arvid Nilsen. Med klarere ord: Pelu'n løp rett fra dem. Han var rett og slett for rask for oksene i Skeids bakre firer. Og muligens har han trent avslutninger siden sist - slik vi forskrev - for de to avslutningene hadde ikke en gang Ivar Rønningen eller Svein Ystenes i toppform tatt.

I samarbeid med en annen svensk angriper, Peter Lindau - som nærmest har diamentralt motsatte egenskaper som Pelu - ble høyrekanten for mye for Skeid. Pelu er i det hele tatt en herlig spiller når han er i form, som nå. Der vi blir rolige og slapper litt av når vi ser at det er Kai Olav Ryen som er i en duell - vi vet at han vinner den uansett, enten det er en løps- eller hodeduell - merker vi at det bruser i blodet hver gang Pelu traver nedover kanten.

Han har fart og teknikk som ingen backer i 1. divisjon matcher, og når han bruker den riktig - som i går - blir det farlig nesten hver gang. Med slike spillere er det mulig å vinne også på helt gjennomsnittlige dager.

Det var en slik dag i går, en gjennomsnittelig prestasjon av KIL-gutta. Conny M var trygg bakerst - vi kan ikke få understreket hvor mye det er verdt for oss å ha en keeper vi stoler på. Forsvaret var stort sett OK, bortsett fra at vi nesten satte vaffelen i halsen da Arnar Førsund tapte en hodeduell (!). Gutta på midten og foran jobba jevnt og trutt uten å sprudle. Bortsett fra Pelu, da. Han sprudlet nok for hele laget.

Ellers noterer vi oss at Jeger-Magnus kom mer til sin rett som indreløper enn som kant, at både Stormoen og Berg Hansen viste glimt som gjør at vi husker at de har potensial til å bli de to suverent beste midtbanespillerne i divisjonen, at Lindau fortsatt er god til å holde på ballen og at Carl Erik Torp med tid og stunder kan bli den hvite John Pelu.

Og da kan det jo bli en morsom sesong. Selv om vi ikke har noen Zlatan.

Laget mot Skeid, part II

Glåmdalen melder at Kjetil Kamark er ute med skade, og da er vel alle skjønt enige om at Johan Nilsson Guiomar, skadefri som han er, bør skli rett inn på høyre backplass. Det må, som Arne pleier å si, være lov å si at vi synes denne forsvarsfireren er en av de aller jevneste og potensielt beste KIL har hatt i dette årtusenet. Ellers synes vi at resten av startelleveren godt kan se ut slik vi foreslo tidligere i uka:

Keeper:
Conny M.

Forsvar:
Johan Nilsson Guiomar - Kai Olav Ryen, Arnar Førsund - Kris Smolinski

Midtbane:
Lars Erik Fremming - Ørjan Berg Hansen - Magnus Sylling Olsen

Angrep:
John Pelu - Peter Samuelsson - Carl Erik Torp


Laget mot Skeid

Thomas Berntsen innfridde vårt laguttakønske sist, uten at det hjalp så mye. Men oppglødd over dette, skal vi denne uken være tidlig ute med et foreløpig forslag til førsteellever i den poengmessig viktige bortekampen mot Skeid på Bislett.

Vi ser ingen grunn til å endre noe bakover, Arnar Førsund var en suksess fra første stund slik vi spådde, men vi er åpne for at Johan Nilsson Guiomar eventuelt kan gå inn og erstatte Kjetil Kamark på høyrebacken hvis han blir helt spilleklar. Men vi synes ikke at sistnevnte har spilt seg ut av laget på noen måte heller, men håper han har mer å by på enn han har vist til nå.

Derimot håper vi på litt nytenkning på midtbanen (eller gammel tenking, vi foreslo disse tre på midten også før MK-kampen), og at vi fortsetter å teste ut potensielle målscorere på topp - det trenger vi.


Keeper:
Conny M.


Forsvar:

Kjetil Kamark - Kai Olav Ryen, Arnar Førsund - Kris Smolinski

Midtbane:
Lars Erik Fremming - Ørjan Berg Hansen - Magnus Sylling Olsen

Angrep:
John Pelu - Peter Samuelsson - Carl Erik Torp


To etter skjema

Null poeng, null mål. Det har vært en vond KIL-start. Men hvis vi følger skjemaet til 45 poeng ved sesongslutt som vi skisserte her, så er vi egentlig bare to poeng bak det vi burde hatt.

Skjemaet legger opp til et snitt på fire poeng på to kamper mot hvert av de åtte antatt dårligste lagene, tre poeng i snitt i oppgjørene mot Hønefoss, Moss og Sogndal, og ett poeng i snitt mot de fire antatt beste lagene: Molde, Bodø/Glimt, Bryne og HamKam.

I forhold til dette skjemaet, skulle KIL tatt ett poeng borte mot Mandalskameratene og ett poeng hjemme mot HamKam.

I det virkelige liv godtar vi naturligvis ikke hjemmetap per definisjon, men siden et skjema er en statisk framstilling av et mulig hendelsesforløp, så må KIL gjerne banke både Molde og Glimt borte og i stedet tape mot Løv-Ham og Tromsdalen hjemme. I følge skjemaet spiller det ingen rolle hvor og når poengene tas, bare de blir tatt.

Vi er altså to poeng bak skjema foreløpig. Gladnyheten er at det tapte med letthet kan tas igjen gjennom en seier mot Skeid på Bislett til helga. Dette er en bortekamp mot et av de åtte antatt svakeste lagene, og i henhold til vårt skjema skal en slik bortekamp gi ett poeng.

For spesielt interesserte, deler vi naturligvis opp resten av skjemaet i «passeringstider» basert på motstandere og hjemme-/bortekamper, slik at man kan snakke med sin indre Per Jorsett gjennom resten av sesongen:

Runde 3: 3 poeng
Runde 6: 8 poeng
Runde 9: 12 poeng
Runde 12: 16 poeng
Halvspilt sesong: 23 poeng
Runde 18: 29 poeng
Runde 21: 33 poeng
Runde 24: 35 poeng
Runde 27: 42 poeng
Sesongslutt: 45 poeng


Skjemakongen
«Hvem er denne Skjema de snakker om hele tiden?», som en NRK-innringer sa etter å ha hørt Per Jorsett kommentere skøyteløp sammen med Knut Bjørnsen.

I dag: Avslutningstrening

###%%&##&##%#!


KIL-bloggens bannefilter slo inn der. For ##%% i &&&¤¤#¤, dette var sure greier.

Vi ligger på bunnen av tabellen, uten poeng, uten mål.

Og vi depper så klart etter å ha tapt for HamKam. Men vi klarer heldigvis å se noen lyspunkter, utover at Thomas Berntsen tok ut akkurat det mannskapet vi hadde bestilt.

Hadde det ikke vært for en mann - Ivar Rønningen - så hadde det blitt seier i går. Selv hevder han at han spilte sitt livs kamp. Kil.no rev seg også i håret over den tidligere reservekeeperen i Bergen og Trondheim, og Vegard Skogheim skal ha omtalt resultatet av hedmarksbataljen som «et ran» i en av avisene vi leste på morgenkvisten i dag.

I går var det mange baller som ikke ville gå inn. Super-John Pelu burde under normale forhold tegnet seg for to mål, Peter Samuelsson det samme. Og så Magnus Sylling Olsen, da. Straffe skal være mål og Syllingen hadde en annen feit sjanse også.

Derfor rekvirerer vi ikke bare litt, men mye avslutningstrening i dagens økt. Spillet var ikke så gærent i går. Men med så feite sjanser som KIL fikk på søndag, skal det være nesten umulig å ikke score. Uansett hvor god keeperen er. Til og med Kenneth Ringsrød slapp inn mål.

Så til spilleranalysen:

KIL (4-3-3):

Conny Månsson
Kom i keeperskyggen til Ivar Rønningen i går. Men også Conny M spilte en god kamp, og hadde flere kvalifiserte redninger. Det er godt å ha en keeper vi kan stole på.

Kjetil Kamark
Kamp helt på det jevne fra Kamarker'n. Må heve seg et hakk eller to hvis han skal beholde plassen når/hvis Arnar Førsund finner på å bli lenger enn til 17. mai, og Johan Nilsson Guiomar blir skadefri.

Kai Olav Ryen
Som vanlig bunnsolid. Sleit litt med Abiodun, men hvem ville ikke gjort det?

Arnar Førsund
Viste flere ganger at han er en virkelig god spiller. Hadde full kontroll på Ringberg. Bli her lenge, Arnar!

Kris Smolinski
Solid venstrebackhåndverk fra Kanin-Kris.

Ørjan Berg Hansen
Vi har sett ham bedre, men midtbanestrategen leverte en god kamp. Tre-fire ganger bedre enn Gullerud, for eksempel.

Harald Stormoen
Ingen gnistrende kamp fra den unge Tomteberger'n, men ålreit innsats.

Lars Erik Fremming
Som vanlig ikke mye finspill fra denne mannen, men bidro like sedvanlig med knallharde taklinger, sugende løp og engasjerende spill.

John Pelu
Banens beste etter Ivar Rønningen. En dårlig plassert kilde KIL-bloggen har hatt telepatisk kontakt med, påstår at Kamma-back Truls Jevne Hagen måtte innta sjøsyketabletter i pausen etter å ha blitt valset rundt med av Pelu'n. Burde ha scoret. Tablettene funket for Jevne Hagen, som til slutt scoret for hamarsingene.

Johan Nås
Ingen stor kamp av den digre karen. Snubledriblet seg til noen halvsjanser og vant noen dueller.

Magnus Sylling Olsen
Vi vet at han vanligvis er svært så skuddsikker. Men burde stilt siktet noen knepp til høyre i går. Leverte en forholdsvis god kamp, men mistet ballen i forkant av kontringen HamKam scoret på, og bommet på straffe. Doh!


Innbyttere:
Peter Samuelsson
God de minuttene han spilte. Hadde fortjent et mål, blant annet på et spektakulært - etter Gjemselund-standard - brassespark. Bør spille fra start neste gang.
Carl Erik Torp
Kom seg til linja et par ganger og bidro til farligheter.


Laget mot HamKam

Med Arnar Førsunds inntreden i midtforsvaret, er det vel meningen at Johan Nilsson Guiomar skal få lov til å spille seg frisk og god på trening og i b-kamper. Vi fryder oss uansett over den umiddelbare kvalitetshevingen av forsvarssfireren, og bruker resten av energien på de sedvanlige kampsakene: hvem skal spille på midten og foran?

Keeper:

Conny M.

Forsvar:
Kjetil Kamark - Kai Olav Ryen, Arnar Førsund - Kris Smolinski


Midtbane:
Vi er fortsatt av den oppfatningen at Ørjan Berg Hansen bør spille sentralt heller enn som indreløper, men Harald Stormoen har vært med på tøffe Hedmarksderby før, og vi bør kunne forvente at kapteinen hever seg for anledningen. Vi synes likevel at Berg Hansen må være med på laget, og vi klarer ikke å vrake Lars Erik Fremming heller, så det blir samme midtbane som spilte mot Mandalskameratene:

Lars Erik Fremming - Harald Stormoen - Ørjan Berg Hansen

Angrep:
Her må det bli forandringer. Spørsmålet er hva som blir viktigst mot et selvsikkert HamKam-lag som kommer rett fra 5-1-lekestue mot Skeid. Fart? Ballbesittende egenskaper? Oppspillspunkt? Skuddteft? Magefølelsen tilsier at vi bør skyte så ofte anledningen byr seg, for det er ikke gitt at vi vil klare å spille oss gjennom Kamma-forsvaret med mange trekk. Men vi trenger også skikkelig fart på vingene, så da satser vi på Magnus Sylling Olsen og John Pelu, og med en frisk og rask Patrick Holtet som skyteglad innbytter etter pause en gang. Og som midtspiss står vi da mellom Peter Lindau og Johan Nås. Det kan faktisk være fristende å kaste sistnevnte inn til ulvene, selv om vi føler at vi trenger å bli overbevist skikkelig om hans kvaliteter. Så kan vi heller sende innpå Lindau hvis vi skulle få en ledelse vi trenger å holde på. Altså:

John Pelu - Johan Nås - Magnus Sylling Olsen


Vi krøller oss i glede!

Det finnes knapt bedre følelser enn når KIL plutselig, helt ut av det blå, klarer å hente en skikkelig god spiller. Dette er en slik dag.

Arni
Arnar F i Ørn/Horten-dagene

Arnar Førsund har signert, og savnet etter Per Verner Rønning ser plutselig ut til å bli forsvinnende lite.

Men hvem er egentlig denne Førsund? Vi har selvsagt googlet det vi kan, og må innrømme at vi fant noen godbiter. Først og fremst i denne nettpraten.

Vi vet at han er en god stopper. Vi kan nå også bekrefte at han er en mann som ikke sparer på smilefjesene og som ikke går av veien for å formulere seg svært så muntlig når han svarer per tekst. Tenk dere det.

Vi kan også avsløre at Lars Erik Fremming dessverre ikke får et nytt medlem i lesesirkelen. For som Arnar selv skriver om hva slags åndsverk han foretrekker: «Hører på god musikk og leser pondus:)».

Her er andre høydepunkter fra nettpraten:


"Har hørt rykter at du er fetter med Joachim Førsund, som skrev boken om Henning Berg og som er samboer med Shopaholic Mari på TV3, stemmer det?
Innsendt av: Enga "

det er korrekt"


"Du spilte en god kamp. Men når skal du klippe deg ? :)
Innsendt av: raskva

aldri:) "


"Gratulere med en flott kamp i SF trøya og med et historisk flott mål på storstadion.
Innsendt av: meerik

vi spilte skjorta av hamkam samtlige 90 minutter:) "


(Bra svar! - blogg. anm)

Er Dan Eggen forbilde?
Innsendt av: Morten

lett


(Bra svar igjen. Men hvor er smilefjeset?)

"hva skal til for at du gjør comeback for FKFK? gratis fyll neste helg?
Innsendt av: Jonas Krybelsrud

lett;) "


(Her er smilefjeset tilbake. Og spilte ikke denne Krybelsrud på KIL B? Neida, det var Jon-Kristian Krybelsrud)

"Er du i slekt med Dan Eggen?
Innsendt av: Bjørn Ola

nei"

"Mener å ha lest at du er fra Tønsberg. Er du i familie med den tidligere Eik-kjempen, Svein Gunnar Førsund?
Innsendt av: Stein O Hansen

det er onkelen min"

Da vet vi det. Nå håper vi på storspill mot HamKam.


Gjør deg klar: KIL-HamKam-Mimrespesial

Det er klart for storoppgjør. Her er de beste og verste HamKam-minnene.


hamkam                ?, s? vakker

Det beste HamKam-minnet vi kommer på ved en rask hodesjekk, er så klart nedrykket deres i fjor høst. Det smakte godt, ikke minst med tanke på at det igjen blir lokaloppgjør mot et av få lag i verden som ikke klarer å ha pene grønne drakter.

Men vi har andre minner også. Først en skikkelig godbit.


Åh, søte minner. Året var 1994. Norge var klare for VM. Vi lå foran Brasil på FIFA-rankingen. Det var bare et halvt år siden KIL hadde spilt jevnt med Juventus. Geir Frigård scoret oftere enn Patrick Holtet tar cornere. Det var sommer og nesten trangt på Gjemselund. Og et HamKam med en pur ung Thorstein Helstad på topp ble rundtspilt. Glad-laget fra '94 ga seg ikke før det var 5-1. Vi husker fortsatt storspillet til Dag Riisnæs. Den eneste som turte å score for Kamma var Sven Erik Sætre, men vi mistenker at han gjorde det for å sikre seg en framtidig KIL-kontrakt med etterfølgende jobb som spillende assistenttrener for Grue.

Året før, den gyldne 1993-sesongen, kom det største HamKam-øyeblikket på Briskeby. Hamar-gangsterne tok ledelsen i det 68. minutt, men Bjørn Arild Levernes lot det ikke gå et minutt en gang før han utligna for KIL. Og i det 89. minutt avgjorde Geir Frigård. Akkurat slik det skal være.


Året før det igjen, den gyldneste KIL-sesongen av dem alle - 1992 - gikk det også bra, denne gangen på hjemmebane. Vi overrasker ingen når vi sier at Kjell Roar Kaasa var en av målscorerne. Kanskje noe flere når vi røper at Rune Sunde signerte det første målet. Uansett et fint minne fra en fin sesongen, nesten like gøy som Kenny Gasser-målet mot Rosenborg.

Like gøy var det ikke i 2001. HamKam og dopingfantomet Sveinung Fjellstad bidro sterkt til nedrykket den sesongen ved å slå oss 2-0 på Gjemselund i en av årets siste kamper. Det hjalp ikke en gang at Jørn Karlsrud spilte spiss den kampen. Merkelige greier.

Vi tror ikke Karlsru'n er på topp på søndag. Men vi tør å håpe på en litt bedre resultat.


Ny «keepergravplass»?

Triste og hyggelige nyheter om hverandre. Ikke før har vi kåret Erik Holtan til tidenes KIL-keeper, så går han hen og blir fotballinvalid.

Men en keepers død, et par andres levebrød. Eller noe sånt.

Fredrik Eriksen, Kongsvinger-gutten fra Østfold, seiler nå opp som suveren førstekeeper. Og en annen kjenning får plassen som reservekeeper. Vår kenyanske venn fra Brumunddal, Arnold Otieno, ble veid og funnet for lett av KIL. Men nå får han en ny mulighet i Moss.

Alltid hardtarbeidende Moss Dagblad selger ham inn som landslagskeeper. Noe av forklaringen til at en landslagskeeper kan anses som dårligere enn tredjekeepern til Lillestrøm, som vi hentet inn, kan du kanskje finne her.


Kanin-Kris

Vi har funnet Kris Smolinskis onkel!

Kaninen

Han heter Karl Szmolinsky og er tysk kaninoppdretter. Karl er tysk, men vi legger merke til det tydelige polske etternavnet. Han avler ikke opp sånne søte små, Karl liker dem digre. Han vil til og med at de skal fore Nord-Korea. Men nå er Karl litt bekymret. For hva har egentlig skjedd med kaninene hans?

Vi håper gjerne at «nevø» Krzysztof «Terminator» Smolinski klikker seg inn på linkene og bidrar til oppklaringen. Men vi håper han ikke bruker for mye energi på saken, du må være klar til helgas storkamp, Kris!  

Sjekk forresten det fete bilde vi fant av forsvarsarkitekten vår:

Kris

Våre motstandere: The Great Oppsummering

Vi har i sesongoppkjøringen presentert KILs motstandere i 1. divisjon langs aksen hat-respekt, med våre verste fiender først. I en kombinert «collect 'em all»-møter-«en klassiker til glede for nye lesere»-ånd gir vi deg her alle innleggene på ett brett, som klikkbare linker på hvert klubbnavn. Skulle du derimot være mest interessert i KIL-bloggens krystallkuleklare tabelltips, klikker du her.

HamKam
Bodø/Glimt
Moss
Molde
Notodden
Løv/Ham
Sparta Sarpsborg
Haugesund
Hønefoss & Raufoss
Tromsdalen
Mandalskameratene
Bryne
Sogndal
Skeid


Motstander # 2: Skeid

Bare litt på overtid: Her er årets siste motstander, oksene fra Torshov.

Skeid
Med kritisk blikk og etter beste analytiske evne har vi forsøkt å presentere KILs motstandere i år. Vi begynte med laget vi liker minst, HamKam, og har jobbet oss ujevnt, men trutt oppover. Og vi innrømmer det med en gang: KIL-bloggen er litt svake for Skeid. Med andre ord: Vi er ikke så veldige fornøyde med søndagens 5-1-resultat på Hamar.

Men til saken: Når bønder i byen trenger et nytt lag å holde med i "nærmiljøet", må ikke denne klubben nødvendigvis være bøndenes foretrukne hovedstadslag, eklingene Vålerenga. Det trenger ikke å være Manglerud/Star eller Kjelsås heller, men det kan for eksempel være Lyn eller - Skeid.

Skeid byr på et komplekst verdigrunnlag anno 2007, med tjukke arbeiderklasserøtter godt synlig, en litt for stor grad av innforståtthet med sin egen rolle som talentutvikler og hovedstadslillebror, og med en ikke ubetydelig tiltrekningskraft på den typen akademikere og intellektuelle som gjerne vil sjølproletariserer seg litt i fotballens navn. Fra sikre kilder har vi at forfatter og offisiell Skeid-fan Kjartan Fløgstad skal ha vært observert bak vaffeljernene til Lyn på 80-tallet, et av mange gode eksempler på Skeids karisma i visse miljøer. Derfor ser da også en gjennomsnittlig søndag ettermiddag på Voldsløkka (eller denne sesongen: Bislett) ut som en blanding av et møte i Forfatterforeningen og Norsk Journalistlag.

Skeid har fostrert noen av landets beste spillere, av nyere dato er først og fremst Daniel Fredheim Holm og Daniel Braaten verdt å merke seg. Men spørsmålet er om Skeids uangripelige talentutvikling går på bekostning av det å holde seg med et lag på øverste seniornivå? De siste sesongene har vist at Skeid er for gode for 2. divisjon, men de får også umiddelbare problemer i møtet med sterkere motstand. På Briskeby søndag var det vel strengt tatt to divisjoner mellom lagene, som det var i praksis i fjor. I hvert fall antyder resultatet det.

Hva vet vi så om årets lag? Kan vi håpe på et godt år for våre favoritter i Oslo?


De har i hvert fall hentet inn Kjell André Thu fra Sandefjord. Om han er en god spiller vet vi dessverre ikke, men vi vet at han var en kanonspiller på Football Manager. Spesielt som Ørn/Horten-spiller, men også en god signering i Sandefjord-tida.


En annen god nykommer er Kristoffer Tollås. Ålesundspilleren var i fjor god på utlån til Hødd, og det i seg selv er ikke så verst.


Mohammed "Moa" Abdellaoue har vært et stortalent helt siden de to Danielene herjet på Voldsløkka. Han er i klubben fortsatt, og har utviltsomt stort potensial. Dessverre har han ikke helt tatt det ut ennå. Han bør få det til hvis Skeid skal ha et reelt håp om å komme ut av heisen mellom nivå to og tre.

Men det kan hende trener Anders Jacobsen klarer det på annet vis. Det er noe eget med trenere med hovedfag i statsvitenskap. Da han spilte i Stoke svarte han forresten slik da han ble spurt om mulighetene for landslagsspill:
- Av fotballkvalitesmessige årsaker har jeg aldri snakket med Semb. Jeg snakker i det hele tatt lite med
folk som går i treningsdrakt 24 timer i døgnet.


En trener etter Kilbloggens hjerte. Og riktig mann for Skeid.


Flere poeng å spille om!

Når man er skuffet, tar det også lengre tid å fordøye alle referater, sitater og rapporter fra serieåpningen.

Men her er i hvert fall et lysglimt i all elendigheten.

Midt i en Glåmdalen-artikkel kommer trener Thomas Berntsen opp med en oppsiktsvekkende nyhet:

I 1. divisjon i år skal det ikke bare spilles om 90 poeng, men om hele 93!

«Hvis jeg skjelver etter å ha tapt de tre første av 93 oppnåelige poeng, da har jeg valgt feil idrett», heter det fra Berntsen.

Da gjør det ikke så mye at det ble tap mot Mandalskameratene likevel, det er fortsatt 90 poeng å spille om! Yeah!

Mål, mål, mål...

KIL-bloggen har ingen ambisjoner om å være nyhetsledende på noen måte, men i blant går vår melankolske mimretilnærming til KIL og tung nyhetsaktualitet opp i en høyere, om enn tilfeldig, enhet.

ASL
André Schei Lindbæk - her fra Landskrona BOIS-tiden.

Slik som da vi som første norske, eh, medium, kunne melde om at André Schei Lindbæk var på prøvespill i Køge i dansk 1. divisjon. Vi synes derfor det er på plass å gi en kort oppdatering på den anerkjente klubbhopperens sterke start i Danmark.

K?

"En spændende angriber, der samtidigt med god teknik, læser spillet fint, og både sparker og header godt. Til træning og i tests har Lindbaek bestemt gjort sig fortjent til en plads i startopstillingen i forårspremieren", skrev klubbens offisielle hjemmeside 31. mars.

I trøye nummer 18 har leiesoldat Lindbæk gjort et sterkt førsteinntrykk, med ikke mindre enn sju mål på tre seriekamper. 

1 og 2: Det begynte med to mål i debutkampen mot Thisted. Riktignok begge på straffer, men det er mål det også. Det holdt likevel ikke for den hardt prøvede danske klubben, som tapte 2-3.

3 og 4: I neste kamp mot Lyngby scoret Schei Lindbæk også to mål, men igjen ble det tap - 3-5.

5, 6 og 7: Og 2. påskedag gjorde han hattrick i 3-3-kampen mot Fremad Amager. Lokalavisen Dagbladet i Køge er noe oppgitt over den manglende poengfangsten, forståelig nok.

Hvilket betyr at André Schei Lindbæk allerede nærmer seg topp 10 på toppscorerlista i dansk 1. divisjon ved drøyt halvspilt serie - med tre spilte kamper! Vi bøyer oss i støvet, og håper at Samuelssonlindaupelutorpholtetsyllingolsen lar seg inspirere.

KIL og Systembolaget

Det kunne jo blitt så bra. Årets første fotballhelg. TV2 vegg-til-vegg-dekker hvert minste spark (det skal vi forøvrig komme tilbake til) for å glede oss nerder. KIL-supporterne har mobilisert en hel buss for å møte en av årets nedrykksfavoritter. Og nå sitter vi her i milde fotballdepresjoner, fordi vi - etter rapportene - har tapt fortjent 2-0.



Ja, vi innser at det er tidlig å begynne å smådeppe. Men et uungåelig emne kommer opp i dagen etter den stygge sesongpremieren i Mandal: Er det riktig å spille 4-3-3 med dagens tropp?

Homer
Homer «Kula» Simpson har begynt å dagdrømme litt om 4-4-2, selv om for eksempel LSK i helga viste hvor effektivt et velfungerende 4-3-3 er. I motsetning til misæren i Mandal.

Det store spørsmålet er om Ørjan Berg Hansen gjør seg aller best helt sentralt i stedet for i indreløperrollen. Skal man bytte system av hensyn til dette faktum?

På midten i 4-3-3 er det i såfall bare plass til kaptein Harald Stormoen, men i et mer tradisjonelt 4-4-2-system (eller 4-1-3-2 om dere vil) vil det være plass til begge to - Stormoens defensive egenskaper kommer til sin fulle rett i en slags ankerposisjon, og Berg Hansens offensive overblikk og ekspedisjonsevne vil kunne dyrkes i samme system. I så fall ville det være naturlig med Magnus Sylling Olsen på venstrekanten, med Kris Smolinski som en stødig defensiv garantist bak ham.

Det er på høyresiden at teorien om 4-4-2 er hardest utsatt for kritikk, for Lars Erik Fremming har virkelig posisjonert seg i indreløperrollen, og er ikke nødvendigvis like sterk i en ren kantrolle i 4-4-2. Det blir dessuten for drastisk å trekke John Pelu ut på kanten her, han er neppe skrudd sammen på den måten at han vil fungere spesielt bra der. Ingen av de andre typiske angrepsspillerne og vingene er nødvendigvis sterke nok til å løpe livet av seg på kanten heller, det måtte i såfall være Carl Erik Torp, så da er man like langt. Man kunne kjørt Sylling Olsen på høyrekant, og åpnet for Patrick Holtet på venstrekanten, men vil han orke mer enn en drøy omgang der ute? Det spørs. Kjetil Kamark kunne alternativt vært flyttet framover, med en skadefri Johan Nilsson Guiomar rett inn på backplass, men det er høyt og eksperimentelt spill som bør testes på trening og i b-kamper før det kan settes ut i livet.

Da er vi tlbake til start: Grunnen til at debatten om 4-4-2 kontra 4-3-3 kommer til å være et tilbakevendende fenomen denne sesongen, er at Ørjan Berg Hansen bør spille sentralt på midten.

Barney
KIL-bloggens AKAN-representant Barney «Gullfot» Gumble er ikke like sikker. Han foretrekker 4-3-3:

En av fjorårets åpenbaringer var John Pelu. Han herjet med mang en back i fjor høst, og det sies at Hønefoss' Espen Haug fortsatt sliter med nakkeslengen han fikk da han prøvde å følge lynvingen fra Skåne i 4-1-seieren. Vi har tro på Pelu i år også. Men da må vi fortsette i 4-3-3. Pelu er en klassisk ving i et slikt system, og da han kom fra Öster i fjor fikk vi inntrykk av at han nærmest hadde lagt opp fordi Öster hadde bytta formasjon til 4-4-2.

Harald Stormoen og Ørjan Berg Hansen kunne begge fungert sentralt i 4-4-2, selv om Stormoen i form ser ut som han ble født inn i rollen som sentral midtbanespiller i 4-3-3. Hans gode rekkekamerat, den beleste Lars Erik Fremming, ser på sin side ut til å være skapt som indreløper i 4-3-3. Barney tror ikke han vil fungere på kanten i en firer på midten, og heller ikke sentralt. Fremming må få kunne løpe i trygg visshet om at en mann som Stormoen balanserer laget sentralt.

Lenny
Også Lenny «Turbo» Leonard støtter opp under 4-3-3, og er enig med Barneys vurderinger når det gjelder midtbanetreeren. I tillegg mener Lenny at det i dette systemet er viktig at de to på kantene foran er vingtyper og spillere med scoringsteft. Midtspissen i et slikt system vil normalt ikke være den som kommer til flest avslutninger, men vil heller fungere som oppspillspunkt og ballfordeler, slik at målsjansene kan komme fra vingene eller indreløpere som er på gjennombruddsløp. Derfor kan Peter Lindau være vellykket som spiss, og vi er heller ikke på død og liv avhengig av at Peter Samuelson pøser inn 15 mål denne sesongen. Mye av scoringsskjørden kan da fordeles på typer som John Pelu, Magnus Sylling Olsen, Carl Erik Torp og Patrick Holtet. Da KIL idag ikke har flust av målhungrige spisser, men målfarlige vinger og indreløpere, mener Lenny det vil være en fordel og opprettholde 4-3-3-systemet.

Thomas Berntsen har noen dilemmaer her, altså. Hva synes du? Som det het i Lille Lørdag, kjør debatt!


Motstander # 3: Sogndal


Sogndal

Når en møter nordmenn i utlandet er det lett å føle felleskap og identitetslikhet, selv om det i utgangspunktet skulle være lite som tilsier at noe slikt forelå. Hvem har ikke agert interessert lytter i samtale med en backpacker-hasjrøykende livsnyter fra Årdal i en eller annen europeisk storby? Eller møtt en amerikaner med oldeforeldre fra Otta som med engasjert stemme snakker om 17. mai og lutefisk?

Litt slik er det med Sogndal for oss KIL-gutter også. Selv om det ifølge Gule Sider tar 5 timer og 59 minutter å kjøre fra Gjemselund til Fosshaugane, vi nekter forresten å kalle banen for Fosshaugane Campus, har vi lenge likt Sogndal. De har vært et stort lag fra et lite sted, som år etter år har slått tilbake mot ekle forhåndstips. Akkurat som KILs 17 år i toppen.

Vi har rett og slett kost oss litt med Sogndals suksess, og vært glade for at det har gått an.

Har vi mistet vår kritiske brodd nå, sa du? Frykt ikke, vi er nemlig ikke helt lyriske i vårt forhold til saft- og Flo-klubben.

Noe har nemlig skjedd de siste årene. Etter at Eirik Bakke ble kjøpt av galematiasene i Leeds på slutten av 90-tallet, har det vært penger i klubben. Penger som er blitt forvaltet på en klok måte av sindige sogninger, men samtidig har klubben dreid rekrutteringen av nye spillere vekk fra Flo-familiens slektstre og Lerums bedriftslag, til afrikanske ligaer, www.polakk.no og Superettan i Sverige. Uten at den sportslige suksessen er kommet.

Klubben forsøker å være en storklubb i 1. divisjon, og det kler den dårligere enn å være en liten klubb i toppserien. Men vi innrømmer at vi ikke vil gråte over et opprykk, så lenge det ikke skjer på bekostningen av KIL. Det virker dessverre som en svært så hypotetisk problemstilling, forresten.

Årets stall bør holde et greit nivå. Terje Skjeldestad er fortsatt divisjonens beste keeper, Rune Bolseth har sine kvaliteter på midten og se ikke bort i fra at Håvard Flo kan bidra med noen mål i år også.

Ellers inneholder årets stall blant tre Flo'er (Ulrik, Per Egil og nevnte Håvard), to polakker og en estlender (Lubieniecki, Nadolski og Palatu) samt et knippe afrikanere. Noen av nykommerne, som Palatu, ser spennende ut, mens danske Morten Christensen og Nadolski utenfra mer ser ut som desperasjonskjøp.

Ikke nok til å rykke opp, men nok til å gi fra seg litt juling, spesielt på hjemmebane.

Vi er også sjarmert av skrivefeilen i omtalen av mannen med det fantastiske navnet Ahyee Aye Elvis:
"Elvis landa i Sogndal i august 2004 og overtok drakta frå Robbie Russell. Guten frå Elfenbenskysten har allereie scora mål både i Tippeligaen og 1. divisjon. Har kjærast og ein som i heimlandet og heimlengselen er til tider stor, men Elvis blomstrar på fotballbana!"
 
Vi tipper det skulle være "son" og håper det ikke er einsom eller einsam. Kanskje er det ei som ventar? På mer enn Lerums appelsinsaft.

Motstander # 4: Bryne

"Tømmerhøggere, bønder, kommer vi", heter det i den fantastiske KIL-sangen. Det er lite tømmer på Jæren, men bønder er det mye av og derfor er det mulig for oss å assosiere oss med Bryne.

Bryne

De hadde jo til og med Einar Braut. (Trykk ctrl og f, og søk etter Braut. Sjekk også dette bildet).

Men det får være nok skryt.

Bryne ser ut til å bli et bra 1. divisjonslag i år, noe de forsåvidt er vant til å være. Bryne var noen år i heisen mellom eliten og nivå to, men ser nå ut til å ha stabilisert seg.

Bryne sier på sin egen hjemmeside at de "ønsker å drive en klubb for alle, fra bredde til topp, for gammel og ung". Snakk om spenstig målsetting. Og de ser ut til å følge mottoet i spillestallen også.

Alf Inge Haaland og Magnus Johansson har rasket sammen en helt ok stall. Gode, gamle Paul Oyuga vil nok banke inn noen mål i år også. Vi tror han passerer Caleb Francis, og kanskje også Børre Meinseth, på denne lista før sesongen er over.

Unge Tommy Høiland virker svært spennende, og Håvard Sakariassen er en garantist for mål.
 
Framover ser det altså bra ut. Bakover er det noe tynnere, selv om Jern-Jaakko så klart er sjefen i forsvaret. Vi tipper at den andre tidligere KIL-gutten bak der, Vegar Landro, vil få noe mindre spilletid. Samtidig ser midtbanen svakere ut. Aleksander Midtsian var god for MS i fjor, men hei, det var nesten lillebroren til Osman Nyan også. På midten avhenger mye av skadeutsatte Kai Ove Stokkeland.

For mye, tror vi.

Vi avslutter med noen ord til ettertanke om Brynes historie, hentet fra klubbens hjemmesider: "Fra starten av og frem til krigen hadde en tilhold på flere baner. Den første var en utmark på "Høie"(Hauge) og en utmark ved Bryne Mølle. Her vekslet en de første årene alt etter beiteforholdene".

Beiteforholdene, der altså. Vi trives bedre med å tilpasse oss elgjakta.

Motstander # 5: Mandalskameratene

Mandagens motstander er egentlig en underdog etter vår smak. Synd det kommer til å ende i 2. divisjon igjen.

MK

Vi tror det kan bli en tøff sesong nede på den bløde striba, når vi også vet at storestorestorebror Start får ny stadion og økt trøkk denne sesongen. MK er da også tilbake etter et kort 2. divisjons-intermezzo i fjor. Det er gjerne slik, at har du først begynt å kjøre heis mellom divisjonene, så går det gjerne utover kontinuiteten.

Mandalskameratene slo riktignok Rikerud-klubben Notodden 2-0 i siste treningskamp, etter to scoringer de siste 20 minuttene. Det bør være alarmerende for Notodden, for på papiret ser det ut til at Mandalskameratene har en av divisjonens aller tynneste staller. At vi tipper dem på øverste nedrykksplass skyldes først og fremst at klubben har overlevelsesvilje og en relativt stor gjeng med supportere som kanskje kan piske dem tilstrekkelig i viktige sekspoengskamper mot lag som Raufoss, Haugesund og nettopp Notodden.

Makrelstimen har ca 900 medlemmer, i en by med 10.000 innbyggere. Ja, vi som også er fra en by med 10.000 innbyggere synes det vitner om en sjarmerende lokalpatriotisme. Makrellene fikk seg nok en knekk med 2. divisjonsfotball i fjor, men kommer sikkert sterkere tilbake.

En annen ting som sjarmerer denne blogg, er spillere med erfaring fra engelsk amatørfotball. Tore Hansen, offensiv midtbanesliter som på klassisk KIL-vis er omskolert til back denne sesongen, er derfor en spiller etter vårt hjerte. Ikke bare for sin bakgrunn i Yorkshire-klubben Ossett Town (nå i Northern Premier League, to nivåer under Conference League), men også for følgende passelig sleivete konstatering på sin spillerblogg på MKs hjemmeside: "Beklager at det ikke er mange som skriver innlegg her for tiden, men de fleste i stallen har sjelden skrevet mer enn en handleliste på cola og chips så det er ikke mye til hjelp".

Vi merker at vi begynner å like Tore så godt at vi nesten håper han ikke spiller mot KIL på mandag.


Motstander # 6: Tromsdalen

Det er vanskelig å gjøre annet enn å synes synd på et nederlagsdømt nummer to-lag.

TUIL

Tromsdalens ungdoms- og idrettslag (med den på trøndersk megetsigende forkortelsen TUIL)  er, bortsett fra det sleipe og kontroversielle krøllgresset sitt og at det latterlig langt å dra dit på bortekamp , et relativt harmløst, ja nesten på grensen til sympatisk lag. De har lavere budsjett enn KIL, og tviholder på en sterk lokal forankring når det gjelder spillerstallens geografiske bakgrunn. Og med Tromsø IL som et soleklart nummer én-lag i den nå lett OL-gærne Ishavsbyen, så virker det som TUIL lever godt som trappetrinnsklubb - stedet talentene kan vise seg fram for så å bli hentet over til Alfheim, stedet der unge folk som ikke helt har fått det til i Tromsø kan slikke sårene, eller stedet hvor grånende, avdankede Tromsø-spillere ser sitt snitt til å trappe ned før karrieren er helt over. 10 av 19 spillere i A-stallen har bakgrunn fra Tromsø IL på et eller annet nivå. Case closed.

TUIL har også et søtt slagord, legg særlig merke til U'en: Trygg, Uhøytidelig, Inkluderende, Langsiktig.

Vi tar det fortløpende:
Trygg som i trygg plass? Neppe, Tromsdalen blir spådd den tunge turen ned i 2. divisjon av denne blogg. Stallen er for tynn, og konkurrentene ser rett og slett for sterke ut. Men de har en skummel hjemmebane med det rare gresset og det grusomme været hvor de stjeler flere poeng enn de strengt tatt fortjener. Selv ikke topplagene er trygge på Tromsdalen-tur.

Uhøytidelig som i useriøs? Tja, de slår seg i hvert fall løs med en nesten litt for troverdig aprilspøk på sin egen hjemmeside. De insisterer også på å omtale seg selv som "darlingan".

Inkluderende som i flerkulturell? Jepp, Christoffer Leonidas Olsen, Milos Vucenovic og Mohammed Ahamed er i stallen. Synd det alså ikke gikk i orden med Kingston Marouko. Inkluderende som i "Det gikk dårlig hos gutan, ja? Her er det alltid plass til deg"? Utvilsomt.

Langsiktig som i levedyktig? Som det står på hjemmesiden deres: "Ambisjonene til klubben er at klubben skal holde til i vår nest øverste divisjon". Det spørs, gitt.


Laget

Enkelt og greit - her er de som bør starte mot Mandalskameratene på mandag:

Keeper:
Conny M:
Selvskreven.

Forsvar:
Kjetil Kamark:
Det så kanskje litt usikkert ut før sesongen. Johan Nilsson Guimar (heretter JNG) og Fredrik Nilsen ble hentet inn, og begge kunne se ut til å til å utfordre høyrebacken med rockesveisen (vi hadde en på venstre før). Men JNG har spilt seg inn på stopperplassen, bortsett fra at han nå er skadet, og Fredrik Nilsen har fått innhopp i Arnfinn Engerbakk-stil over hele banen. Kamark virker sikker, i år igjen.

Kai Olav Ryen: Førstemann som tas ut på laget.

Lasse Bergan Foss: Ubeskrevet blad, som det heter i klisjeen. Herman Odden er alternativet, han har hatt talent lenge, men vi savner litt killertacklinger à la Rønning. Vi har et lite håp om at JNG kommer tilbake fra skade om ikke altfor lenge.

Kris S: Terminator. Venstrebacken som vi håper blir arkitekten bak mangt et KIL-angrep i år.

Midtbane:
Lars Erik Fremming:
Hva er en midtbane uten en gammel rocketrommis?

Ørjan Berg Hansen: Den neste som tas ut på laget etter at Ryenair er plottet inn. Eneste spørsmålet er om han plasseres på indreløperen eller som sentral midtbanespiller. Vi tror faktisk han begynner helt sentralt, men håper at Harald Stormoen finner den gamle storformen og henviser ham ut til indreløperrollen.

Magnus Sylling Olsen: Skuddglad kar. Har imponert i treningskampene, og vi har store forventninger. Kan også spille på flanken.

Angrep:
John Pelu: Åh, som vi håper han slår til skikkelig i år. Var imponerende i fjor, så ut som Norges beste høyrekant da han hadde pust. Vi håper pusten holder lenge i år, kanskje han bør unngå flere pubbesøk sammen med KIL-bloggen.

Peter Samuelsson: Plassen med størst konkurranse. Vi tror Peter S. får starte, mens Johan Nås kommer inn, hvis vi ligger under, for å heade inn en sen scoring, mens Peter Lindau kommer inn hvis vi leder, for å holde på ballen et kvarter av gangen.

Patrick Holtet: Skuddfoten fra Flisa. Virker å være i form i år. Men vi har lurt oss selv før ved å ha litt for store forventinger. Carl Erik Torp er i så fall et godt alternativ.

Tramp på et bunnlag

Apropos vårt tabelltips her om dagen, har vi vært og regnet litt inne på kilsk.com-forumet. Her er vårt innlegg, som var en oppfølging til et innlegg av supporterhjemmesidens redaktør Finn Erik Karlsen:

Vi deler Karlsens syn på at bunnlagene må slås i år. Vi tror også på at 1. divisjon i år består av tre "nivåer": Opprykkskandidatene Molde, Glimt, Bryne, Skamma. Outsider-/midtsjiktet med Hønefoss, KIL, Moss, Sogndal, evt. supplert av Skeid og Notodden, men de to sistnevnte kan også like gjerne settes i gruppa av nedrykkskandidater, som da i så fall består av åtte lag.

Si KIL bør ha som mål å ta mellom 45 og 50 poeng i år - det vil være en brukbar sesong, bedre enn i fjor poengmessig (43) og opp mot det som må til for å få kvalifisering (Bryne fikk kvalik på 52 i fjor).

Det gir følgende poengnøkkel:
4 poeng i snitt på to kamper mot hver av de åtte antatt dårligste lagene = 32 poeng.
3 poeng i snitt på to kamper mot Hønefoss, Moss og Sogndal = 9 poeng.
1 poeng i snitt på to kamper mot de fire antatt beste lagene = 4 poeng.
32+9+4= 45 poeng

Jekker vi opp snittallene til fem poeng i første kategori, er vi oppe i 50 poeng. Jekker vi opp med ett poeng i hver kategori, får vi 40+12+8= 60 poeng. Klarer vi det, rykker vi trolig opp...

Dette regnestykket bare for å vise hvor ufattelig viktig det er å unngå dustetap som 0-3 mot Sparta og andre håpløse resultater mot de dårligste lagene, særlig på Gjemselund.

Tror alle KIL-supportere vil være strålende fornøyd med 50 poeng, og med noen fine/overraskende resultater mot de antatt beste lagene og litt svinn på bortebane mot enkelte av de svakere lagene, så bør vi klare det.

Motstander # 8/# 7: Hønefoss / Raufoss

To anonyme travere med høyt selvbilde: Hønefoss og Raufoss.



Begge klubber var lenge i kategorien god 1. divisjonsklubb, men hvis de lurer seg til en kvallikplass, er det åpenbart at de får bank. Uansett hvor dårlig eliteserielaget de møter skulle være.

Flere likheter finnes også, utover at begge ender på -foss. Kanskje først og fremst i iveren etter å hente ubeskrevne blad fra det store utland (les: utlendinger som allerede har falt gjennom i superettan i Sverige).

Raufoss har disse eksotiske navnene i årets stall: Rickard Claesson, Edmir Asani, Dennis Jonsson, Kimmo Hörkkö, Albert Cole, Adem Güven, Alexander Nadj, George Midenyo, Kenny Ojukwu og Dardan Rexhaj. Her vet vi godt at en mann som Albert Cole har vært så lenge i klubben at han har den lite sjarmerende Mjøs-dialekta, men likevel.

Hva med litt tro på egne talenter, Raufoss?

Begge klubber har også en merkelig evne til å leve på høye budsjetter, til tross for tilskuersnitt som vi oftere ser på Grindvolls hjemmekamper på Westernfeltet enn hos gode 1. divisjonslag. Vi har ingen beviser, men er ikke fjerne for tanken at det fjuskes et eller annet sted. Eller at det finnes rike onkler med manglende dømmekraft.

Men vi setter på et vis også pris på disse lagene. Det er ikke langt å kjøre til bortekampene, for eksempel. Og de er ofte morsomme å få med seg også. Bare se her eller her.

Ellers ønsker vi Håkon Wibe-Lund og Kjetil Byfuglien lykke til i Hønefoss. To fine backer.

For å avslutte helt off topic, sjekk dette lagbildet til Grindvoll. Klasse.

Motstander # 9: Haugesund

Haugesund er enda en av disse evinnelige sammenslåingsklubbene.

Haugesund

Klassiske Djerv 1919 («Djerv 1919, altså uavgjort» - for et navn!) og Haugar slo seg sammen, mens Vard Haugesund valgte å stå utenfor. Og nå har byen et dårlig 1. divisjonslag og et halvbra 2. divisjonslag, de siste sesongene har faktisk de to klubbene byttet på å ha disse rollene. Kjempedeal!

Haugesund huskes også for den klassiske 1-1-kampen i serieavslutningen 1998, da Andreas Alm sikret oss et siste år i eliteserien.

Det var historien. Så til årets lag. Det virker grått og helt ok, og vi vet egentlig ikke så mye om det. Men én mann vet vi litt om: Mickael Antonie Curier.

Haugesunds hjemmesider står det at han har spilt for Paris St Germain, Nice, Preston, Nottingham Forest, SK Vard Haugesund. Ikke verst, med tanke på at han bare er 24 år.

Men det er ikke den hele og fulle sannheten. Her er den egentlige lista, formidlet av fantastiske FK Fotball på P3: Paris St Germain, Nice, Preston, Nottingham Forest, Brentford, Oldham, Kidderminister, Rochdale, Sheffield Wedensday, Notts County, Grimsby og SK Vard Haugesund.

Det var spillere som Curier man tenkte på da FIFA innskrenket reglene for antall klubbskifter per sesong. I 2003 spilte han faktisk for seks klubber, og var blant annet 36 timer i Kidderminster. Der signerte han, spilte 27 minutter som innbytter i den første kampen, møtte ikke opp på trening dagen etter, fikk sparken og signerte for Rochdale dagen etter. Ikke verst.

Nå har han vært i Haugesund en periode. Men så er han da også så heldig at han kan bytte mellom Vard Haugesund og Haugesund. 

Ellers noterer vi oss at Per Morten Kristiansen står i mål for klubben. Hva en så god keeper gjør i Haugesund må du spørre andre enn oss om.


Motstander # 10: Sparta Sarpsborg

Sparta er et hockeylag.

Sparta

Dette ganske soleklare faktum forhindret likevel ikke KIL i å slite stort mot Sparta i fjor, 0-3-tapet borte var ikke bare en kald fornøyelse rent meteorologisk, men også et av fjorårets virkelige lavmål av våre gutter. Det gjør oss selvsagt alt annet enn mildt stemt overfor en slik klubb. Det reflekteres muligens også i denne bloggs tabelltips fra i går, hvor særpingene sendes rett ned i 2. divisjon.

Sparta klarte seg strengt tatt mot alle odds i 1. divisjon i fjor. De er ikke noen spesielt populær klubb i sin hjemby - det er en klassisk brokete historie om klubbsammenslåinger og rivaliseringsgruff fra gamledager. Feil navn og feil farge, slike ting. De fikk det heller ikke lettere da de på amatørmessig vis pådro seg en Kuvicek-sak, og ble fratatt to poeng. At de til slutt klarte å berge plassen, står det faktisk en slags respekt av.

I år blir det ikke lettere, selv om klubben skulle klare å holde orden på papirene sine. Sparta ser ut til å ha 1. divisjonens svakeste spillerstall, selv Løv-Ham har noen «klassespillere» som Østfold-klubben mangler. Mye vilje - det tror vi det er en del av - og en jevn strøm av seire i sekspoengskampene mot nedrykksrivalene må til for å berge plassen. Sparta kan trøste seg med at lag som Raufoss, Notodden og Skeid også kan havne uti myra etter hvert, slik at det reelt sett er sju nedrykkskandidater. Den viktigste jobben blir å slå disse.

Foruten en svak stall og dårlig fotballstemning, er Sarpsborg også kjent som en av Norges styggeste byer (og den 11. største), et industrihøl med ei bru på vei til Svinesund, evig plaget av mindreverdighetskomplekser overfor den noe fjongere og mer tradisjonsrike nabobyen Fredrikstad. Men hvem vet, kanskje vil bysbarnet Raymond Kvisvik ta med seg et annet bysbarn, Morgan Andersen, fra Frækstad og prøve å piske opp stemningen i hjembyen etter hvert?

At Sparta valgte å kvitte seg med Richard Olsen som midtstopper skal derimot ubetinget tale til deres fordel.

KIL-bloggens tabelltips

HamKam, Bodø/Glimt, Moss og Molde rett ned, Notodden og Løv-Ham klarer seg såvidt...

Neida, vi presenterer verstinglagene i 1. divisjon med hjertet og nyslipt ljå - vårt egentlige tabelltips er naturligvis mindre preget av følelser, lillebrorkomplekser, misunnelse og annet som plager en sann fotballsupporter.

Vi gidder ikke å argumentere så mye, sesongens realiteteter og vår kvalifiserte spådom vil etter hvert bli to sider av samme sak, så her er 16 lag på 16 plasser, slik det trehodede kilblogg-trollet tror det ser ut om sju måneder. Helt til slutt har vi slått sammen de tre tabellene til kilfotball.blogg.no's offisielle 1. divisjonsfasit.

Barney
Barney «Gullfot» Gumbles tips:
1. Molde
2. Bodø/Glimt
- - - - -
3. Bryne
--------
4. Hønefoss
5. KIL
6. Skeid
7. HamKam
8. Moss
9. Sogndal
10. Raufoss
11. Haugesund
12. Notodden
--------
13. Mandalskameratene
14. Tromsdalen
15. Sparta Sarpsborg
16. Løv-Ham

Lenny
Lenny «Turbo» Leonards tips:
1. Molde
2. Bodø/Glimt
- - - - -
3. HamKam
--------
4. Bryne
5. Moss
6. Hønefoss
7. KIL
8. Sogndal
9. Haugesund
10. Notodden
11. Raufoss
12. Skeid
--------
13. Mandalskameratene
14. Sparta Sarpsborg
15. Løv-Ham
16. Tromsdalen

Homer
Homer «Kula» Simpsons tips:
1. Bodø/Glimt
2. Molde
- - - - -
3. Bryne
--------
4. HamKam
5. Sogndal
6. KIL
7. Hønefoss
8. Notodden
9. Moss
10. Haugesund
11. Skeid
12. Raufoss
--------
13. Mandalskam.
14. Tromsdalen
15. Løv-Ham
16. Sparta Sarpsborg


Kilfotball.blogg.no's offisielle 2007-fasit:
1. Molde
2. Bodø/Glimt
- - - - -
3. Bryne
--------
4. HamKam
5. Hønefoss
6. KIL
7. Moss
8. Sogndal
9. Skeid
10. Notodden
11. Haugesund
12. Raufoss
--------
13. Mandalskameratene
14. Tromsdalen
15. Sparta Sarpsborg
16. Løv-Ham

Topp 10 KIL-midtstoppere siden 1983

Om høyreback-posisjonen historisk sett ikke har sett mange store KIL-spillere, er det noe helt annet med midtstopperplassen. To av KILs beste og lengstspillende helter har holdt denne plassen, sammen med flere talenter som utviklet seg enormt i KIL, og tok steget videre til klubber med bedre lønnsbetingelser og større ambisjoner enn «laget fra skogene».

1. Vidar Sanderud (1983-1993)
254 kamper, 17 mål
Sanderud avsluttet sin strålende KIL-karriere med å ta luven av Roberto Baggio! Etter en fantastisk innsats i KIL-trøya gjennom 11 sesonger i toppdivisjonen, valgte Sanderud å legge opp etter UEFA-cupeventyret. Midtstopperen som scoret hattrick i en kamp, ble også kjent for å holde hagefester da KIL, på sedvanlig vis, trengte en samling i bånn på sommeren. Etter disse fant KIL sin like sedvanlige, fine høstform, og tok ved to anledninger seriebronse. Vidar Sanderud kan også legge et seriesølv til sin medaljesamling, og spilte tre cupsemifinaler og altså, på legendarisk vis, UEFA-cupfotball for KIL.

2. Charles Berstad (1983-1992, 1995-1998)
312 kamper, 11 mål
Berstad kan vise til en like fin medaljesamling og cuperfaring som Sanderud, men han gikk glipp av kampene mot Juventus. I steden tok han cupgull og seriesølv med Bodø/Glimt i 1993. Berstad kom tilbake til KIL og bidro sterkt til at KIL unngikk nedrykk både i 1995 og 1998. Sammen med Sanderud utgjorde den selvsikre mørkluggen et midtstopperpar i norgestoppen. Han er også spilleren med flest toppseriekamper for KIL.

3. Christer Basma (1993-1994)
44 kamper, 2 mål
Ble hentet til KIL fra Bærum og ble solgt til Stabæk, akkurat som Geir Bakke. Basma la mye av sitt grunnlag for senere godt europacupspill for RBK, da han som relativt urutinert spiller fikk ansvar i midtforsvaret mot verdensstjernene fra Juventus. Basma klarte oppgaven svært bra, og hadde en god sesong da KIL i 1994 tok femteplass. Forlot KIL sammen med seks andre spillere fra førsteelleveren før 1995-sesongen. Har siden en seriebronse for Stabæk, åtte seriegull og to cupmesterskap for Rosenborg, drøssevis av Champions League-kamper og 40 A-landskamper for Norge.

4. Kai Olav Ryen (2002- )
147 kamper, 16 mål
Eidskogingen har tross hjertefeil og vraking av Per Brogeland blitt en hit i KIL. Spilte de første kampene som spiss, men ble etterhvert omskolert til stopper. På denne plassen holder han et høyt nivå, og er trolig den første spilleren Thomas Berntsen setter opp på papiret når han tar ut laget. Ryen Air er fortsatt målfarlig, og har hatt en herlig tendens til å score avgjørende mål i sluttminuttene.

5. Svein Enersen (1994)
22 kamper
Svein Enersen holdt virkelig høy klasse den ene sesongen han spilte i KIL. Erstattet Vidar Sanderud på en svært solid måte, og rogalendingen var del av det som på papiret trolig er det sterkeste KIL-laget noengang i 1994. Forlot klubben sammen med midtstoppermakker Basma før 1995-sesongen. Hva han har gjort siden og hva han gjør nå kan du lese her.

6. Jaakko Nyberg (2002-2005)
83 kamper, 3 mål
Finnen valgte KIL i stedet for proffspill i Kina. Hans første år i Kongsvinger var nesten for ille til å være sant. Først brakk han beinet i en treningskamp etter tre uker. Deretter spilte han en og en halv seriekamp, før han halvveis ut i cupkampen mot Strømsgodset røyk et leddbånd i kneet. Var tilbake til den mirakuløse 2003-sesongen, og var a different class i sine tre siste sesonger i KIL. Jern-Jaakko brøyt dessverre sitt løfte og gikk til en annen klubb i Adeccoligaen, Bryne, før fjoråret.

7. Per Verner Vågan Rønning (2006)
32 kamper, 2 mål
Trønderen hadde en knallsesong i fjor, og ble kåret til årets spiller. Rønning manglet i fjor bare én omgang på å ha spilt samtlige minutter i sin debutsesong i KIL. Har, som flere før ham, tatt et sjumilssteg i KIL - fra 2. divisjonsnivå til toppserienivå. Foran årets sesong er rødtoppen klar for AIK i Allsvenskan, og forventingene er store. Den venstrebeinte midtstopperen var også aktuell for Rosenborg, men han er nå istedet lagkamerat med den godt over gjennomsnittlig ekle eks-Molde og -Vålerenga-spilleren Bernt Hulsker i Solnaklubben.

8. Abdul Karim Ahmed (1998-2001)
79 kamper, 3 mål
For et potensial denne spilleren hadde. Teknikk som Pellerud, selvtillit som Ole Einar Martinsen og spillerforståelse som, eh.., Geir Magne Grundtjernlien. I hvert fall de første sesongene. Var fram til høsten 2000 stort sett en spiller med potensial, mest sett tøyende ut under Glåmdalen-klokka mens lagkameratene spilte. Men i 2001 var han en ruvende midstopper. Rask, sterk, slepen teknisk. Var egentlig den eneste skikkelige gode spilleren den sesongen, og bidro alene til at også midtstopperkollega Vaadal i blant så god ut. Men han etablerte seg aldri helt i Kongsvinger, selv om han i en periode jobbet deltid som TV-reperatør på Elkjøp ved siden av fotballen. Gikk i 2002 til Viking, der han klarte å få sparken halvveis i sesongen, da han ikke kom hjem i tide fra ferie. Spiller nå i Tønsberg og sliter med dårlige knær.

9. Vidar Evensen (1996-2000)
148 kamper, 9 mål
Kom til KIL fra Strindheim og var vel, objektivt sett, en av de beste spillerne i 1996-sesongen. Egentlig en god og solid stopper, som på gode dager også var spillende og målfarlig på offensive dødballer. Samtidig er han langt fra noen KIL-legende, og vil aldri få samme kultstatus og tilhørende goodwill som for eksempel Noppi, Gasser eller Neumann. En grunn til det kan være at ordet langs Glomma sier at han dessverre ikke var helt optimal for miljøet i spillergruppa, og at egoet hans muligens var akkurat så stort som det i blant kunne virke som. Gikk til Godset i 2000, og har etter det bemerket seg for å ta godt betalt for å spille andredivisjonsfotball i Larvik og Notodden. Trener nå Ørn/Horten.

10. Erik Noppi (1996-1997)
51 kamper, 7 mål
Vi har nevnt ham allerede. Men Erik Noppi, altså. Her snakker vi midtstopper som kunne vært hentet rett ut fra bronselaget i 1936, eller en hvilken som helst Boing-tegneserie. Høy som fire Hai Ngoc Tran-er, kroppsbygning som en militær beltevogn, taklinger som får John Terry til å minne om John Pelu, og en noe keitete teknikk. Var noen ganger akkurat litt for dårlig for laget, men ble ofte satt innpå mot slutten i et desperat forsøk på å få en utligning. Huskes for sine mål, spesielt da han ga oss trua i semifinalen i cupen mot Bodø/Glimt med 1-0 målet. Ble etter KIL-exiten en liten Skeid-legende.


Under streken:

11. Herman Odden (2006- )
8 kamper
Vår egen Røde-Herman fikk en solid dose godord etter JET-turneringen på Hamar i 2005. I debutsesongen fikk Lillehammer-gutten åtte kamper (7 serie og cupkamp mot Sander), seks av dem som innbytter. Er i år en førsteutfordrer til stopperplass hvis/når Kai Olav Ryen eller nykommer Johan Nilsson Guiomar er ute med skader eller karantener, hvis ikke vi får se, etter tradisjonelt KIL-mønster, at de omskolerer en spiss eller to. Vi har fortsatt troen på Odden, men i år er sesongen han må bevise sitt talent og sin framtid.

12. Steinar Dagur Adolfsson (1999-2001)
37 kamper, 2 mål
For en spiller han kunne ha blitt. I de første kampene trodde vi KIL hadde hentet Islands beste spiller. Spilte med den berømte autoriteten, og var i det hele tatt stabil og solid. Men fikk KIL-oppholdet ødelagt av skader. Huskes ellers for at han av en eller annen grunn ble boende lenge på Kongsvinger etter at tida som fotballspiller var over, i likhet med Johan Hammarström.

13. Torbjørn Vaadal (2001)
27 kamper
Helt OK stopper som ikke klarte å hindre nedrykk i 2001-sesongen. Ble ofte reddet av en strålende Karim på den andre stopperplassen, og hadde en spillestil som tydet på at han ofte slurva litt med uttøyningen. Var for øvrig, sist vi sjekket, samboer med NISO-leder Silje Johannessen.

14. Tore Kordahl (1983)
10 kamper
Flisa-kar med Lyn- og Lillestrøm-bakgrunn (og landskamper) som ble hentet for rutinens skyld til debutsesongen i toppserien. Vi husker lite av hans prestasjoner, men han kan jo ikke ha vært helt konge (eventuelt mye skadet) med bare 10 kamper. Derimot hadde han den klassiske 70-tallslooken som denne bloggen alltid har vært svak for. Og som vi ser av landskampoversikten i linken, tror vi 1-2-tapet mot Skottland i 1974 var et der skulle vi ha vøri-øyeblikk for studier av gullalderen for den tradisjonelle «langt-hår-og-kinnskjegg»-kombinasjonen.

15. Filip Apelstav (1999)
15 kamper
Nei, nei, nei. Det går faktisk ikke an å få kontrakten sagt opp fordi man er fotballinvalid, for så å skrive under en kontrakt med Sogndal dagen etter, og senere leve det gode liv som proff i Kina. Huskes, dessverre, med gru, og har naturligvis en plass på denne lista.

16. Eskil Koffeld (2005-2006)
2 kamper
Mens bror Ragnar fortsatt er en av våre håpefulle i rød trøye, har Eskild gjort bergenser av seg, med handelshøyskolestudier og fem kamper for Askøy i 2. divisjon i fjor. Talentfull, men manglet det lille ekstra som kunne gitt ham mer spilletid til tross for sin unge alder.

17. Knut Dyrstad (1983-1984)
6 kamper
Den mangeårige KIL-doktoren Arnes lillebror var en lovende ung spiller i KILs første tid i toppserien. Et google-søk nå til dags byr på svært få fotballrelaterte treff, i stedet registrerer vi at han er blitt en framtredende kjemiker.

18. Vegard Hansen (1998)
7 kamper
Sist sett i denne rangeringen. Vi sier ikke mer.

19. Jørgen Albertsen (2002)
19 kamper
Tidligere NTG-student som av alle ting har vært på prøvespill i Millwall i vinter, dog uten det helt store hellet. Bidrar også sterkt til den evige Kongsvinger/Kongsberg-forvirringen ved å nå spille for nettopp Kongsberg IF, hvor han som kaptein skal prøve å lede laget til opprykk til 2. divisjon. At han ikke kommer høyere på vår stopperrangering, kan rett og slett være fordi han trivdes dårlig på plassen.

20. Jørgen Neumann (1995)
22 kamper
Kongespiller. Les bare her.

21. Bjørn Liheim (1989)
3 kamper
Eidskoging med et kort KIL-intermezzo. Regnet som et lokalt stortalent i sin tid, men er vel først og fremst kjent som gjenganger med hyppige banens beste-prestasjoner i lavere divisjoner hjemme på Eidskogen.

22. Jon Ståle Meland (2002)
4 kamper
Hæ? KIL.no skrev dette om han før 2002-sesongen. «Spilte også på midtbanen tidligere, men ble flyttet tilbake og har spilt midtstopper i to sesonger nå. Han er lang, noe som naturligvis er en fordel for stoppere, har god teknikk og opptrer rolig i forsvaret. Noen ganger så elegant at det kan bli farlig». Slo aldri til.

Motstander # 11: Løv-Ham

Det er langt å dra dit, det regner, de har mindre budsjett enn KIL, færre tilskuere, enda slitnere stadion. Det er i grunnen ikke så mye mer å si om Løv-Ham.



Bergenslaget, som har sitt navn fra de to gamle Fyllingsdal-lagene Løvåsen og Hamrelien, hører til i den litt kjedelige kategorien av lag som så til de grader opererer i skyggen av én dominerende klubb i sin by, at det nesten er utrolig at de i det hele tatt gidder å eksisterer. Vi husker også i gamledager, da Fyllingen prøvde å yppe seg i Bergen, og Strindheim kom seg helt opp i toppdivisjonen sammen med Rosenborg, uten at noen egentlig brydde seg. I motsetning til klassiske byrivaliseringer som Celtic/Rangers, Liverpool/Everton, United/City, AC Milan/Inter, Hearts/Hibernian, Real/Athletico, Sevilla/Betis, Roma/Lazio eller Rasta/Vinger FK.

Vi har i grunnen veldig lite å si om laget til Løv-Ham også, klubbens hjemmesider er ikke oppdatert siden november i fjor, men etter det vi forstår, kommer de til å stille lag i år også.

Tidligere KIL-gutt Vegard Landro spilte i Løv-Ham i fjor, men har gått til Bryne. Ørjan Låstad kan av og til bli en god spiss i Football Manager 2007, uten at det pleier å hjelpe lag i den virkelige verden. Bosnieren Samir Saric har vært i hardt vær før, så litt nedrykksstrid på Krohnsminde bør ikke vippe spissen av pinnen. Midtbanespillerene Erlend Storesund og Arve Walde har gutte- og ungdomslandskamper i bøtter og spann og er på utlån fra storestorestorestorebror Brann.

Løv-Ham har klart seg mot alle odds tidligere, klarer de seg igjen - og det tror vi egentlig at de skal slite hardt for å få til - blir det kanskje ny stadion i 2008.


Topp 3 Arnfinn Engerbakk'er siden 1983

Den observante leser har fått med seg at vi tar ut tidenes KIL-lag etter 1983, og at vi tar for oss posisjon for posisjon. Det gir oss noen utfordringer. Hvor skal vi for eksempel plassere Arnfinn Engerbakk? Kanskje tidenes mest lojale, trofaste og ikke minst anvendelige (KIL-)spiller. Og attpåtil brannmann. En virkelig helt.

Mot Juventus var han for eksempel en del av den dødlige spissduoen Frigård-Engerbakk. Han kunne også forsvart førsteplassen på høyreback-rangeringen. Ja, vi fikk til og med klager på at han ikke var nevnt i keeper-rangeringen. Vi vurderte å ta Engerbakken med i hver eneste kategori, men endte opp med en bedre løsning: En helt egen kategori.

Og den topper han selvsagt sjøl, etterfulgt av to karer som byttet posisjon omtrent like ofte som Kenny Gasser byttet klubb:

1. Arnfinn Engerbakk (1986-1997)
256 kamper, 41 mål
Det mest lysende eksempelet noensinne på hvor anvendlige folk fra Trysil og Østerdalen er når de kommer til KIL. Skikkelige arbeidsfolk, nykkefrie og med en egofrihet som er direkte rørende. Engerbakk spilte der han fikk beskjed om, og han gjorde det for laget. Etterhvert ble det jo nesten en publikumsattraksjon i seg selv, og på tampen av sine dager som KIL-spiller måtte han da også, etter eget og publikums ønske, havne i en uungåelig keeperrolle. Om Arnfinn hadde blitt en enda giftigere spiss hvis han hadde fått dyrke denne rollen, eller kanskje blitt en killerback av internasjonalt format hvis han spilte der uke etter uke, år etter år, det er ikke godt å si. Noe må ofres i allsidighetens navn. Han fikk likevel med seg fire U21-landskamper og fire OL-kvalifiseringslandskamper under Nils Arne Eggen og Kjell Schou-Andreassens ledelse i 1987. Tok denne vinteren over treneransvaret for Raumnes & Årnes, og kan allerede notere seg for ett trofé: selveste Galterud-turnerningen. Vi ser for oss at Arnfinn fortsatt har sin allsidighet og ja-mentalitet i behold, og gladelig - på dager med influensa og mannefall i R&Å-leiren - pumper baller, blander saft, steker vafler, masserer stive lår og kjører bussen ved siden av å lede laget.

2. Trym Bergman (1992-1999, 2001)
192 kamper, 38 mål
Scoret det første målet i 5-0-seieren mot Kjelsås i kvalliken i 1998 med hånda, men huskes egentlig for mye annet. Egentlig en skikkelig lynving, men var samtidig så mye mer. Rask, gode innlegg, målfarlig og - til glede for de kvinnelige tilskuerne - høy og mørk. Hadde han hatt en litt bedre førstetouch, hadde han spilt på landslaget. Ble jo også i unge år i hjembyen Horten regnet som et større talent enn Dag Riisnæs. Trym spilte mest høyreving, men var også en habil back da det trengtes, og ble også forsøkt som spiss. Men vi likte ham best på kanten. Vi husker ellers snusepisoden (hvem gjør ikke det?), som er referert litt nedi denne Kenny Gasser-forumtråden fra kilsk.com. Eller var det hans ukjente fetter Charlie Bergman? Vi erindrer også at han en gang fikk 12 rette på tippekupongen. Problemet var bare at han hadde satsa på uavgjort i KILs kamp. Trym sa han hadde kryssa feil. Gambleren Bergman var i fjor spillende hjelpetrener i Ørn/Horten i fjor, men ser ikke ut til å være en del av hovedtrener Vidar Evensens tropp år.

3. Caleb Francis (1988, 1990-1995, 1999-2000)
157 kamper, 22 mål
Fine, fine Caleb. Lillehammer-karen fra Mauritus. Lynvingen som en gang ble kastet bananer på av dumme, dumme Vålerenga-fans på Bislet. Han reiste seg mesterlig fra dette, og var gjennom 90-tallet en relativt målfarlig KIL-spiss, før han i 1996 gikk til Bryne. Der var han etter det vi husker toppscorer i flere sesonger, før han kom tilbake til KIL i 1999 - en ikke spesielt morsom sesong. Caleb startet sesongen som spiss, ble så dyttet litt bakover og spilte sentralt på midten, før han endte som midstopper. Og han var egentlig bedre jo lenger bakover han spilte. Vi har forresten kommet over såpass mye artig Caleb-stoff at vi allerede nå kan love en lesverdig og snarlig «Hvor er han nå?». Det eneste vi kan si er at dette nok er feil mann.

Og ja, David Molnberg kunne fint forsvart en fjerdeplass her, men han er allerede veid og plassert på venstreback-lista.


Hvor er han nå? #7: André Schei Lindbæk

«Det minner oss også om at vi må sjekke litt mer på Lindbæk i forhold til vår «Hvor er han nå»-serie - ble det fri transfer til de grønlandske seriemesterne etter oppholdet i FH på Island?», skrev vi forleden, i vårt spark på skinnleggen til Molde FK.



Den som roper i finnskogen får svar: André Schei Lindbæk er ikke på vei til grønlandsk fotball, men kan derimot være aktuell for økonomisk hardtprøvede Køge i dansk 1. divisjon.

Schei Lindbæk har en utrolig karriere bak seg, i hvert fall hvis vi teller antall klubbskifter. Nordstrand-gutten med juniorbakgrunn fra Lyn har spilt seniorfotball for følgende klubber, i kronologisk rekkefølge: Nordstrand, Drøbak/Frogn, Abildsø, KIL, Skeid, Molde, Las Palmas, Numancia, Viking, Landskrona BoIS og i fjor FH på Island. Og han fyller ikke 30 år før til høsten!

I KIL fikk ikke Schei Lindbæk mer enn fem kamper i 1998-sesongen, men han føyer seg i hvert fall inn i den ærefulle klubben av spillere som har scoret for KIL mot Vålerenga - selv om han scoret KILs eneste mål i et kjipt 1-3-tap på Gjemselund.

Skeid-fansen drømte i høst om at Bosman-spilleren Schei Lindbæk kanskje ville være interessert i å vende tilbake til Oslo i 2007, men så ser altså ikke ut til å skje. Da han forlot dem sist, ble det nedrykk på Voldsløkka og Champions League-spill og -scoring (et trøstemål mot Real Madrid på Santiago Bernabeu) for Schei Lindbæk i Molde.

Motstander # 12: Notodden FK

De har bluesfestival, de har en rik onkel og de har en ganske fin kunstgressbane. Ellers er Notoddens skjebne som nyopprykket lag i Adeccoligaen høyst usikker.
 


En evig kilde til misunnelse i Norge generelt og kanskje i glåmdalsdistriktet spesielt, er penger. Litt penger er lik litt misunnelse, mye penger er lik grusomt mye misunnelse.

Vi har på samme tid sansen for at mindre byer og tettsteder uten toppfotballtradisjoner slår seg opp og fram. Det er selvsagt ikke alle forunt å gjøre det på KIL-måten anno tidlig 80-tall.

Dette betyr at vi har et litt ambivalent forhold til årets 1. divisjonsnykommer fra industribyen Notodden. De oppfyller det siste kravet. Vi må samtidig si at vi kan styre oss for måten de har klart det på: ved hjelp av grunker i bøtter og spann fra klubbens rike onkel, den travle jern- og stålkongen og kranglefanten Kjetil Holta.

Kjøpt suksess smaker kanskje litt som de dobbeltpepprede pepperkakene i Hakkebakkeskogen - man skal ikke se bort i fra at det er noen som vil ha dem, men de ærlige pepperkakene smaker best. Notodden er med sine 20 millioner laget med det femte største budsjettet i årets Adeccoliga. KIL nøyer seg på sin side - i følge samme oversikt - med ni millioner, og har bare Løv Ham og Tromsdalen bak seg.

Tradisjonelt er det et rimelig stort kvalitetshopp mellom 2. og 1. divisjonsnivå, og det lover slik sett ikke altfor godt at Notodden kunne bokføre et 0-1-tap i treningskamp mot Tromsdalen på La Manga nylig. Vi skal i hvert fall være de første til å late som vi ikke blir urolige av 0-1-tap i «ubetydelige» treningskamper rett før seriestart. Doh! På den annen side slo Notodden også fjorårets «nykommer-som-klarte-seg»-overraskelse Sparta 3-2, også på La Manga. De har også, som KIL, tapt mot Moss og Hønefoss.

Notoddens skjebne er med andre ord ikke lett å spå, de kan bli alt fra kastekjepp og prügelknabe til en spennende underdog i årets 1. divisjon. Skulle det bli en tøff start på sesongen, er det vel bare å ringe Kjetil og få litt cash til å «gjøre noen justeringer» i sommerens overgangsvindu. Se for deg sutrete, benkeslitende Tippeliga-spillere bli lånt ut for gode penger og redde 1. divisjonsplassen for Notodden. Penga og livet, med andre ord.

Klubben har selvsagt allerede vært «i markedet» også, og kan vise til noen interessante nyvinninger:

Den jamaicanske forsvareren Oneil Thompson er litt inn og ut av The Reggae Boyz, men må vel likevel kunne sies å være en spennende tilgang i en divisjon hvor det ikke hagler med A-landslagsspillere.

Vossingen og tidligere U21-landslagsspiller Kristian Ystaas kommer fra Brann. Han var en gang et lysende midtbanetalent (han debuterte i 1. divisjon for Sogndal allerede som 17-åring), men har slitt med spilletid både i Bergen og på utlån i Sogndal. Det blir spennende å se om tillit og fast plass vil få ham til å blomstre, eller om han nå har funnet sin riktige plass i verden: som en helt grei 1. divisjonsspiller.

På topp har U21-landslagsspilleren og i Notodden-sammenheng noe så sjeldent som Bosman-spilleren Erik Midtgarden (eks Odd) og veteranen Bala Garba (eks Start) kommet for å utfordre og utfylle Notoddens overlegne goalgetter Kenneth «Kenny» Kvalheim (tidligere Oslo Øst og Hønefoss), som banket inn 29 serie- og cupmål på 26 kamper i fjor, det må vel regnes som en liten nedtur etter respektable 36 mål på 28 kamper i 2005. I denne sammenheng passer det seg også å nevne at Johan Nås scoret 24 seriemål for Lørenskog i 2. divisjon i 2004...

Notodden trenes av den tidligere storspilleren Jan Halvor Halvorsen, som forsåvidt tok «en Skogheim» i fjor, ved å føre et ubeseiret Notodden opp i 1. divisjon i sin første sesong i klubben.

Med penger som Vegard Skogheim ikke hadde.


Hvor er han nå? #6: Jørgen Neumann

Vår mimreserie fortsetter med enda en midtstopper: Jørgen Neumann. Mannen som først og fremst huskes for to ting (som henger tett sammen): Saltoinnkastene. Og at han spilte med keeperhansker, nettopp for å få bedre grep om disse innkastene.


Assistent
 

Neumann ble hentet til KIL foran den ganske så trøstesløse 1995-sesongen. Han imponerte ikke voldsomt, selv om han fikk så mange som 22 kamper. Han var litt den spillertypen som kan plasseres i kategorien «interessant spiller, hardere mottak enn pasninger», for å parafrasere Ivar Hoff.

 

Men med innkastene, og det faktum at han bare ble én sesong, er Neumann blitt en liten kulthelt. Og som dere skjønner: Vi liker å dyrke kultheltene.

 

Og for å komme til poenget: Jørgen Neumann er nå assistenttrener i Eidsvoll Turn.

Ifølge Eidvold Turns fantastiske hjemmesider (de er faktisk det), har han også gjennomført D-trenerkurs. Neumann er for øvrig en del av en fin rekke spillere som har kommet til KIL fra Eidsvold Turn. Mannen har også rekord i flest antall spilte kamper for den klubben.

Dette tilsier vel at vi må komme tilbake med en ny spesialliste etter hvert: Topp 5 KIL-folk med bakgrunn fra Eidsvold Turn.


Eksklusiv avsløring: KIL-stedene DU må besøke

Trodde du Nystuen bare var en klan som produserte gode KIL-spillere i generasjon etter generasjon?


Eller at Ystenes bare var en keepertrener/keeperveteran/bankansatt med bart?


Eller at Sylling bare var en løpssterk indreløper med rifle og fuglehund?


Der tok du feil. Vi har gravd litt i Gule siders kartsøk, og funnet følgende KIL-spillere som har samme navn som et sted eller to. Vær så god.


Nystuen, 2022 Gjerdrum, Gjerdrum kommune 
Nystuen (Gammel bosettingsplass), Lom kommune       
Nystuen (Bolig (villa)), Ås kommune       
Nystuen (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Eidskog kommune       
Nystuen (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Kongsvinger kommune      


Tomteberget

Tomteberget (Bruk (gard) (hovedbygn.))
Kongsvinger kommune


Ystenesgata, 6003 Ålesund, Ålesund kommune  
Ysteneset (Nes i sjø), Ørsta kommune       
Ystenesodden (Nes i sjø), Farsund kommune       
Ystenesskredene (Fjellside), Ørsta kommune       


Stormoen, 2870 Dokka, Nordre Land kommune  
Stormoen (Bru), Rollag kommune       
Stormoen (Skog), Selbu kommune       
Stormoen (Bygdelag (bygd)), Verdal kommune       
Stormoen (Gammel bosettingsplass), Hemnes kommune       


Kammarka (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Dønna kommune       
Kammarksøya (Holme i sjø), Dønna kommune       
Kammarkøya (Holme i sjø), Dønna kommune       


Einar Gerhardsens plass, 0179 Oslo, Oslo kommune   Nr. 13   
Einar Gerhardsens vei, 3678 Notodden, Notodden kommune 


Aspebakken (Bruk (gard) (hovedbygn.)) Alta kommune  


Sylling (Tettsted), Lier kommune       
Sylling (Bolig (villa)), Gran kommune       
Sylling Skole (Skole), Lier kommune       
Sylling Kirke (Kirke), Lier kommune       
Vestre Sylling (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Lier kommune       


Holtet, 1368 Stabekk, Bærum kommune   
Holtet, 3737 Skien, Skien kommune   
Holtet, 3296 Nevlunghamn, Larvik kommune    
Holtet, 9300 Finnsnes, Lenvik kommune     
Holtet, 3430 Spikkestad, Røyken kommune 


Ryen (Holdeplass), Oslo kommune       
Ryen (Tettbebyggelse), Kristiansand kommune       
Ryen (Dal), Rendalen kommune       
Ryen (Bolig (villa)), Oslo kommune       
Ryen (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Kristiansand kommune       


Odden, 1397 Nesøya, Asker kommune     
Odden, 5745 Aurland, Aurland kommune     
Odden, 8640 Hemnesberget, Hemnes kommune   
Odden, 4480 Kvinesdal, Kvinesdal kommune 
Odden, 3830 Ulefoss, Nome kommune     


Torp (Tettsted), Fredrikstad kommune       
Torp (Flyplass), Sandefjord kommune       
Torp (Stasjon), Malvik kommune       
Torp (Tettbebyggelse), Malvik kommune       
Torp (Gammel bosettingsplass), Askim kommune       


Koffeldveien, 1816 Skiptvet, Skiptvet kommune  
Koffell Nordre (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Skiptvet kommune       
Koffell Søndre (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Skiptvet kommune       


Berstad (Bru), Selje kommune       
Berstad (Bygg for jordbr, fiske, fangst), Drangedal kommune       
Berstad (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Steinkjer kommune       
Berstad (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Selje kommune       
Berstad (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Eid kommune       


Vassdal (Dal), Rødøy kommune       
Vassdal (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Trondheim kommune       
Vassdal (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Storfjord kommune       
Vassdal (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Leirfjord kommune

Karlsrud, 1440 Drøbak, Frogn kommune  
Karlsrud (Holdeplass), Oslo kommune       
Karlsrud (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Oslo kommune       
Karlsrud (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Tinn kommune       
Karlsrud (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Ski kommune 

Risnesvegen, 5263 Trengereid, Bergen kommune
Risnesbakken, 4056 Tananger, Sola kommune
Risnesvegen, 4056 Tananger, Sola kommune
Risnefjorden (Fjord), Gulen kommune
Risnes (Bru), Kvinesdal kommune

Bjørnebyvegen, 7025 Trondheim, Trondheim kommune
Bjørnebyveien, 1672 Kråkerøy, Fredrikstad kommune
Bjørnebyen (Bydel), Kragerø kommune
Bjørneby (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Trysil kommune
Bjørneby (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Åsnes kommune

Tran (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Voss kommune 
       


Motstander # 13: Molde FK

De har jazzfestival, de har roser og de har en ganske fin stadion. Men de har også en tilbakevendende evne til å produsere genuint usympatiske fotballspillere. Molde er med andre ord et lett bytte for litt ordentlig supporterhat.

MFK logo

Vi begynner med to ord: Magne Hoseth. Med eller uten h til slutt, Hoseth/Hoset er mannen som mer enn noen annen viser hvor utsatt og følsom norsk fotball er for den dødelige kombinasjonen av fotballtalent, nyrikdom og dårlig smak.

Det er alltid lett å høres ut som en varm forsvarer for janteloven når man tar opp dette, men det handler om å forvalte sitt talent og sitt potensial på en skikkelig måte - selv om du har råd til å spise designerklær til frokost hver dag. Og tar håret ditt på alvor. Man kan mene hva man vil om Gamsten, Riise og Carew, men de spiller da i hvert fall i Premier League. Det gjør ikke Magne Hoseth, for å si det slik.

Det er med andre ord greit å være jålete så lenge det ikke går utover prestasjonene på banen. Det tok David Beckham 13-14 år å rote seg bort blant anorektiske eks-popstjerner, yppige barnepiker og utagerende frisører. Hoseth trengte ikke mer enn to korte opphold i to skandinaviske hovedsteder. Vi så jo også de såre bildene i avisa her om dagen, den tapre Hoseth som var tilskuer til landslagstreningen på Aker stadion. Skulle det gå enda mer nedover, er det jo alltids klubber som Hødd og ikke minst moderklubben Averøykameratene å prøve lykken i.

Men for all del, blir stas å se Hoseth i norsk 1. divisjon! Husk for all del å komme en dag på forhånd til Kongsvinger, Hoseth - er mye bra haute cotoureKongssenteret. Mulig Lars Erik Fremming kan hjelpe deg med noen rabatter, hvis han er så grei som han pleier. Frisør har de også. Lykke til!

Og så har vi godgutten Bernt Hulsker, da. Lenge siden han har vært i Molde nå, men etter et intermezzo i Vålerenga er han nå deportert til AIK i Sverige. Folk med en slik gjennomgripende kjip spillerpersonlighet er det lenge mellom hver gang vi ser her hjemme - i hvert fall på nivået over 6. divisjon. Vi minnes, det må vel ha vært i Vålerenga-tiden, at Hulsker hadde fått beskjed av treneren (det må ha vært en annen godgutt, Kjetil Rekdal) om å «være litt mer aggressiv» på banen. Etterslengerne hans i den påfølgende kampen burde gitt dom for å bringe fotballen i vanry. Eller noen måneder bak murene. Hvordan lager dere disse gutta, Molde?

Hoseth og Hulsker føyer seg da også inn i en stolt tradisjon av selvopptatte og usympatiske folk med Molde-bakgrunn. Hvem som er verst av allerede nevnte Kjetil Rekdal og Kjell Magne Bondevik kan vi overlate til våre oppegående lesere å avgjøre. Vi merker oss her også et påfallende mønster: de kjipeste Molde-folkene har det med å havne hos vår nemesis Vålerenga, subsidiært Kristelig Folkeparti. En djevelsk pakt?

Da går det noe bedre når utvekslingen går motsatt vei - Freddy dos Santos hører til blant de ytterst få Vålerenga-spillerne vi har noe til overs for, han spilte Mesterliga med Molde i glansdagene på slutten av 90-tallet. Det gjorde også en annen kjernekar, den tidligere KIL-spilleren André Schei Lindbæk, som til og med fikk med seg en scoring i den gjeve turneringen. Det minner oss også om at vi må sjekke litt mer på Lindbæk i forhold til vår «Hvor er han nå»-serie - ble det fri transfer til de grønlandske seriemesterne etter oppholdet i FH på Island?


Av minneverdige episoder fra tidligere oppgjør mellom KIL og Molde, må nesten Ulrich Møllers hands innenfor 16-meteren i sluttminuttene på Gjemselund i 1985 nevnes. Han trodde det var blåst for offside, og sendte med dette Molde inn i nedrykkstriden for fullt (de klarte seg såvidt til slutt), mens KIL berget plassen. Nåværende landslagstrener Åge Hareide fikk seg etterpå til å si at han mente Vidar Sanderud burde satt straffesparket utenfor. Det var noe med å spille til fløyta går, da. Og denne mannen skal hjelpe oss til EM? Det hele avstedkom også et legendarisk foto i avisa Glåmdalen, der Molde-trener Hans Backe geleides av banen av vaktmannskapene. Gode minner!

Årets utgave av Molde? Klubben har kanskje 1. divisjons bredeste stall, en salig røre av avdankede toppspillere, evige klubbspillere med uforløst potensial, lokale talenter og utenlandske panikkoverganger. Men det er vel fortsatt slik at Kjell Inge Rikerud finansierer det hele, og pengene kan godt være med på å sende Molde tilbake til toppserien. Det smerter også for Molde å se de langt mer sympatiske naboene borte i Ålesund være tilbake i det gode selskap og trekke fulle hus hver kamp, en motivasjonsfaktor som ikke kan undervurderes. Men revansjelysten og Tippeliga-suget er nok like sterkt i Bodø og på Hamar, og Adeccoligaen er full av sterke outsidere, vi mener ubeskjedent at KIL er en av dem, og dermed kan det like godt skje at Molde er kommet til 1. divisjon for å bli.


Topp 10 KIL-høyrebacker siden 1983

Vi er framme ved høyreback-posisjonen i vår rangering av de beste KIL-spillerne etter opprykket til toppserien i 1983. En generell betraktning er at KIL, historisk sett, ikke har hatt sine beste spillere på høyrebacken. Likevel finner vi et par-tre store profiler her. Ellers har flere spillere spilt på både høyre- og venstreback, og på flere plasser i tillegg til den klassiske spillertrøye #2-plassen. Vi har valgt ut spillere som enten har spilt størstedelen av sine kamper her, eller huskes spesielt godt for store opptredner på den aktuelle plassen.

1. Ole Einar Martinsen (1988-1992, 1994-1996, 1999-2002)
267 kamper, 27 mål
Eidsvoll-gutten med tre perioder i KIL-drakta står for oss fram som tidenes beste høyreback i KIL. Mannen huskes også for å ha sleiken i behold, korte og trange shortser, og glimtet i øyet en sen lørdagskveld i nærheten av vakre kvinner. Slo igjennom som kantspiller og målscorer på slutten av 80-tallet, men ble etter hvert en rutinert back. Sølvmedalje med KIL i 1992, seriegull med RBK i 1993, og del av den norske landslagstroppen på Kina-turné på begynnelsen av 90-tallet. Til tross for at han to ganger forlot KIL (til RBK og LSK), er han å regne som en sann klubbspiller - og KIL-helt av beste merke.

2. Jon Inge Høiland (1997-1998)
56 kamper, 1 mål
Som Bjørnebye, et eksempel på at KIL ved flere anledninger har vist teft ved å hente spillere fra lavere divisjoner og gjøre dem til spillere av høy norsk klasse - i motsetning til spillere vi har listet opp i De dårligste KIL-kjøpene. Høiland utviklet seg enormt etter overgangen fra Bryne, ble gitt stort ansvar i KIL-trøya, og ble senere proff i IFK Göteborg, Malmö FF og Kaiserslautern. 13 A-landskamper for Norge. Viktig spiller da KIL kom seg ut av kvallik-knipa mot Kjelsås.

3. Geir Bakke (1993-1994)
32 kamper, 1 mål
Kom også til KIL fra lavere divisjoner (Strømmen, Bærum), spilte svært solid i toppserien og mot Juventus i begge oppgjørene i UEFA-cupen. Ble kjøpt opp av storsatsende Stabæk i 1995. Spilte senere for Vålerenga, før han ble hjelpetrener der. Er nå hovedtrener for Moss. Til tross for at spill for blåtrøyene fra Oslo - med supportere med opprinnelse fra alle andre steder enn Oslo - trekker ned hos oss, hadde Bakke så høy kvalitet at han likevel tar tredjeplassen på vår liste.

4. Matz Ivan Faldmo (1987-1992)
68 kamper, 4 mål
Tryslingen som jobbet på SSB, startet KIL-karrieren som spiss, og scoret en del mål i treningskampene vinteren 1987. Som mange KIL-spisser både før og etter, etablerte han seg fra 1989 av som back. Spilte fast den sesongen, men ble gradvis mindre benyttet i førsteelleveren. Skal likevel huskes for å ha spilt fem av seriekampene i sølvsesongen 1992.

5. Håkon Wibe-Lund (2002-2006)
84 kamper
En av KILs største kultpersonligheter, spesielt på grunn av veddemålet om å ikke barbere skjegget før KIL tapte en seriekamp i løpet av 2003. Som alle vet tapte ikke KIL i det hele tatt, og ansiktsbehåringen vokste seg lang, slik at Wibe-Lund til slutt så ut som en krysning av Kaptein Rødskjegg, MC-bandemedlem og amerikansk nybygger. Det skremte motstanderne, og gjorde Wibe-Lund til Levi Henriksens største helt i opprykksesongen. Fikk hele den neste seongen ødelagt av skader, og satt i rullestol da han måtte operere begge hælene på en gang! Doh! Klarte likevel å etablere seg som førstevalget i 2005.

6. Roy Holth (1983-1985)
74 kamper, 1 mål
Assosieres nok av de fleste som investor i KIL, men gruskongen var også KILs førstevalg på høyrebacken de tre første sesongene i toppserien. Mot slutten av 1985-sesongen mistet han plassen til nestemann på lista, og forlot klubben etter sesongslutt.

7. Bjørn Linnes (1984-1986)
40 kamper
Spilte nesten like mange kamper som venstreback, men hadde sin beste periode da han tok fra Roy Holth plassen som høyreback høsten 1985. Etablerte seg i førsteelleveren igjen høsten 1986, da KIL som vanlig leverte en sterk sluttspurt, og var to overtidsmål unna sølvmedalje og UEFA-cupspill. Linnes har en bronsemedalje i toppserien fra den sesongen.

8. Kjetil Kamark (2006- )
25 kamper
Trønderen med det harde skuddet var førstevalget i fjor, og blir nok å regne som førstevalget også i år på høyrebacken. Er på grunn av sin fysikk også et alternativ som midtstopper.

9. John Reidar Jensen (2004-2005)
57 kamper, 6 mål
Rai,ra-ra,ra-ra,rai-rai, John Reidar! Spilte brukbart som midtstopper de få gangene han fikk muligheten der. På høyrebacken derimot, hvor han fikk de fleste av sine kamper for KIL, var han rimelig usikker. Spesielt de mest negative på sittetribunen ytret et oppgitt ooff da John Reider dvelte med ballen i eget forsvar før han slo nok et dårlig oppspill.

10. Vegar Landro (2004-2005)
23 kamper
Fikk en drømmestart på KIL-karrieren med storspill i treningskampene vinteren 2004 og uttak i U21-landslagstropen. Bergenseren ble etterhvert veid og funnet for lett av KIL-ledelsen. Forlot klubben til fordel for Løv-Ham. Er nå i Bryne.


Under streken:

11. Karl Erik Rimfeldt (1999-2000)
13 kamper
Hadde en svært imponerende opptreden som midtstopper på Bislet mot Vålerenga i KILs siste toppseriekamp høsten 1999. Etablerte seg utover i 2000-sesongen på høyrebacken, men ble aldri den spilleren for KIL som vi håpet på.

12. Geir Magne Grundtjernlien (2001)
20 kamper
En svært erfaren spiller i de lavere divisjonene i distriktet. At han ble tatt opp til KIL og 1. divisjonsnivå er derimot merkelig. Slo heller ikke til, og var delaktig i KILs nedrykk til 2. divisjon. Var blant spillerne i den forsmedelige 0-7-kampen i Ulsteinvik.

Noen vil kanskje savne Arnfinn Engerbakk, Christer Basma, Trym Bergman og Lars Erik Fremming på denne lista, da de strengt tatt har spilt mang en KIL-kamp som høyreback. Til dere kan vi bare si: Fortvil ikke, de dukker nok opp i en annen posisjon i denne rangeringsserien før du aner det.

There's only one Kenny Gasser!

(This is the unedited English version of the Kenny Gasser interview translated into Norwegian and published on this blog yesterday.)


Charlie Bergman's snus. Kjell Roar Kaasa singing Elton John. KIL's football school for kids. The silver medal. And of course everything about the incredible 1-0 goal against Rosenborg in 1992. Look, we've got mail from Kenny Gasser!

There's only one Kenny Gasser

In what must be our blog's proudest moment so far, we have the pleasure to present a long Q&A interview with Kenny Gasser. We know that there's been an urge among KIL fans for more information on Kenny. That's not strange, as he is a bonafide cult hero: short spell at KIL, played during the club's heydays, present in the record books as the first foreigner to score for KIL - and what a goal. A sudden exit, and then gone, gone, gone.

We tracked him up in Thailand about a month ago, and he was a natural choice for the first entry in our ongoing series «Where is he now».

«I am flattered by your interest... but I should warn you that my story really is not one of great interest...», Kenny Gasser writes in an email to our blog. To that, we just have to add: Don't say that, Kenny, don't say that...

1. It's 15 years since you played for Kongsvinger, and now you're in Thailand. Tell us how and why you ended up there?
-
Ended up in Thailand? Hmmm... very hard question... I have travelled quite extensively. Thailand has a terrific combination of weather, scenery, warmth and Western-ness that an expat can enjoy.

2. Between the spell in Kongsvinger and your move to Thailand, we know you played in Sweden and in the US for a while. Could you please describe these years for us: the clubs, the leagues, the ups and downs, highlights, great goals, promotions, relegations etc.?
- Wow... I could write a book... but it would send you all to sleep... Lets just say I dabbled a little in USA, discovered coaching, dabbled more in Sweden and then went on to see the world! It really would be too much to even begin to describe... but there have been many ups, more downs and definitely not so many goals...

3. What is your fondest memory from your time in Kongsvinger?
- Fondest memory? The people, no doubt. I was made to feel very welcome. The KIL soccer camp for kids was a great highlight for me... Kaasa singing Elton John?? Every match at Gemselund (spelling?) (once again: thanx for all the memories... everyone!)

4. And the worst memories?
-
Worst: hmmm... not taking the chance I was given. Probably not leaving the impression of the real me, that I would want to leave behind somewhere...

5. Tell us a great «secret» story, some gossip, a cool quote or something like that from the 1992 season.
- The best I can do here is to remember my first experience of snus at Charlie Bergman's house one evening. Being English, I turned quite green and was very sick... hahahahaha... somethings are just better left alone... :-)

6. Where do you keep your silver medal from the '92 season?
- At my parents house in Oxford, England.

7. How did you like the town Kongsvinger, honestly?
- Kongsvinger was nice. It was small and not what I was used to... but it was definitely a beautiful area.

8. And how did you like KIL as a club, you have played so many clubs you should be able to compare it to others.
- KIL was an excellent soccer club. The coach (P Brogelund ??) was terrific, the players were very talented and the back-room staff were very friendly. The level of football was tremendous!

9. Your goal against Rosenborg at Gjemselund is a classic one. How do you remember it?
- I remember the ball laid back to me from a corner by Dag Riisnæs... I recall just trying not to kick it over the trees (as I usually do). I think the keeper was probably more shocked than I was... hahhaaaha... or maybe he had already turned around to go and fetch the ball?? Hahahahaha. Obviously it was a great sensation when it went in... an incredible moment!

10. Rosenborg was quite successful in Champions League during the late 90's and early 00's. Did you ever brag about that goal to your mates?
- For sure. I flew to the USA the next day for a vacation... my ugly face was on the back-page of everyones newspaper... :-) Of course nowadays the goal has turned into a 45-yard «screamer» that was completely unsavable... hahahahaha.

11. Who was your favourite Kongsvinger player(s) during your stay, and why?
- Actually I liked all of the players for many different reasons... but I loved to see the ball at Kaasa's feet. He was a giant with the ball. He always looked like he was going to score and I wanted him to have the ball all of the time. I used to love his ability to nutmeg (put the ball between a players legs) a centre-half when at full speed, running straight to the opponents goal... I have tried that many times since... the closest I ever got was actually tripping the defender up... ahahaahaahaha.

12. Do you keep in touch with some of the KIL players from the 1992 season? Who?
- No... I left quite suddenly... and I am terrible for staying in touch with people. I regret that and apologise for it!

13. It's such a long time since you left the club that we forgot why you left. Would you have liked to stay, to play the UEFA cup in 1993, for instance?
- My sudden departure was due to the fact that I felt restless, I was also not playing as much as I would have liked. I would have loved to have been part of it all in 1993 against Juve. But it is probably good I was not, as I think I would have been totally overawed by the occasion... and especially by one of my idols... Baggio!

14. Have you tried to keep up to date with Kongsvinger's performances since you left the club? Do you know about the relegations all the way down to 2nd division, and the heroic, undefeated comeback to 1st Division in 2003, and the playoff for Premier League in 2004?
- Actually I do glance at the tables now and again. I knew KIL had been relegated, but was not aware of the heroic comeback! It is not easy to find news, but it is certainly great to see KIL on its way back up!

15. How is this Thai MBMG International League, really. Is it a classic ex-pat sports & drinking league, or is it more serious than it appears?
- The league here really is a classic expats league. Some players used to play at a fairly high level... 20 years ago... hahahhha... but it is very hot, so that slows us down even more than the old legs would like! It is fun though and the facilities are nice and it is a pleasant change from the day-to-day stress that most people experience here. Warning: do not compare with real football (ie KIL).

16. From what we read, some teams don't bother to show up at away games?
- Yes... all the games are played in Bangkok... except we have 1 team in Pattaya..which is only 2.5 hours away. Some teams find it very hard to make this trip once a year! It frustrates many and is not very respectful really, as the Pattaya team makes it here every other weekend... the joys of expat football!!

17. Tell us about Woodstock Wanderers, where you are a playing coach. You do pretty well in the league?
-  Woodstock? Actually we are a mixed bunch: English American, Finnish, Swiss, Thai, Canadian, Australian, Nigerian... Most are teachers, engineers or self-employed here. A great bunch of lads... probably the oldest team in the league... I am honoured to be untrusted with the match-day performance. We play a nice style of football... depending on who went to bed early the night before... and how many clouds there are on any given Saturday afternoon! :-)

18. Are there any Woodstock players with a high level career behind them, in English leagues or elsewhere, anyone we might have heard about before?
- Ummm... no... although there are a few that would assure you that they should have played for Real Madrid and England/Switzerland/whoever... There are celebrity tournaments for vets - I qualify now :- (Ian Rush, Clive Walker etc were here last summer... those are always great fun!).

19. How long do you intend to stay in Thailand, and what do you do for a living besides the football?
-  How long... no idea! I teach Maths and Chemistry... something that I really enjoy (I must be crazy!). Thailand is beautiful, but Bangkok is not. It is a balancing act really.

20. Have you ever been back in Norway and Kongsvinger since 1992?
- No, have not returned since 1992... I will definitely do so one day... I have many very fond memories. The closest I actually came was Goteborg... but as you all know that is the wrong side of the border :-)

And finally, Kenny's personal greeting to all of you:
«Thanks to all the KIL organisation and fans. I was only in Kongsvinger a very short time, but I met a lot of very good people and really learnt a lot about myself and the joys and problems of living in a new country. Football-wise it was also an excellent experience. The coaches and players were very supportive. I can only really say that at that point of my life I was not ready to make the most of the opportunity given to me... Thanx for the memories :-) »

Hvor er han nå? #5: Svein Enersen

Enersen

Det er ikke ofte en skikkelig KIL-helt bare har spilt en sesong på Gjemselund. Men slik er det med Svein Enersen. I 1994-sesongen herjet han på stopperplassen. Enersen taklet hardt og skjøt hardt, og spilte 21 av 22 kamper den sesongen. Vi tipper han var suspendert i den siste.

 

Stopperen gikk dessverre tilbake til Start før 1995-sesongen. Og nå, dere, er han sportsleder i avisa Fædrelandsvennen. Enkelte av Start-supporterne liker ham tydeligvis ikke, mens Enersen selv er litt skeptisk til en av sine arvtagere i Start-forsvaret.


Det er bare én Kenny Gasser!

Snusen til Charlie Bergman. Kjell Roar Kaasa som synger Elton John. KILs fotballskole. Sølvmedaljen. Og selvsagt alt om den utrolige 1-0-scoringen mot Rosenborg i 1992. Se, vi har fått mail fra Kenny Gasser!

Mr. Gasser

I det som det må være KIL-bloggens stolteste øyeblikk til nå, har vi gleden av å presentere et stort spørsmål&svar-intervju med Kenny Gasser. Vi vet at det har vært et sug blant KIL-supportere etter informasjon om Kenny. Ikke så rart, da han oppfyller de fleste krav til en klassisk kulthelt: kort tid i KIL, han var der i klubbens glansdager, han står i historiebøkene som den første utlendingen som scoret mål for KIL - og for et mål. Kjapp exit, borte vekk.
 
Vi sporet ham opp i Thailand for en måneds tid siden, og  han ble slik en naturlig førstemann ut i vår «Hvor er han nå»-serie.

«I am flattered by your interest... but I should warn you that my story really is not one of great interest...», skriver Kenny Gasser i eposten til kilfotball.blogg.no. Til det har vi bare å si: Si ikke det, Kenny, si ikke det...

1. Det er 15 år siden du spilte for Kongsvinger, og nå er du i Thailand. Fortell oss hvordan og hvorfor du endte opp der?

- Endte opp i Thailand? Hm... vanskelig spørsmål. Jeg har reist veldig mye. Thailand har en utmerket kombinasjon av vær, natur, varme og vestlighet som en utlending kan nyte.

2. Vi vet at du spilte i Sverige og USA en stund, i perioden mellom Kongsvinger og Thailand. Kan du beskrive disse årene for oss: klubbene, ligaene, oppturer og nedturer, høydepunkter, fantastiske scoringer, opprykk, nedrykk osv.?
- Wow. Jeg kunne skrevet en bok... Men den ville fått dere til å sovne. La oss bare si at jeg rotet litt rundt i USA, oppdaget treneryrket, roter litt mer rundt i Sverige, for så å dra ut for å se verden! Det blir altfor mye å engang begynne å beskrive, men det har vært mange oppturer, flere nedturer og definitivt ikke så mange scoringer.

3. Hva er ditt beste minne fra tiden i Kongsvinger?
- Folkene, ingen tvil. Jeg følte meg veldig velkommen. KILs fotballskole for barn var et stort høydepunkt for meg. Kaasa som synger Elton John. Hver kamp på Gjemselund. Igjen, takk for alle minnene, alle sammen!

4. Og de verste minnene?
- Hm. Å ikke ta vare på sjansen jeg fikk. Jeg la vel ikke igjen det inntrykket av det egentlige meg som jeg gjerne ville.

5. Fortell oss en bra «hemmelig» historie, noe sladder, et kult sitat eller noe sånt fra 1992-sesongen.
- Det beste jeg kan gjøre her, er å huske min første erfaring med snus hjemme hos Charlie Bergman en kveld. Siden jeg er engelsk, ble jeg ganske grønn og ble veldig syk, hahahahaha. Enkelte ting er det best å la ligge...

6. Hvor har du sølvmedaljen fra '92-sesongen?
- Hjemme i huset til foreldrene mine i Oxford, England.

7. Helt ærlig, hvordan likte du Kongsvinger som by?
- Kongsvinger var fint. Lite og ikke helt hva jeg var vant til, men utvilsomt et pent område.

8. Og hvordan likte du KIL som klubb, du har vært innom så mange at du burde kunne sammenlikne med andre.
- KIL var en utmerket fotballklubb. Treneren - P. Brogelund ?? - var fantastisk, spillerne var veldig talentfulle, og folkene i administrasjonen veldig vennlige. Fotballnivået var enormt!

9. Din scoring mot Rosenborg på Gjemselund er en klassiker. Hvordan husker du målet?
- Jeg husker at ballen ble lagt tilbake til meg etter en Dag Riisnæs-corner. Jeg minnes at jeg prøvde å la være å skyte ballen over trærne, slik jeg vanligvis gjør. Jeg tror keeperen om mulig ble enda mer sjokkert enn meg, hehe. Eller så hadde han allerede snudd seg for å prøve å ta ballen. Det var åpenbart en sensasjon at den gikk inn. Et utrolig øyeblikk!

10. Rosenborg hadde en viss suksess i Champions League gjennom det sene 90- og tidlig 2000-tallet. Har du noen gang skrytt til kompisene dine om den scoringen?
- Selvsagt. Jeg fløy til USA på ferie dagen etter, alle som var der kunne se det stygge trynet mitt i avisa... Nå til dags har jo det målet utviklet seg til å bli et sinnsykt 40-meterskudd som var fullstendig umulig å redde, hehe.

11. Hvem var din(e) favorittspiller(e) i Kongsvinger mens du var der, og hvorfor?
- Jeg likte alle sammen, av forskjellige årsaker. Men jeg elsket å se ballen i beina på Kaasa. Han var en gigant med ballen. Han så alltid ut som han kom til å score, og jeg ville at han skulle ha ballen hele tiden. Jeg pleide å elske at han slo tunnel på midtstoppere i full fart for så å løpe rett på motstandernes mål. Jeg har prøvd på det mange ganger siden, det nærmeste jeg kom var å få forsvareren til å falle, hehe.

12. Har du kontakt med noen av KIL-spillerne fra 1992-sesongen, og i så fall: hvem?
- Nei... Jeg dro så plutselig. Og jeg er dårlig på å holde kontakten med folk. Jeg angrer på det, og er lei meg for det!


13. Det er så lenge siden du forlot klubben at vi helt har glemt hvorfor du dro. Ville du helst ha blitt igjen, slik at du for eksempel kunne spilt UEFA-cup i 1993?
- Min plutselige avskjed kom av at jeg følte meg rastløs. Dessuten spilte jeg ikke så mye som jeg skulle ønsket. Men jeg hadde elsket å få være en del av det hele i 1993, mot Juve. Det er nesten bra at jeg ikke var det, jeg tror jeg kunne blitt veldig preget av stundens alvor, spesielt mot et av mine idoler, Baggio!

14. Har du prøvd å holde deg oppdatert med KILs prestasjoner siden du forlot klubben? Kjenner du til nedrykkene helt ned til 2. divisjon, den heroiske, ubeseirede sesongen som førte til comeback i 1. divisjon i 2003, og eliteseriekvalifiseringen i 2004?
- Jeg sjekker faktisk tabellen fra tid til annen. Jeg visste at KIL hadde rykket ned, men jeg var ikke klar over det heroiske comebacket! Det er ikke så lett å få tak i nyheter, men det er i hvert fall flott å se at KIL er på vei tilbake mot toppen!

15. Hvordan er egentlig denne Thai MBMG International League? Er det en klassisk sport&drikking-serie for utlendinger, eller er det mer seriøst enn det ser ut som?
- Det er en skikkelig klassisk utlendingsliga, ja. Noen spillere spilte på et rimelig høyt nivå - for 20 år siden, hehe. Men det er veldig morsomt, fasilitetene er gode, og det er et velkomment avbrekk fra det daglige stresset som de fleste opplever her. Advarsel: dette må ikke sammenliknes med ordentlig fotball, slik som KIL.

16. Vi leser at enkelte lag ikke gidder å møte opp til bortekamper?
- Ja, alle kampene spilles i Bangkok, men det er ett lag i Pattaya, som bare er to og en halv time unna. For noen lag er det veldig vanskelig å måtte ta denne turen én gang i året. Det frustrerer mange, og det er jo ikke veldig respektfullt heller, siden Pattaya-laget klarer å komme seg hit annenhver helg. Slik er gledene ved utlendingsfotballen!

17. Fortell oss om Woodstock Wanderers, hvor du er spillende trener. Dere gjør det ganske bra i ligaen?
- Vi er en blandet gjeng: Engelskmenn, amerikanere, finner, sveitsere, thailendere, kanadiere, australiere, nigerianere... De fleste er lærere, ingeniører eller de driver egen virksomhet. Det er en flott gjeng med gubber, sannsynligvis det eldste laget i ligaen. Jeg er beæret over å skulle vise meg tilliten verdig til å ha ansvaret for prestasjonene på kampdagen. Vi spiller en fin fotball, litt avhengig av hvem som kom seg tidlig i seng kvelden før og hvor mange skyer det er any given Saturday afternoon.

18. Er det noen Woodstock-spillere som har en karriere på høyt nivå bak seg, i engelske ligaer eller andre steder. Noen vi kan ha hørt om før?
- Eh, nei. Selv om det er endel som kan forsikre deg om at de skulle ha spilt for Real Madrid eller England eller Sveits og sånn. Derimot er det er kjendisturneringer for veteranene - jeg er kvalifisert for det etter dette! Ian Rush, Clive Walker med flere var her sist sommer, de turneringene der er alltid veldig morsomme!

19. Hvor lenge planlegger du å bli i Thailand, og hva lever du av ved siden av fotballen?
- Ingen anelse. Jeg er lærer i matte og kjemi, noe jeg virkelig trives med - jeg må være gæren. Thailand er nydelig, Bangkok er det ikke. Det er en blandet fornøyelse, egentlig.

20. Har du noen gang reist tilbake til Norge og Kongsvinger siden 1992?
- Nei, har ikke vært der siden. Jeg vil definitivt gjøre det en dag. Jeg har mange veldig gode minner. Det nærmeste jeg kom var faktisk Göteborg, men som dere alle vet er det på feil side av grensen.


Og til slutt, her er Kennys personlige hilsen til dere:

«Takk til alle i KIL-organisasjonen og fansen. Jeg var bare i Kongsvinger i en veldig kort periode, men jeg møtte mange gode mennesker og lærte virkelig mye om meg selv og gledene og vanskelighetene ved å bo i et annet land. Fotballfaglig var det også en flott erfaring. Trenerne og spillerne var veldig støttende. Jeg kan egentlig bare si at på det tidspunktet i livet mitt var jeg ikke klar til å utnytte de mulighetene jeg fikk... Takk for alle minnene :-) »


Topp 10 KIL-venstrebacker siden 1983

Vi fortsetter vår presentasjon av de beste KIL-spillerne etter det fotballmessige vannskillet i 1983, og er denne gangen kommet til den glamorøse venstreback-posisjonen. Hold dere fast.


1. Hai Ngoc Tran (1992-1999, 2002)

139 kamper, 1 mål

Noen høyere, men ingen over og ingen ved siden. En av de beste KIL-spillerne noensinne. Hadde han vært noen centimeter høyere, hadde han vært en komplett forsvarspiller. I hvert fall i norsk målestokk. Rask, taklingssterk, smart og god pasningsfot. Det trekker også opp at han er en vaskeekte Kongsvinger-gutt fra Vennersberg. Årene i Vålerenga trekker litt ned, men ikke nok til å dytte Norges beste hai ned fra førsteplassen på denne liste. For å foregripe en «Hvor er han nå»: Hai driver nå Manis pizza og utestedet Shark i Kongsvinger.


2. Stig Inge Bjørnebye (1989-1991)

69 kamper, 5 mål

Noe så uvanlig som en skikkelig klassespiller av europeisk standard med KIL-bakgrunn. Venstrebacken med de frodige krøllene og det knallharde skuddet ble hentet fra Strømmen og var et eksempel på KILs teft for å hente ukjente spillere og utvikle dem til å holde landslagsnivå (en teft som er og har vært noe ujevn). Elverum-karen var to år i KIL på den glade starten av nittitallet, og brukte så Rosenborg som springbrett til å komme seg til Liverpool. Er nå sjef i Start. En mann vi er stolte over at har spilt for KIL.


3. Ståle Bokalrud (1988-1993)

104 kamper, 10 mål

En skikkelig venstreback. Lite fiksfakseri, en ufiks sveis og et godt venstrebein. Traust og solid. Akkurat som vi liker det på backen, egentlig. Det er ikke der lagets fargeklatt bør være. Vi liker det heller litt trygt. Godeste Bokalrud hadde noen gode sesonger på backen, før han gikk til Sogndal, og overlot plassen til Hai. Nok en gang: En avgang slik vi liker den, med en god erstatter allerede klar.


4. Åge Steen (1983, 1986-1988)

93 kamper, 2 mål

Åh, Åge Steen. Grue-karen som nå ser ut til å gjøre en strålende jobb som sportslig leder i KIL og som var den siste gode KIL-treneren før Skogheim. Steen var det vi i KIL-sammenheng kan kalle definisjonen på en hardtspillende venstreback. Smart, og bedre til å takle enn å drible, og gjorde knapt en skikkelig dårlig kamp. Trygg og fin. Vi liker Grue/KIL-karer som Åge.


5. Kjetil Byfuglien (2002-2006)

135 kamper, 9 mål

Venstrebacken med rockesveisen, som Levi Henriksen kalte ham. Byfuglien kom som venstrekant foran den forferdelig 2002-sesongen, og gjorde det vel - hvis vi er snille - helt ok på kanten. Ble også prøvd som spiss, uten særlig hell. Men da Vegard Skogheim kom til KIL, ble Byfuglien omskolert til back. Og som i tilfellet Pål Håpnes (som du nok får lese om på spisslista) med stor suksess. I det hele tatt en god spiller, med et spesielt godt venstrebein. Kunne med fordel vært mer kynisk. Ønskes nå lykke til i Hønefoss.


6. Bjørn Erik Ottesen (1984-1985)

51 kamper, 1 mål

Nok en litt anonym forsvarsspiller, men vi noterer oss at han har noen fine raid som kom med på den fantastiske «Gjemselund gråter». Spilte fast to sesonger i toppserien.


7. David Fredrik Molnberg (2002-2005)

40 kamper, 0 mål

Svensken fra Sunnmøre som taklet hardere enn Charles Berstad, hadde en førstetouch som Trym Bergman og en presisjon med skuddfoten som Per Gunnar Dalløkken. Og dette mener vi i beste mening. Var godt likt blant supporterne på grunn av sin knallharde innstilling og vilje til å blø for laget - noe han da også gjorde bokstavlig talt med jevne mellomrom. Hadde noe begrensede ferdigheter, men kompenserte på beste vis.


8. Kai Erik Moen (1990-1993)

38 kamper, 1 mål

Kortvokst, anvendelige spiller med finfin hockeysveis og/eller midtskill (han varierte litt). Var litt inn og ut av laget på starten av 90-tallet, men en god stallspiller som ofte gjorde det bra som venstreback når Ståle Bokalrud ikke spilte. Raufoss-gutt som gikk til Sogndal etter Gjemselund-oppholdet.


9. Gullaugur Jonsson (1998)

5 kamper, 0 mål

En av panikksigneringene i 1998-sesongen. Islendingen med det artige navnet kom fra svensk fotball, og spilte de fem siste kampene, inkludert kvalikk-kampene mot Kjelsås. Virket usikker og uryddig i de første kampene, men hevet seg på merkelig vis i de siste kampene. I likhet med Kai Erik Moen var han også, etter det vi kan huske, ganske så sveisen.


10. Pål Stadsnes (2000-2001)

54 kamper, 0 mål

Tidens overdrivelse ble hørt da en KIL-supporter skulle beskrive Stadsnes for en som ikke hadde sett ham ennå: «Litt sånn Roberto Carlos-type». Vel, vel. Ellers en helt habil back. Spilte to år for KIL i 1. divsjon. Gjorde seg sjelden bort og sjelden bemerket. Helt OK, liksom. Men virket hyggelig, og vi var aldri nervøse da han hadde ballen, i hvert fall.


Under streken:

11. Øyvind Berg (1996-1998)
21 kamper, 1 mål
Vi har, som nevnt tidligere, hatt god suksess med å omskolere spisser til backer. Da Hai ble solgt til Vålerenga ble dette forsøkt med Øyvind Berg også. I de første kampene virket det som et greit trekk, men etter hvert falt han i gjennom, og KIL lånte inn nestemann på denne lista.

12. Ståle Rønningen (1998-1999)
10 kamper, 1 mål
Henta fra Molde da Hai forsvant og det viste seg at Øyvind Berg dessverre ikke holdt eliteseriestandard på backen. Var en venstreback til å bli litt nervøs av. Relativt god teknisk, slik at han i blant tok litt for store sjanser, men svak fysisk. Både litt treig og svak i kroppen. Ble dessverre ofte overspilt, og huskes kanskje mest for selvmålet mot Molde - klubben han var utlånt fra. Ble senere sett som sentralmidtbanespiller på Ull/Kisa. Holdt da et godt 2. divisjonsnivå.

13. Stian Davidsen (2002)
8 kamper, 1 mål
Hvem, sa du? Kom fra den lite glamorøse klubben Romerike Fotball (nå nedlagt), og spilte åtte kamper i den svært så lite glamørse 2002-sesongen da vi nesten rykka ned til 3. divisjon.


14. Morten Nystuen (1983-1984)

8 kamper, 0 mål

Det kanskje minst glamorøse navnet fra Nystuen-klanen. Vi husker dessverre for lite av ham til å kunne gjengi noe med rettferdighet her. Men han har visstnok herja på NSBs bedriftslag sammen med Erik Nystuen, og figurerer nå til dags stadig i mediene i forbindelse med tollbeslag i våre grensetrakter.


15. Einar Haugen (1987-1988)

7 kamper, 0 mål

Sorry, denne karen husker vi lite fra. Men: Vi liker de fleste som har kamper for KIL i eliteserien (vi skal tidsnok nevne de vi ikke liker så godt).


16. Kjetil Gerhardsen (2005-)

1 kamp, 0 mål

Er visstnok et bra talent, men har fått de siste sesongene ødelagt av skader.


Og:
17. Krzysztof Smolinski (2007-)

0 kamper, 0 mål

Tas med på grunn av to sjarmerende trekk: KIL fant ham på nettet (googlet Åge Steen «good left back»?) og selvsagt også på grunn av arkitektvirksomheten i Zakopane. Virker heldigvis solid.


Topp 10 KIL-keepere siden 1983

Vårt fødeår 1983 er begynnelsen på det moderne KIL-eventyret, og et naturlig startpunkt når vi med dette begynner vår rangering av de beste KIL-spillerne gjennom «tidene» - det vil altså si siden den første sesongen i toppserien.

Vi går gjennom lagdel for lagdel og rangerer. Konklusjonen på denne serien blir uttaket av det ultimate KIL-laget noensinne.

Bakerste mann

Vi begynner selvsagt bakerst, med en rangering av KILs keepere fra 1983 til 2006:

 

1. Erik Holtan (1990-1994)
77 seriekamper - 14 cupkamper

Førstekeeper i sølvsesongen 1992 og under UEFA-cupeventyret i 1993. Spilte også cupsemifinale i 1992. 6 A-landskamper for Norge. Fikk tilnavnet «stuttjukken» i løpet av sin KIL-karriere, men hadde likevel god nok fysikk til at han er en soleklar ener på vår liste.

 

2. Svein Ystenes (1984-1988, 1993)
100 seriekamper - 14 cupkamper

Hadde den samme barten og vinnerviljen som sine «brødre» fra Mo i Rana: Trond Sollied og Trond Jøran Pedersen. Tok tilbake førstekeeperplassen den fantastiske høstsesongen i 1987 og sikret dermed KIL og seg selv en ny bronse, i tillegg til den i 1986.

 

3. Lars Kenneth Ringsrød (1995)
21 seriekamper

Leverte en fantastisk sesong i 1995, da han nesten på egenhånd reddet et KIL-lag, tømt for stjerner, fra nedrykk. Huskes likevel kanskje mest for sine pubbesøk og en klassisk uttalelse om at et fotballmål er cirka en og en halv meter høyt og tre meter bredt.

 

4. Fredrik «Fritz» Persson (2005)
26 seriekamper

Den siste tids suverent beste keeper i KIL. Fritz spilte en sesong på utlån fra svenske Trelleborgs FF og overbeviste stort. Leverte i 2006 en fantastisk sesong i Skåne-klubben, som rykket opp til Allsvenskan med bare elleve innslupne mål på Fritz' 26 kamper. U-landskamp for Sverige.

 

5. André Ulla (2004)
28 seriekamper - 4 cupkamper

Skadeforfulgt KIL-karriere, men i en skadefri 2004-sesong var han særdeles viktig i comebacksesongen i 1. divisjon. Hans strafferedninger sikret verdifulle poeng på høsten, og ga KIL kvalifiseringskamper til Tippeligaen. Flere u-landskamper for Norge.

 

6. Tore Krogstad (1985-1987, 1989-1991)
71 seriekamper - 9 cupkamper

Bronsemedaljer i 1986 og 1987, cupsemifinale i 1990. Ble brukt som innbytter i flere seriekamper som gikk til straffekonkurranse i 1987-sesongen. Stort talent i KIL, men valgte å forlate klubben ved to anledninger. Ikke minst hans tilknytning til Vålerenga trekker ned.

 

7. Johan Martin Lianes (1992-1993, 1998-2000)
12 seriekamper - 3 cupkamper

Var som 16-åring reservekeeper for Norges nest beste lag i 1992, og som 17-åring reservekeeper i UEFA-cupen mot Juventus. Flere aldersbestemte landskamper og kanskje tidenes keepertalent i KIL. En enorm reaksjonsevne.

 

8. Ole Arvid Pettersen Langnes (1996-2002)
139 seriekamper - 24 cupkamper

Moderne tids mestspillende KIL-keeper. Spilte cupsemifinalene i 1996. Kommer likevel et stykke ned på listen, takket være at 35 prosent av kampene hans ikke var i toppserien, dårlige utspark og en slett jobb i KIL-administrasjonen tidlig på 2000-tallet.

 

9. Fredrik Eriksen (2001-2006)
75 seriekamper - 8 cupkamper

Viktig faktor i opprykket til 1. divisjon i 2003 og hadde en god sesong i fjor. Spilte likevel ikke godt nok til at han klarte å hindre KIL i å prøve fem andre keepere, før Eriksen, i løpet av seks sesonger.

 

10. Gjermund Østby (1983-1984)
8 seriekamper - 4 cupkamper

Kniper tiendeplassen takket være at han sannsynligvis reddet KILs 17 sesonger lange toppserieeventyr ved å holde nullen i siste og avgjørende seriekamp mot Vålerenga i 1983. Tap hadde gitt nedrykk. Igjen trekker tilknytning til Vålerenga i senere tid ned.



Under streken:


11. Svein Inge Haagenrud (1995-1996)
10 seriekamper

Danket Ringsrød ut en periode i 1995-sesongen, uten at KIL unngikk å måtte kjempe mot nedrykk av den grunn. Ble heldigvis satt ut igjen i de avgjørende kampene. Spilte senere for Ham-Skam.

 

12. Lars Nyhus Carlsson (2003)
1 seriekamp - 1 cupkamp

«Världens besta Carlsson» spilte ikke mange kamper for KIL, men gled flott inn i en KIL-gjeng anno 2003 der humøret og gleden satt løst. En herlig kille!

 

13. Terje Sætre (1989)
2 seriekamper

Dersom vår liste hadde tatt med seg KIL-keepere fra før 1983, hadde nok Terje Sætre figurert langt opp på listen. Han kommer likevel med for sine to innhopp i 1989-sesongen, som 37-åring, og er vel dermed den eldste KIL-spilleren i toppserien?

 

14. Runar Kinn (1983)
5 seriekamper

Fikk æren av å være plukket ut i tidenes første KIL-ellever i toppserien. Fikk fem kamper og slapp inn elleve mål; blant annet et enkelt ett mellom beina fra Cato Holtet 24. april 1983.

 

15. Geir Jom (1983)
9 seriekamper - 3 cupkamper

Vil dessverre for evig og alltid huskes for fatale keepertabber i cupsemifinalen mot Moss på Melløs 1983, da KIL tapte 1-3.

 

16. Morten Kristiansen (2002)
4 seriekamper

Hadde lagt opp, men trakk på seg keeperhanskene for KIL i de fire første seriekampene i 2. divisjon i 2002. Det endte med tre tap og elleve innslupne mål. Nå keepertrener i KIL.

 

17. Steinar Medalen (2001)
20 seriekamper

Da Langnes ble skadet mot Skeid i 2002-sesongen, stolte ikke KIL-ledelsen på Fredrik Eriksen. Hentet i stedet Steinar Medalen på lån fra L/F Hønefoss. Det endte med 4-2-14 på de siste 20 kampene, inkludert 0-7 mot Hødd, 40 baklengsmål, og nedrykk til 2. divisjon.


Dette kunne vi fortalt dere, Sparta

Sparta Sarpsborg har bestemt seg for at Richard Olsens dager som midtstopper i Sparta er talte.

Vel, vi Kongsvinger-folk er ikke overrasket. At noen kunne tro at Richard Olsen holder 1. divisjonsnivå som midtstopper framstår mildt sagt som utrolig.
 
Å hente inn en realitystjerne fra Vinger var kanskje et forsøk på å dra mer publikum til kampene. Vi som hutret oss gjennom 3-0-tapet i fjor husker at det kan trenges. Men dette virker da noe desperat. 

At mannen kjører uten lappen og ser ut til å ta heller lett på dette med alkohol og bilkjøring burde også fått Sparta-ledelsen til å reagere mye tidligere.

Motstander # 14: Moss

Vi blogger oss gjennom våre motstandere fra bunn til topp, og er denne gangen kommet til laget fra den illeluktende byen med den stygge stadion og den ivrige lokalavisa: Moss.


logo

Og hvorfor liker vi ikke Moss, egentlig? Det har ikke noe å gjøre med at de vant 2-0 mot KIL i en treningskamp denne uka. Og det er ikke like åpenbart som med vår stygge hedmarksbror eller høyttalerlaget fra nord. Men for oss er det klart nok: Den forferdelig stygge stadion.

 

Østfoldklubben Moss er i utgangspunktet hyggelig nok. En klassiker i sjiktet av klubber som er litt for dårlige for eliteserien, men gode nok til å rykke opp fra 1. divisjon i blant.

 

Slik er på en måte Moss Stadion også. Og det skjærer i hjertet til en tribunehopper i 1. og 2. divisjon. Den overdimensjonerte sittetribunen på den ene langsiden vil liksom så gjerne vise at den er stor: her, foran meg, skal det spilles storkamper. Resten av tribunene ligner derimot mer på de vi finner på Grue stadion. Kombinasjonen stor, stygg tribune, og små, stygge tribuner blir, ja, både rar og stygg. Her er så underlig, liksom. Det begås også estetisk kriminalitet på det gastronomiske plan på Melløs. Tre ord: Pølse i vaffel.

 

Hva kan vi så si om laget? Moss er på mange måter et litt klassisk, uforutsigbart 1. divisjonslag. Før hver sesong hentes det inn sju-åtte spillere, og det er umulig å si om dette er et lag som vil snuse på opprykk eller kjempe mot nedrykk.

 

Moss har en tendens til å hente billige utlendinger som ingen har hørt om, slik vi ser det i desperate forsøk på kjappe handler rett før overgangsvinduet stenger. Klubben har tidligere klart å hente inn gode spillere som Patrice Bernier og Rob Friend, men disse har bemerket seg mest etter at de dro fra «ærverdige» Melløs. Årets stall har eksotiske navn som Fabien Vidalon (han høres jo skikkelig god ut) og John Machethe Muiruri. Sistnevnte har imponert mot KIL tidligere, men virker nå å være ute i kulda.

 

Klubben har ellers en miks av lokale talenter, som lovende Amin Askar og Steffen Nystrøm, og fallerte eliteseriespillere som Christian Michelsen og Andreas Strand. Begge de sistnevnte skapte frustrasjon blant supporterne hos Stabæk. Ellers ble Michelsen en gang nærmest hauset opp som en mulig ny Solskjær, mens Strand huskes for hasjkakesaken. Han spiser kanskje fortsatt for mye kake.

  

Ellers noterer vi oss at Moss mener de har divisjonens beste keeperduo. Nå har vi stor tro på vår egen Conny M, men må likevel bøye oss i støvet for de gamle kjenningene Holtan og Eriksen, to keepere som nok sniker seg med på vår kommende rangering: KILs ti beste keepere etter 1983.


Ikke rart KIL taper

KIL gikk i går på årets første treningskamp-tap. Og det var kanskje ikke så rart, når vi ifølge kil.no stilte med dette laget: 

KIL (4-3-3)
Kjetil Kamark
Johan Nilsson Guiomar
Herman Odden
Kris Smolinski
Fredrik Nilsen
(George Midenyo i 45 min.)
Harald Stormoen
Magnus Sylling Olsen
Johan Nås
Patrick Holtet

Det er mulig å diskutere taktikk og formasjoner opp og i mente, men lag som spiller med ni spillere fra start har sjelden vunnet kamper. Spesielt hvis keeperen er en av de som mangler.

Vi håper at i hvert fall Conny M er med igjen i seriestarten.

For de som ikke er lei av Moss: Følg med, senere i dag kommer presentasjonen av det neste laget vi ikke liker i årets førstedivisjon. Bli ikke overrasket om du da får lese om et østfoldlag i gule drakter.

Kil.no
KILs lag, ifølge kil.no. Hi-hi.

Motstander # 15: Glimt

13. november 2004. I utgangspunktet en knallfin dag. De to f-ene fyll og fotball var i fin harmoni. To fly fulle med KIL-supportere på vei nordover. Jubel da flyvertinna pekte ut Skarnes i landskapet under oss. Og «I dag så rykker Vinger opp, hurra, hurra!» ble sunget flere hundre ganger i den lille puben vi drakk den litt beske Nordlandspilsen.


Glimt
 

For å si det med Arne Scheie: Det var en fin dag for fotball, selv om det snødde sidelengs.

 

Stemning var høy på Aspmyra stadion, allerede lenge før kampen startet. Og den var ikke skapt av de tre karene i gult med den store tannbørsten. Flylastene med KIL-supporterne sang som KIL-supportere knapt har sunget før.

 

Vi ble ikke en gang roligere da Trond Fredrik Ludvigsen, av en eller annen grunn tidligere Hertha Berlin-spiller, scoret etter fem minutter. Selv da Kristoffer Paulsen, nå «potet» i Start, gjorde 2-0 etter 18 minutter, holdt vi trøkket oppe. Det gjorde ikke Aspmyra-publikumet. Bortsett fra én mann.

 

En mann med en kjent, kortvokst bror. En mann med tilgang til høyttaleranlegget. Og som visste å bruke det. Derfor: Selv om vi egentlig knuste tannbørstegutta på tribunen, ble vi sunget ut av en mann: Bjørn Ola Willasen, Jahn Ivar «Mini» Jacobsens storebror. Om han var speaker eller trøkksjef bryr vi oss lite om, han er en forferdelig mann.

 

Selv Glimt-supporterne og Ivar Hoff gremmet seg.


Mini
Trøkksjefens lillebror
  

Willasen trakk seg etter kampen i 2004. Hva så med årets Glimt-lag?

 

Styret krever opprykk. Vi tviler.

 

Spillerstallen virker rett og slett ikke god nok. To ustabile costaricanere gjør ingen sommer, i hvert fall ikke i Nord-Norge. Stig Johansen, Runar Berg og Erik Hoftun var også gode en gang, men det er flere sesonger og - muligens - Nordlandspils siden.

 

Mounir Hamoud ser også ut til å sløse bort det som så ut til å bli en strålende karriere (på et tidspunkt så han ut til å bli Norges Andrej Kanchelskis), mens Olav Råstad - observert som treningens beste spiller da U21-landslaget trente på Sander for seks-sju år siden, bedre enn både John Arne Riise og Azar Karadas - allerede har gjort det. Han har forresten fortsatt tro på seg selv.

 

Og vi skal ikke en gang si hva vi synes om Grue-gutter som assistenttrener Kent Bergersen, som ikke klarer å komme over at KIL er bedre enn gutta i helgrønt på Kirkenær, og ikke motsatt, slik det var en halv sesong på midten av 70-tallet.

Vi har mer tro på nedrykk enn eliteseriespill i 2008 på Aspmyra.


KIL-feelgood

image18

I serien av varmende KIL-ting vi har kommet over på nettet, må vi linke til den supre opphentingen i bortekampen mot Raufoss i 2004 vi fant på Youtube.

KIL lå under 0-3, men vant til slutt 4-3 etter et ras av scoringer på slutten. Foday Scattred - sist sett i vår serie «Hvor er han nå?» - satte inn vinnermålet på overtid.

Slike mirakuløse innsatser det siste kvarteret var et gjennomgangstema i 2004-sesongen, og ledet til toppseriekvalifisering mot Bodø/Glimt, som hvilken dag som helst dukker opp i vår serie «Våre motstandere».

Rørende funn

Vi gjorde ikke annet enn å google «Kongsvinger» for å se hvilke bilder som kom opp.

Se hva vi fant!

Oss 1. divisjonslag i mellom

Høsten 2008, altså om drøyt halvannet år, er det 15-årsjubileum for denne utrolige begivenheten i KILs historie.

Etter en veritabel grusing av svenske Öster (3-1-seier borte, 4-1 hjemme) i første runde av UEFA-cupen, ble belønningen 2. runde mot den italienske storklubben. Vi har til enhver tid Geir Frigårds sene utlikningsmål i 1-1-kampen på Ullevaal på netthinna, vi kan snakke i det vide og det brede om Vidar Sanderuds enorme stopperarbeid i kampen, og vi kan kose oss med det faktum at KIL på en kald onsdagskveld i hovedstaden trakk omtrent like mange - 10213 tilskuere - som Vålerenga gjør på gjennomsnittlige kampdager.

Innen neste høsts jubileum må noen som kan grave i møkka - lokalaviser, Levi Henriksen, «Gjemselund gråter»-regissør og forbrukerinspektør Lars Karelius Noer, hvemsomhelst egentlig - finne ut hvor mye Juventus betalte dommeren for innsatsen i returkampen på Stadio delle Alpi. Ble det ikke anullert en KIL-scoring?

Oliver Stone og Michael Moore, hvor er dere når vi trenger dere som mest?

Hvor er han nå? #4: Foday Scattred

Foday i fjor

Vi husker alle, med glede, den enorme 2003-sesongen da KIL gikk ubeseiret gjennom 2. divisjon, og det kom over 5000 mennesker på «seriefinalen» mot Ull/Kisa på Gjemselund.

Nå er det retrotilstander på Ullensaker. Treneren i 2003-sesongen, Peter Engelbrektsson, er tilbake på sjefsstolen, etter å ha trent Hønefoss inntil forrige sesong.

Hvor kommer så Foday Scattred inn i bildet?

Den 26 år gamle svensken fikk 37 serie- og cupkamper for KIL i løpet av 2004 og 2005. Han var en Innbytter med stor I, bare én eneste gang på disse to sesongene var han på banen i samtlige 90 minutter. I løpet de to sesongene i KIL scoret han åtte mål.

Foran 2006-sesongen gikk han til Gjøvik/Lyn, der scoret han sånn passe jevnt og trutt, ikke så mye som Kim Roger Strand i Eidsvold Turn, men nok til at han lå rimelig høyt på toppscorerlista i 2. divisjon avdeling 4.

I desember gikk kontrakten hans ut, Gjøvik/Lyn så ikke sitt snitt til å fornye, så nå er Foday på plass i Ull/Kisa-stallen.

Ull/Kisa har en tøff vei mot 1. divisjonsdrømmen, med nedrykkede Pors, evig kjempende Tønsberg og Oslo-troikaen Korsvoll, Groruddalen og Kjelsås blant motstanderne i 2. divisjon avdeling 1.

0-200 på under en uke!

Vi er stolte over å kunne meddele at vi i dag har passert 200 unike brukere som har vært innom bloggen vår i løpet av dens første leveuke.

Det er over all forventning, og veldig inspirerende. Vi håper selvsagt at alle dere som har lest oss til nå, fortsetter å sjekke innom jevnlig - gjerne hver dag, hvis du skal få med deg alt - og sprer det glade budskap til andre som er interessert i KIL eller fotball generelt. Har du en hjemmeside, en blogg eller er aktiv på et debattforum, legg gjerne inn en lenke til siden vår der du og andre genuint fotballinteresserte ferdes.

Vi benytter samtidig anledningen til å minne om våre pågående serier som vil oppdateres med jevne mellomrom:

«Hvor er han nå?»-serien er i gang, og har åpnet med oppdateringer på Kenny Gasser, Kjetil Rydje og Vidar Evensen.

«Våre motstandere» begynte med giftig penn om HamKam i går, og fortsetter hvilken dag som helst med en sikkert like giftig tekst om Bodø/Glimt.

I tillegg kan vi avsløre at en tredje serie vil se dagens lys i nærmeste framtid:
«Det ultimate KIL-laget».

Vi kommer til å ta for oss lagdel for lagdel (keepere, backer, stoppere, midtbanespillere, vinger, spisser og trenere), og rangere topp 10 innenfor hver kategori. Konklusjonen blir det beste KIL-laget verden noensinne har sett.

Velkommen tilbake - hver dag - til kilfotball.blogg.no!

Våre motstandere: #16 HamKam

To lag har kommet ned, fire lag har kommet opp, seks lag fra i fjor er borte. Det er ikke så lett å følge med på styrkeforholdene mellom de ulike 1. divisjonslagene, eller i det hele tatt vite noe om dem. Vi tar derfor ansvar, og presenterer KILs motstandere - lag for lag.

hamkam

Vi begynner med det vi liker minst, og jobber oss oppover. I dag: Våre «kamerater» på Hamar.


Talentene som sluknet, Donald Duck-gutten på midten og rasisten på topp:
 

5. november 2006 var en gledens dag. HamKam, vår lillebror i nordfylket som altfor lenge har lekt storebror, ble banket 1-5 på hjemmebane av gladsossen fra Bærum, og var igjen funnet for lette for Eliteserien.

I år blir det igjen kamp om hvem som er best i trauste, men trivelige Hedmark. Men hvem møter vi egentlig i år?


Forrige gang vi møttes i serien, i 1. divisjon i 2001, endte det stygt, blant annet etter scoring av «sjarmtrollet» Sveinung Fjeldstad. Nå er Sveinung borte. Men HamKam har noen spillere som er verdt å merke seg. Først og fremst noen tidligere stortalenter som virkelig har mistet det.


For eksempel Tommy Øren. I 1998 var Monaco på jakt etter en venstrebeint midtbanespiller, som også muligens kunne spille på backen. Mannen de ønsket seg, fant de i Sogndal. Den franske storklubben prøvde å kjøpe Øren, men fikk nei. Da så de til Ålesund i stedet, og henta inn en rødhåret 17-åring med et fantastisk skuddbein. Men etter at Øren ble grisetakla av Odd Inge Olsen i 2001, har han aldri kommet skikkelig tilbake. 


I dag er ikke Øren en gang bankers på Hamar-laget. Tenk det, Tommy, det kunne vært du som ble banka opp av en waliser på «treningsleir» i Portugal.


"Smart ass"-Gullerud
 

Espen Olsen og Marius Gullerud er også to spillere det er blitt knyttet store forventinger til, men som nå ser ut til å råtne på rot på Hamar. Gullerud huskes ellers for en særdeles lite elegant KIL-exit, og for at han i et Glåmdalen-intervju sa at han ikke leste annet enn Donald-pocket. Gullerud burde, hvis han leser dette, finne ny og god lektyre i bokanbefalingene i spalten til høyre.


Og hvem har overtatt Doping-Fjeldstads plass på topp? Jo, der spiller Roman Kienast. Østerrikeren med bleika hår som kalte Daniel Nannskog «you fucking monkey» i serieavslutninga i fjor. For det må han stå over 2007-sesongens tre første kamper. En dom HamKam presterte å anke. 

Går det an å få et mer usjarmerende lag?


Den eneste i HamKam vi ønsker noe godt, er Vegard Skogheim, nå en del av trenerapparatet rundt «karismatiske» Arne Erlandsen. 

 

 

Stygg sak

Ikke bra

En gammel klassiker, til glede for nye lesere, som det heter:

Under rydding på mobiltelefonen i helga kom vi over et bilde vi med skrekkblandet fryd må dele med dere. Vi fikk det tilsendt per MMS fra en opprørt bekjent i Oslo i fjor en gang, under den presise tittelen «Stygg sak». Noen ganger sier jo et bilde mer enn tusen ord.

Selv drømmer vi om at KIL i 2007 skal komme over sitt cupkompleks og ta seg videre et godt stykke, og for eksempel banke Vålerenga hjemme på Gjemselund i fjerde runde eller noe sånt.

Første runde i cupen spilles forøvrig 19. og 20. mai.

Status etter fem treningskamper

Med 0-0 og uavgjort i dagens kamp mot Sogndal er Kongsvinger fortsatt ubeseiret i vinterens treningskamper. Fasit er tre seire og to uavgjort mot henholdsvis tre motstandere fra Adeccoligaen og to fra 2. divisjon (vi velger å se bort i fra kampen mot Lillehammer der KIL stilte med rent b-lag). Defensivt har laget vært bunnsolid med kun ett innsluppet mål. Laget har nå holdt nullen i fire kamper på rad – to av disse mot de sterke opprykkskandidatene HamKam og Sogndal.

Interessant å merke seg er at tre mann har scoret i sine debuter for KIL denne vinteren. Magnus Sylling Olsen scoret to mål i løpet av debutens første tre minutter, Carl-Erik Torp scoret to mål på litt over en omgang, og Johan Nås ble matchvinner i løpet av den ene omgangen han spilte mot Lørenskog. For de to sistnevnte var dette også for prøvespillkamper å regne. Torp har siden blitt tilbudt og akseptert kontrakt med KIL, mens det gjenstår å se om Nås møter samme skjebne.

Hva så med stallen? Kan vi allerede nå ane konturene av den førsteellever som vil representere Kongsvinger i serieåpningen mot Mandalskameratene 9. april?

Mye tyder på at Thomas Berntsen, i likhet med Vegard Skogheim, foretrekker et 4-3-3 system.

I mål har Conny Månsson spilt alle kampene og bør være et klart førstevalg, så lenge ikke KIL henter inn en rutinert keeper. Foreløpig er tre keepere i tenårene eneste alternativ til Månsson.

På høyreback har Kjetil Kamark spilt tre og en halv kamp, Fredrik Nilsen en og en halv kamp. Sistnevnte imponerte den omgangen han spilte mot HamKam, men Kamarks rutine vil nok bli foretrukket.

Johan Nilsson Guiomar er også et alternativ på høyrebackplassen, men foretrekkes så langt som midtstopper. Med unntak av 60 minutter har han sammen med Kai Olav Ryen vært førstevalget som midtstopper i alle treningskampene. Herman Odden står øverst på ventelista.

Krzysztof Smolinski har vært et soleklart førstevalg på venstreback. «Terminator» holder en nylig friskmeldt Kjetil Gerhardsen ute av laget, og har startet alle fem kampene i vinter.

Midtbanetreeren har variert, men kombinasjonen Fremming, Berg Hansen og Sylling Olsen har vært hyppigst brukt. Lars Erik Fremming har startet alle kampene og blitt byttet ut i to. Magnus Sylling Olsen har startet fire av fem kamper, mens Ørjan Berg Hansen har startet tre. Hvilke er alternativene her? Klubbkaptein Harald Stormoen har hatt en strekkskade, og har således bare spilt bortimot to og en halv kamp. Peter Lindau har fått en kamp som midtbanespiller, men har vært hyppigere brukt i angrepsrekka. Kristian Jahr har kommet inn i to kamper, mens Petter Linstad kom inn mot Sogndal.

Trioen foran har hatt en stabil sammensetting, da Patrick Holtet, Peter Samuelsson og John Pelu har vært i startelleveren i fire kamper. De utfordres likevel hardt av Carl-Erik Torp, som har scoret to mål på sine 159 spilte minutter. Peter Lindau har kommet inn i to kamper som angrepspiller, det samme har Sverre Digerud. Spennende blir det å se om Johan Nås blir å finne i Kongsvinger utover i sesongen. Han har i alle fall markert seg så langt med en matchvinnerscoring (på straffe) på en og en halv omgang. Ragnar Koffeld er fortsatt skadet.


For å oppsummere, ser etter vår mening førsteelleveren slik ut i øyeblikket (4-3-3):


23. Conny Månsson – 27 år


2. Kjetil Kamark – 24 år
7. Johan Nilsson Guiomar – 21 år
14. Kai Olav Ryen – 28 år
15. Krzysztof Smolinski – 27 år


18. Lars Erik Fremming – 25 år
17. Harald Stormoen – 26 år
8. Magnus Sylling Olsen – 23 år


13. Patrick Holtet – 25 år
20. Peter Samuelsson – 25 år
9. John Pelu – 25 år


Sterkeste utfordrere akkurat nå:

3. Fredrik Nilsen – 18 år
6. Ørjan Berg Hansen – 22 år
21. Carl-Erik Torp – 22 år


Hvor er han nå? #2: Kjetil Rydje / #3: Vidar Evensen

Kjetil RydjeVidar Evensen

Forrige helg møttes Strømmen og Horten-klubben Ørn til treningskamp. Den endte 0-1.
Hovedtrener på hver sin benk: Kjetil Rydje (42) i Strømmen og Vidar Evensen (35) i Ørn - moderklubben til Trym Bergman og Dag Riisnæs.

Tryslingen Kjetil Rydje var et lite fyrverkeri av en spiller som småherjet Gjemselund i de tre første toppseriesesongene. To mål i 5-1-seieren over Brann i 1983 var den mest minneverdige prestasjonen til en av KILs mest joviale og fargerike spillere gjennom tidene. Han spilte 41 seriekamper i løpet av sesongene 83-84-85, og fikk bare to seriescoringer til utover de to mot Brann - en mot Moss i 1983 og en mot Viking i 1985.

Trønderen Vidar Evensen var fast inventar på KIL i sesongene 1996-2000, hvor han bare misset fem av 130 mulige seriekamper. I 1998 fikk han med seg alle kampene. Til å være en kompromissløs stopper, tegnet han seg også jevnt og trutt på scoringslista, gjerne to-tre ganger i løpet av en sesong.

Strømmen rykket opp fra 3. divisjon i 2006, og skal spille i 2. divisjon avdeling 1 i år.
Ørn hører fortsatt hjemme i 3. divisjon.

Hvor er han nå? #1: Kenny Gasser

Kenny i Thailand

Vi begynner vår nye, sporadiske «Hvor er han nå?»-serie med en kort oppdatering om Kongsvingers eneste engelske spiller gjennom tidene, Kenny Gasser.

Gasser spilte 14 kamper i jubelsesongen 1992 - året det ble sølv. Han ble samtidig den første utlendingen som scoret et toppseriemål for KIL, da han banket inn kampens eneste mål i en søt seier mot Rosenborg på Gjemselund.

Nå har vi funnet ham som spillende trener i Woodstock Wanderers, som ligger på andreplass i MBMG International League i Thailand. Andre lag i denne ligaen er Scandinavian Vikings (ingen tidligere KIL-spillere her, ser det ut til), Pattaya City, Winking Frog FC, Sunbelt United og BC Casuals.

Kenny Gasser innehar trøye nummer 6, og har scoret fire mål i sesongen 2006/07 så langt. Woodstock Wanderers ligger på andreplass på tabellen, åtte poeng bak The Dons.


Sushi overkill

Sushi overkill

Bare et lite innspill om den massive idétørken som har rammet en samlet norsk sportspresse i forbindelse med ski-VM i Japan. Nå har vi snart sett hele den norske VM-troppen - smørere og saftblandere inkludert - enten spise sushi mens de blir intervjuet eller posere i kimono foran lave bord og sofaer. Vi er lei.

Men det slår oss at dette er et overførbart konsept til KIL-forhold.

Da Kris Smolinski, Conny Månsson og Johan Nilsson Guiomar dukket opp i festningsbyen for første gang, burde de sporenstreks ha vært iført Solør-Odal-bunad og blitt benket på kebab'en i Brugata. Der kunne de ha slafset i seg lokale delikatesser mens de ble intervjuet om ny klubb og ny by av Glåmdalen, Østlendingen, Hedmarksradioen, Radio Kongsvinger, Radio Sentrum og KIL.no.

Husk det til neste gang, da.

De dårligste KIL-kjøpene

Vårt kjære KIL har - som mange andre lag - gjort en del virkelig dårlige kjøp. Spesielt siden midten av 90-tallet, da klubben forsøkte å følge kjøpskarusellen i norsk toppfotball. I denne sammenheng snakker vi først og fremst om spillere det var knyttet forventninger til, ikke tilganger av typen brødrene Kopperud på free transfer fra Fu/Vo eller en Konterud fra Flisa.

Her følger noen av de dårligste KIL-kjøpene vi kan komme på:

Stefan Thordarson (1999)

Den islandske katastrofespissen fra Brann. Han gjorde en fin «såledribling» i den første kampen, men var ellers ubrukelig. Ble hentet for en anselig sum fra Brann, men fikk sparken etter seks kamper. Etter at han ble sagt opp, ble det rapportert om at han skulle ha vært helt sinnsykt god på trening. Ble senere proff i Stoke, og scoret et vinnermål i en treningskamp mot Liverpool.

Filip Apelstav (1999)

Ble kjøpt fra Allsvenskan, ble skadet i en av de første kampene og kom aldri ordentlig tilbake. Erklærte seg fotballinvalid, og gikk gratis til Sogndal rett etterpå. Senere tjente han gode penger som proffspiller i Kina.


Kjetil Johansen (2001)

Venstrekanten fra Godset som knapt spilte - han fikk fem kamper - og som ga seg midt i sesongen. Uvisst hvorfor.


Vegard Hansen (1998)

Da KIL mistet stort sett alle de gode spillerne en gang midt på 90-tallet (1997?), skulle de hente Hansen fra Strømsgodset, visstnok en klassestopper. Og Hansen var klar, han. Helt til han fikk et fristende tilbud fra «storklubben» Bristol City. Oppholdet der ble ingen suksess, og KIL forsøkte seg igjen før '98-sesongen. Og nå signerte Hansen. Etterpå gikk han stort sett skadet, og fikk med seg sju kamper. Senere hørte ingen fra ham.


Tor Gunnar Johnsen (1996-97)

Den tidligere RBK-spilleren og Molde-cupmesteren ble hentet til KIL for å score mål foran 1996-sesongen. Fikk seks seriekamper i sin første sesong. Hans eneste scoring det året kom mot Fart. I 1. runde i cupen. I straffekonkurransen. Noe mer aktiv 1997-sesong, da det ble 11 seriekamper - mange av dem som innbytter. Scoret sitt første og eneste seriemål for KIL i 3-0-seieren mot Skeid. Det er ikke å ta for hardt i å si at selv de mest negative skeptikerne på sittetribunen hadde regnet med en noe høyere scoringsprosent fra den blonde trønderen.

Bernt Christian Birkeland (2000)

Kameraten til Myggen som kom fra italiensk fotball. Skulle spille oss opp fra 1. divisjon i 2000 med teknisk makrellfotball, men spilte seks kamper og sluttet så på grunn av skade.


Ji-Ho Cha (2005)

«Lynvingen» fra Sør-Korea. Ble kalt Asias Saviola da han ble hentet til Lyn. Spilte knapt i sin første sesong der, og da Morgan Andersen hentet inn fire-fem nigerianere, ble det trangt i utenlandskvota i Oslo-klubben. Ble nærmest skremt til KIL og «sparket tilbake til Korea» av en vennligsinnet Sander-stopper i en b-kamp. Kjedelige greier.


Vangjel Mile (2006)

Han så skikkelig god ut i de få innhoppene han fikk i fjor, og spilte fast på b-laget, der han scoret et par og la opp til minst fire mål i hver kamp. Klarte derimot ikke å danke ut noen av Flisa-vidundrene på kanten, og ble sendt hjem til Albania.

Vi retter en takk til spiller- og sesongstatistikkene på
Fozzum.com for underlagsmateriale i arbeidet med denne artikkelen.


Gammel storscorer får ny oppmerksomhet

Notorisk målscorer
Gledelig er det å registere at FireFireTo-redaktør Tom Stalsberg i Sportmagasinet i dagens Dagbladet velger Cato Holtet som spiss på sitt drømmelag. Gjemselunds tribuneslitere fra 80-tallet husker sikkert med glede "denna rørlegger'n" fra Eidsvoll. En målscorer av høy norsk klasse som bidro sterkt til to bronsemedaljer for KIL i 1986 og 1987.
Spesielt '87-sesongen ble preget av Holtets innvirkning på Kongsvingers resultater. Etter nedrykksplassering ved sommerferien, ledet en hagefest hos Vidar Sanderud til en mirakuløs vending og en høstsesong der KIL vant 8 av de siste 11 kampene - de andre tre kampene sluttet uavgjort. I denne perioden var Cato Holtet kongen av Gjemselund og stod for halvparten av KILs 16 scoringer i de siste 9 kampene.
Holtet var sterkt plaget av strekkskader i muskulaturen i lårene sine. Lår som i følge Ernst A. Lersveen var større enn Johan Olav Koss'. Med den legendariske blå "varmestrømpen" på øverste del av låret, ble Holtet matchvinner kamp etter kamp, og ledet KIL til bronsemedalje for andre året på rad. Vi fikk se hans sedvanlige målfeiring, med en arm strekt i været, ved 56 anledninger i KIL-drakta. I de seks sesongene han spilte for de røde fikk han 108 kamper. Han huskes også for å ha scoret tidenes første toppseriemål mot Kongsvinger, da han spilte for Lillestrøm på Gjemselund 24. april 1983. Han påstår at han aldri har angret på det målet i ettertid.

Forsvarsarkitekt

Vi har stor tro på KILs nye polske back i 2007. Og vi lover, så langt det lar seg gjøre, å unngå flåsete håndverkerreferanser i vår omtale av Krzysztof Smolinski. Men han gjør det ikke lett for oss.

Stor var overraskelsen da vi slumpet over ny informasjon om Kris under internettresearch. Fotball er åpenbart bare en bigeskjeft til den suksessrike arkitektvirksomheten hans i hoppbyen Zakopane.

Hvis hus i transylvansk nyrikstil er din greie, vet du nå hvor du skal henvende deg.

Smolinski

KIL i 2007

Velkommen til en blogg om KIL.

Vi snakker om fotball. Om Kongsvinger. Om 1. divisjon. Om sesongen 2007.
Stort og smått, tung analyse av dumme ting, dum analyse av tunge ting, teorier om praksis, systemkritikk og annet vi måtte komme på underveis.

Vi lover ikke å gi deg alt du vil vite om KIL, det er det vi har kil.no til, men vi lover - i blant, i hvert fall - å gi deg noen gode historier, tankespinn og godt tempererte innfall.

Se heller ikke bort i fra et og annet nostalgisk innslag fra de glade 80-åra og det fantastiske tidlige 90-tall.

Vi sees framover på: kilfotball.blogg.no.


Midtbanejeger Sylling Olsen

Midtbanejeger Sylling Olsen

Jepp, KIL har som vanlig henta inn en ukjent, men etter rapportene fantastisk god indreløper. Har vi egentlig hatt noen skikkelig gode spillere som ikke har vært indreløpere, midtstoppere eller spisser/vinger som er blitt omskolerte til backer?

Årets funn ser ut til å være Magnus Sylling Olsen, som scora etter to minutter i treningskamp-debuten og rapporteres å være en lettbeint, sterk og teknisk god midtbanespiller. Og ikke nok med det, gutten tar bilder av seg selv på jakt (og andre ting han ser i skogen når han er der). Som han skriver om seg selv: "Naturelsker på stadig jakt etter gode motiv og naturopplevelser".

Sjekk ut siden her.

Glem ikke å ta en titt på den fine elgen han har truffet i skogen. Den er dessverre ikke i solnedgang. Men Magnus: Det er bra du har kommet deg til de dype sørhedmarkske skoger, der elgene er mye penere og smartere enn den der.

april 2009
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20
21
22 23 24 25 26
27 28 29 30