Topp 10 KIL-midtstoppere siden 1983

Om høyreback-posisjonen historisk sett ikke har sett mange store KIL-spillere, er det noe helt annet med midtstopperplassen. To av KILs beste og lengstspillende helter har holdt denne plassen, sammen med flere talenter som utviklet seg enormt i KIL, og tok steget videre til klubber med bedre lønnsbetingelser og større ambisjoner enn «laget fra skogene».

1. Vidar Sanderud (1983-1993)
254 kamper, 17 mål
Sanderud avsluttet sin strålende KIL-karriere med å ta luven av Roberto Baggio! Etter en fantastisk innsats i KIL-trøya gjennom 11 sesonger i toppdivisjonen, valgte Sanderud å legge opp etter UEFA-cupeventyret. Midtstopperen som scoret hattrick i en kamp, ble også kjent for å holde hagefester da KIL, på sedvanlig vis, trengte en samling i bånn på sommeren. Etter disse fant KIL sin like sedvanlige, fine høstform, og tok ved to anledninger seriebronse. Vidar Sanderud kan også legge et seriesølv til sin medaljesamling, og spilte tre cupsemifinaler og altså, på legendarisk vis, UEFA-cupfotball for KIL.

2. Charles Berstad (1983-1992, 1995-1998)
312 kamper, 11 mål
Berstad kan vise til en like fin medaljesamling og cuperfaring som Sanderud, men han gikk glipp av kampene mot Juventus. I steden tok han cupgull og seriesølv med Bodø/Glimt i 1993. Berstad kom tilbake til KIL og bidro sterkt til at KIL unngikk nedrykk både i 1995 og 1998. Sammen med Sanderud utgjorde den selvsikre mørkluggen et midtstopperpar i norgestoppen. Han er også spilleren med flest toppseriekamper for KIL.

3. Christer Basma (1993-1994)
44 kamper, 2 mål
Ble hentet til KIL fra Bærum og ble solgt til Stabæk, akkurat som Geir Bakke. Basma la mye av sitt grunnlag for senere godt europacupspill for RBK, da han som relativt urutinert spiller fikk ansvar i midtforsvaret mot verdensstjernene fra Juventus. Basma klarte oppgaven svært bra, og hadde en god sesong da KIL i 1994 tok femteplass. Forlot KIL sammen med seks andre spillere fra førsteelleveren før 1995-sesongen. Har siden en seriebronse for Stabæk, åtte seriegull og to cupmesterskap for Rosenborg, drøssevis av Champions League-kamper og 40 A-landskamper for Norge.

4. Kai Olav Ryen (2002- )
147 kamper, 16 mål
Eidskogingen har tross hjertefeil og vraking av Per Brogeland blitt en hit i KIL. Spilte de første kampene som spiss, men ble etterhvert omskolert til stopper. På denne plassen holder han et høyt nivå, og er trolig den første spilleren Thomas Berntsen setter opp på papiret når han tar ut laget. Ryen Air er fortsatt målfarlig, og har hatt en herlig tendens til å score avgjørende mål i sluttminuttene.

5. Svein Enersen (1994)
22 kamper
Svein Enersen holdt virkelig høy klasse den ene sesongen han spilte i KIL. Erstattet Vidar Sanderud på en svært solid måte, og rogalendingen var del av det som på papiret trolig er det sterkeste KIL-laget noengang i 1994. Forlot klubben sammen med midtstoppermakker Basma før 1995-sesongen. Hva han har gjort siden og hva han gjør nå kan du lese her.

6. Jaakko Nyberg (2002-2005)
83 kamper, 3 mål
Finnen valgte KIL i stedet for proffspill i Kina. Hans første år i Kongsvinger var nesten for ille til å være sant. Først brakk han beinet i en treningskamp etter tre uker. Deretter spilte han en og en halv seriekamp, før han halvveis ut i cupkampen mot Strømsgodset røyk et leddbånd i kneet. Var tilbake til den mirakuløse 2003-sesongen, og var a different class i sine tre siste sesonger i KIL. Jern-Jaakko brøyt dessverre sitt løfte og gikk til en annen klubb i Adeccoligaen, Bryne, før fjoråret.

7. Per Verner Vågan Rønning (2006)
32 kamper, 2 mål
Trønderen hadde en knallsesong i fjor, og ble kåret til årets spiller. Rønning manglet i fjor bare én omgang på å ha spilt samtlige minutter i sin debutsesong i KIL. Har, som flere før ham, tatt et sjumilssteg i KIL - fra 2. divisjonsnivå til toppserienivå. Foran årets sesong er rødtoppen klar for AIK i Allsvenskan, og forventingene er store. Den venstrebeinte midtstopperen var også aktuell for Rosenborg, men han er nå istedet lagkamerat med den godt over gjennomsnittlig ekle eks-Molde og -Vålerenga-spilleren Bernt Hulsker i Solnaklubben.

8. Abdul Karim Ahmed (1998-2001)
79 kamper, 3 mål
For et potensial denne spilleren hadde. Teknikk som Pellerud, selvtillit som Ole Einar Martinsen og spillerforståelse som, eh.., Geir Magne Grundtjernlien. I hvert fall de første sesongene. Var fram til høsten 2000 stort sett en spiller med potensial, mest sett tøyende ut under Glåmdalen-klokka mens lagkameratene spilte. Men i 2001 var han en ruvende midstopper. Rask, sterk, slepen teknisk. Var egentlig den eneste skikkelige gode spilleren den sesongen, og bidro alene til at også midtstopperkollega Vaadal i blant så god ut. Men han etablerte seg aldri helt i Kongsvinger, selv om han i en periode jobbet deltid som TV-reperatør på Elkjøp ved siden av fotballen. Gikk i 2002 til Viking, der han klarte å få sparken halvveis i sesongen, da han ikke kom hjem i tide fra ferie. Spiller nå i Tønsberg og sliter med dårlige knær.

9. Vidar Evensen (1996-2000)
148 kamper, 9 mål
Kom til KIL fra Strindheim og var vel, objektivt sett, en av de beste spillerne i 1996-sesongen. Egentlig en god og solid stopper, som på gode dager også var spillende og målfarlig på offensive dødballer. Samtidig er han langt fra noen KIL-legende, og vil aldri få samme kultstatus og tilhørende goodwill som for eksempel Noppi, Gasser eller Neumann. En grunn til det kan være at ordet langs Glomma sier at han dessverre ikke var helt optimal for miljøet i spillergruppa, og at egoet hans muligens var akkurat så stort som det i blant kunne virke som. Gikk til Godset i 2000, og har etter det bemerket seg for å ta godt betalt for å spille andredivisjonsfotball i Larvik og Notodden. Trener nå Ørn/Horten.

10. Erik Noppi (1996-1997)
51 kamper, 7 mål
Vi har nevnt ham allerede. Men Erik Noppi, altså. Her snakker vi midtstopper som kunne vært hentet rett ut fra bronselaget i 1936, eller en hvilken som helst Boing-tegneserie. Høy som fire Hai Ngoc Tran-er, kroppsbygning som en militær beltevogn, taklinger som får John Terry til å minne om John Pelu, og en noe keitete teknikk. Var noen ganger akkurat litt for dårlig for laget, men ble ofte satt innpå mot slutten i et desperat forsøk på å få en utligning. Huskes for sine mål, spesielt da han ga oss trua i semifinalen i cupen mot Bodø/Glimt med 1-0 målet. Ble etter KIL-exiten en liten Skeid-legende.


Under streken:

11. Herman Odden (2006- )
8 kamper
Vår egen Røde-Herman fikk en solid dose godord etter JET-turneringen på Hamar i 2005. I debutsesongen fikk Lillehammer-gutten åtte kamper (7 serie og cupkamp mot Sander), seks av dem som innbytter. Er i år en førsteutfordrer til stopperplass hvis/når Kai Olav Ryen eller nykommer Johan Nilsson Guiomar er ute med skader eller karantener, hvis ikke vi får se, etter tradisjonelt KIL-mønster, at de omskolerer en spiss eller to. Vi har fortsatt troen på Odden, men i år er sesongen han må bevise sitt talent og sin framtid.

12. Steinar Dagur Adolfsson (1999-2001)
37 kamper, 2 mål
For en spiller han kunne ha blitt. I de første kampene trodde vi KIL hadde hentet Islands beste spiller. Spilte med den berømte autoriteten, og var i det hele tatt stabil og solid. Men fikk KIL-oppholdet ødelagt av skader. Huskes ellers for at han av en eller annen grunn ble boende lenge på Kongsvinger etter at tida som fotballspiller var over, i likhet med Johan Hammarström.

13. Torbjørn Vaadal (2001)
27 kamper
Helt OK stopper som ikke klarte å hindre nedrykk i 2001-sesongen. Ble ofte reddet av en strålende Karim på den andre stopperplassen, og hadde en spillestil som tydet på at han ofte slurva litt med uttøyningen. Var for øvrig, sist vi sjekket, samboer med NISO-leder Silje Johannessen.

14. Tore Kordahl (1983)
10 kamper
Flisa-kar med Lyn- og Lillestrøm-bakgrunn (og landskamper) som ble hentet for rutinens skyld til debutsesongen i toppserien. Vi husker lite av hans prestasjoner, men han kan jo ikke ha vært helt konge (eventuelt mye skadet) med bare 10 kamper. Derimot hadde han den klassiske 70-tallslooken som denne bloggen alltid har vært svak for. Og som vi ser av landskampoversikten i linken, tror vi 1-2-tapet mot Skottland i 1974 var et der skulle vi ha vøri-øyeblikk for studier av gullalderen for den tradisjonelle «langt-hår-og-kinnskjegg»-kombinasjonen.

15. Filip Apelstav (1999)
15 kamper
Nei, nei, nei. Det går faktisk ikke an å få kontrakten sagt opp fordi man er fotballinvalid, for så å skrive under en kontrakt med Sogndal dagen etter, og senere leve det gode liv som proff i Kina. Huskes, dessverre, med gru, og har naturligvis en plass på denne lista.

16. Eskil Koffeld (2005-2006)
2 kamper
Mens bror Ragnar fortsatt er en av våre håpefulle i rød trøye, har Eskild gjort bergenser av seg, med handelshøyskolestudier og fem kamper for Askøy i 2. divisjon i fjor. Talentfull, men manglet det lille ekstra som kunne gitt ham mer spilletid til tross for sin unge alder.

17. Knut Dyrstad (1983-1984)
6 kamper
Den mangeårige KIL-doktoren Arnes lillebror var en lovende ung spiller i KILs første tid i toppserien. Et google-søk nå til dags byr på svært få fotballrelaterte treff, i stedet registrerer vi at han er blitt en framtredende kjemiker.

18. Vegard Hansen (1998)
7 kamper
Sist sett i denne rangeringen. Vi sier ikke mer.

19. Jørgen Albertsen (2002)
19 kamper
Tidligere NTG-student som av alle ting har vært på prøvespill i Millwall i vinter, dog uten det helt store hellet. Bidrar også sterkt til den evige Kongsvinger/Kongsberg-forvirringen ved å nå spille for nettopp Kongsberg IF, hvor han som kaptein skal prøve å lede laget til opprykk til 2. divisjon. At han ikke kommer høyere på vår stopperrangering, kan rett og slett være fordi han trivdes dårlig på plassen.

20. Jørgen Neumann (1995)
22 kamper
Kongespiller. Les bare her.

21. Bjørn Liheim (1989)
3 kamper
Eidskoging med et kort KIL-intermezzo. Regnet som et lokalt stortalent i sin tid, men er vel først og fremst kjent som gjenganger med hyppige banens beste-prestasjoner i lavere divisjoner hjemme på Eidskogen.

22. Jon Ståle Meland (2002)
4 kamper
Hæ? KIL.no skrev dette om han før 2002-sesongen. «Spilte også på midtbanen tidligere, men ble flyttet tilbake og har spilt midtstopper i to sesonger nå. Han er lang, noe som naturligvis er en fordel for stoppere, har god teknikk og opptrer rolig i forsvaret. Noen ganger så elegant at det kan bli farlig». Slo aldri til.

Tenke sjæl og mene

Morgenbladet er normalt ikke publikasjonen vi søker til for å få vår ukentlige fix av perspektivrik fotballanalyse. Men i dagens utgave slår journalist og forfatter Simen Sætre til med en interessant artikkel om pengegaloppen i europeisk klubbfotball og gnisningene mellom klubb- og landslag.

Vi tror fotballfans generelt er smartere enn mediene skal ha det til, selv om vi har møtt mange nok på vår vei som faller inn i en slags «leser bare VG-sporten/kjenner meg igjen i Pondus»-kategori. Vi er derfor en varm tilhenger av og forsvarer for det smarte, analytiske og perspektivoverraskende fotballstoffet. Gjerne med et anslag som er globalt (type iransk kvinnefotball eller en slags old firm-kamp i Nepal) og utenfor den «vanlige» sportsjournalistikkens allfarvei, slik som nettstedet The Global Game eller Franklin Foers bok «Fotball forklarer verden».

De som har gått noe grundigere til verks i lesningen av denne blogg, har i høyre kant funnet linker både til nevnte nettside og bok, samt til andre nettsider og bøker som vi mener bør være obligatorisk lesning for enhver tenkende og interessert fotballfan.

På den annen side er vi også - alt til sin tid - en varm forsvarer av å drikke masse øl og si dumme og selvfølgelige ting når vi ser fotball på pub eller i sofaen. Vi forbeholder oss da selvsagt også retten til utelukkende å referere til VG-sporten og Pondus. Man kommer jo ikke særlig langt med globaliseringsanalyse når Thomas Myhre slipper baller gjennom beina i sluttminuttene...

Midt i mellom dette analytiske/perspektivoverraskende idealet og mer realt gonzoid fyllefotballprat finner vi livereferatet til engelske Guardian som vi omtalte her. Noe beyond den mer tradisjonelle «43. min: Dommeren ser på sin klokke, mens Ryen slår en ball til Stormoen»-dekningen vi dessverre ofte må ty til på grunn av begrenset reisebudsjett. Igjen: Alt til sin tid!

Motstander # 11: Løv-Ham

Det er langt å dra dit, det regner, de har mindre budsjett enn KIL, færre tilskuere, enda slitnere stadion. Det er i grunnen ikke så mye mer å si om Løv-Ham.



Bergenslaget, som har sitt navn fra de to gamle Fyllingsdal-lagene Løvåsen og Hamrelien, hører til i den litt kjedelige kategorien av lag som så til de grader opererer i skyggen av én dominerende klubb i sin by, at det nesten er utrolig at de i det hele tatt gidder å eksisterer. Vi husker også i gamledager, da Fyllingen prøvde å yppe seg i Bergen, og Strindheim kom seg helt opp i toppdivisjonen sammen med Rosenborg, uten at noen egentlig brydde seg. I motsetning til klassiske byrivaliseringer som Celtic/Rangers, Liverpool/Everton, United/City, AC Milan/Inter, Hearts/Hibernian, Real/Athletico, Sevilla/Betis, Roma/Lazio eller Rasta/Vinger FK.

Vi har i grunnen veldig lite å si om laget til Løv-Ham også, klubbens hjemmesider er ikke oppdatert siden november i fjor, men etter det vi forstår, kommer de til å stille lag i år også.

Tidligere KIL-gutt Vegard Landro spilte i Løv-Ham i fjor, men har gått til Bryne. Ørjan Låstad kan av og til bli en god spiss i Football Manager 2007, uten at det pleier å hjelpe lag i den virkelige verden. Bosnieren Samir Saric har vært i hardt vær før, så litt nedrykksstrid på Krohnsminde bør ikke vippe spissen av pinnen. Midtbanespillerene Erlend Storesund og Arve Walde har gutte- og ungdomslandskamper i bøtter og spann og er på utlån fra storestorestorestorebror Brann.

Løv-Ham har klart seg mot alle odds tidligere, klarer de seg igjen - og det tror vi egentlig at de skal slite hardt for å få til - blir det kanskje ny stadion i 2008.


Topp 3 Arnfinn Engerbakk'er siden 1983

Den observante leser har fått med seg at vi tar ut tidenes KIL-lag etter 1983, og at vi tar for oss posisjon for posisjon. Det gir oss noen utfordringer. Hvor skal vi for eksempel plassere Arnfinn Engerbakk? Kanskje tidenes mest lojale, trofaste og ikke minst anvendelige (KIL-)spiller. Og attpåtil brannmann. En virkelig helt.

Mot Juventus var han for eksempel en del av den dødlige spissduoen Frigård-Engerbakk. Han kunne også forsvart førsteplassen på høyreback-rangeringen. Ja, vi fikk til og med klager på at han ikke var nevnt i keeper-rangeringen. Vi vurderte å ta Engerbakken med i hver eneste kategori, men endte opp med en bedre løsning: En helt egen kategori.

Og den topper han selvsagt sjøl, etterfulgt av to karer som byttet posisjon omtrent like ofte som Kenny Gasser byttet klubb:

1. Arnfinn Engerbakk (1986-1997)
256 kamper, 41 mål
Det mest lysende eksempelet noensinne på hvor anvendlige folk fra Trysil og Østerdalen er når de kommer til KIL. Skikkelige arbeidsfolk, nykkefrie og med en egofrihet som er direkte rørende. Engerbakk spilte der han fikk beskjed om, og han gjorde det for laget. Etterhvert ble det jo nesten en publikumsattraksjon i seg selv, og på tampen av sine dager som KIL-spiller måtte han da også, etter eget og publikums ønske, havne i en uungåelig keeperrolle. Om Arnfinn hadde blitt en enda giftigere spiss hvis han hadde fått dyrke denne rollen, eller kanskje blitt en killerback av internasjonalt format hvis han spilte der uke etter uke, år etter år, det er ikke godt å si. Noe må ofres i allsidighetens navn. Han fikk likevel med seg fire U21-landskamper og fire OL-kvalifiseringslandskamper under Nils Arne Eggen og Kjell Schou-Andreassens ledelse i 1987. Tok denne vinteren over treneransvaret for Raumnes & Årnes, og kan allerede notere seg for ett trofé: selveste Galterud-turnerningen. Vi ser for oss at Arnfinn fortsatt har sin allsidighet og ja-mentalitet i behold, og gladelig - på dager med influensa og mannefall i R&Å-leiren - pumper baller, blander saft, steker vafler, masserer stive lår og kjører bussen ved siden av å lede laget.

2. Trym Bergman (1992-1999, 2001)
192 kamper, 38 mål
Scoret det første målet i 5-0-seieren mot Kjelsås i kvalliken i 1998 med hånda, men huskes egentlig for mye annet. Egentlig en skikkelig lynving, men var samtidig så mye mer. Rask, gode innlegg, målfarlig og - til glede for de kvinnelige tilskuerne - høy og mørk. Hadde han hatt en litt bedre førstetouch, hadde han spilt på landslaget. Ble jo også i unge år i hjembyen Horten regnet som et større talent enn Dag Riisnæs. Trym spilte mest høyreving, men var også en habil back da det trengtes, og ble også forsøkt som spiss. Men vi likte ham best på kanten. Vi husker ellers snusepisoden (hvem gjør ikke det?), som er referert litt nedi denne Kenny Gasser-forumtråden fra kilsk.com. Eller var det hans ukjente fetter Charlie Bergman? Vi erindrer også at han en gang fikk 12 rette på tippekupongen. Problemet var bare at han hadde satsa på uavgjort i KILs kamp. Trym sa han hadde kryssa feil. Gambleren Bergman var i fjor spillende hjelpetrener i Ørn/Horten i fjor, men ser ikke ut til å være en del av hovedtrener Vidar Evensens tropp år.

3. Caleb Francis (1988, 1990-1995, 1999-2000)
157 kamper, 22 mål
Fine, fine Caleb. Lillehammer-karen fra Mauritus. Lynvingen som en gang ble kastet bananer på av dumme, dumme Vålerenga-fans på Bislet. Han reiste seg mesterlig fra dette, og var gjennom 90-tallet en relativt målfarlig KIL-spiss, før han i 1996 gikk til Bryne. Der var han etter det vi husker toppscorer i flere sesonger, før han kom tilbake til KIL i 1999 - en ikke spesielt morsom sesong. Caleb startet sesongen som spiss, ble så dyttet litt bakover og spilte sentralt på midten, før han endte som midstopper. Og han var egentlig bedre jo lenger bakover han spilte. Vi har forresten kommet over såpass mye artig Caleb-stoff at vi allerede nå kan love en lesverdig og snarlig «Hvor er han nå?». Det eneste vi kan si er at dette nok er feil mann.

Og ja, David Molnberg kunne fint forsvart en fjerdeplass her, men han er allerede veid og plassert på venstreback-lista.


Årets formasjon!

Du er kanskje, som oss, litt smådeppa over at Norge klarte å spille mot Tyrkia uten keeper. Vel, for å få opp humøret, her er årets formasjon levert fra engelske Guardian:

Andorra (10-0-0-0): Alvarez, Sonejee, Lima, Ayala, Bernaus, Escura, Vieira, Genis Garcia, Justo, Pujol, Toscano. Subs: Alfonso Sanchez, Somoza, Rubio, Moreno, Martinez, Jimenez, Fernandez.


Og den litt vanligere:
England (4-4-2): Robinson, Richards, Terry, Ferdinand, Cole, Lennon, Hargreaves, Gerrard, Downing, Johnson, Rooney. Subs: Foster, Carragher, Aye Barry, Dyer, Carrick, Nugent, Defoe.

Guardian

Guardian live-dekker fotball på en helt særegen måte, og vi anbefaler alle en titt. Dette er fotballstoff etter KIL-bloggens hjerte.


Hvor er han nå? #7: André Schei Lindbæk

«Det minner oss også om at vi må sjekke litt mer på Lindbæk i forhold til vår «Hvor er han nå»-serie - ble det fri transfer til de grønlandske seriemesterne etter oppholdet i FH på Island?», skrev vi forleden, i vårt spark på skinnleggen til Molde FK.



Den som roper i finnskogen får svar: André Schei Lindbæk er ikke på vei til grønlandsk fotball, men kan derimot være aktuell for økonomisk hardtprøvede Køge i dansk 1. divisjon.

Schei Lindbæk har en utrolig karriere bak seg, i hvert fall hvis vi teller antall klubbskifter. Nordstrand-gutten med juniorbakgrunn fra Lyn har spilt seniorfotball for følgende klubber, i kronologisk rekkefølge: Nordstrand, Drøbak/Frogn, Abildsø, KIL, Skeid, Molde, Las Palmas, Numancia, Viking, Landskrona BoIS og i fjor FH på Island. Og han fyller ikke 30 år før til høsten!

I KIL fikk ikke Schei Lindbæk mer enn fem kamper i 1998-sesongen, men han føyer seg i hvert fall inn i den ærefulle klubben av spillere som har scoret for KIL mot Vålerenga - selv om han scoret KILs eneste mål i et kjipt 1-3-tap på Gjemselund.

Skeid-fansen drømte i høst om at Bosman-spilleren Schei Lindbæk kanskje ville være interessert i å vende tilbake til Oslo i 2007, men så ser altså ikke ut til å skje. Da han forlot dem sist, ble det nedrykk på Voldsløkka og Champions League-spill og -scoring (et trøstemål mot Real Madrid på Santiago Bernabeu) for Schei Lindbæk i Molde.

Motstander # 12: Notodden FK

De har bluesfestival, de har en rik onkel og de har en ganske fin kunstgressbane. Ellers er Notoddens skjebne som nyopprykket lag i Adeccoligaen høyst usikker.
 


En evig kilde til misunnelse i Norge generelt og kanskje i glåmdalsdistriktet spesielt, er penger. Litt penger er lik litt misunnelse, mye penger er lik grusomt mye misunnelse.

Vi har på samme tid sansen for at mindre byer og tettsteder uten toppfotballtradisjoner slår seg opp og fram. Det er selvsagt ikke alle forunt å gjøre det på KIL-måten anno tidlig 80-tall.

Dette betyr at vi har et litt ambivalent forhold til årets 1. divisjonsnykommer fra industribyen Notodden. De oppfyller det siste kravet. Vi må samtidig si at vi kan styre oss for måten de har klart det på: ved hjelp av grunker i bøtter og spann fra klubbens rike onkel, den travle jern- og stålkongen og kranglefanten Kjetil Holta.

Kjøpt suksess smaker kanskje litt som de dobbeltpepprede pepperkakene i Hakkebakkeskogen - man skal ikke se bort i fra at det er noen som vil ha dem, men de ærlige pepperkakene smaker best. Notodden er med sine 20 millioner laget med det femte største budsjettet i årets Adeccoliga. KIL nøyer seg på sin side - i følge samme oversikt - med ni millioner, og har bare Løv Ham og Tromsdalen bak seg.

Tradisjonelt er det et rimelig stort kvalitetshopp mellom 2. og 1. divisjonsnivå, og det lover slik sett ikke altfor godt at Notodden kunne bokføre et 0-1-tap i treningskamp mot Tromsdalen på La Manga nylig. Vi skal i hvert fall være de første til å late som vi ikke blir urolige av 0-1-tap i «ubetydelige» treningskamper rett før seriestart. Doh! På den annen side slo Notodden også fjorårets «nykommer-som-klarte-seg»-overraskelse Sparta 3-2, også på La Manga. De har også, som KIL, tapt mot Moss og Hønefoss.

Notoddens skjebne er med andre ord ikke lett å spå, de kan bli alt fra kastekjepp og prügelknabe til en spennende underdog i årets 1. divisjon. Skulle det bli en tøff start på sesongen, er det vel bare å ringe Kjetil og få litt cash til å «gjøre noen justeringer» i sommerens overgangsvindu. Se for deg sutrete, benkeslitende Tippeliga-spillere bli lånt ut for gode penger og redde 1. divisjonsplassen for Notodden. Penga og livet, med andre ord.

Klubben har selvsagt allerede vært «i markedet» også, og kan vise til noen interessante nyvinninger:

Den jamaicanske forsvareren Oneil Thompson er litt inn og ut av The Reggae Boyz, men må vel likevel kunne sies å være en spennende tilgang i en divisjon hvor det ikke hagler med A-landslagsspillere.

Vossingen og tidligere U21-landslagsspiller Kristian Ystaas kommer fra Brann. Han var en gang et lysende midtbanetalent (han debuterte i 1. divisjon for Sogndal allerede som 17-åring), men har slitt med spilletid både i Bergen og på utlån i Sogndal. Det blir spennende å se om tillit og fast plass vil få ham til å blomstre, eller om han nå har funnet sin riktige plass i verden: som en helt grei 1. divisjonsspiller.

På topp har U21-landslagsspilleren og i Notodden-sammenheng noe så sjeldent som Bosman-spilleren Erik Midtgarden (eks Odd) og veteranen Bala Garba (eks Start) kommet for å utfordre og utfylle Notoddens overlegne goalgetter Kenneth «Kenny» Kvalheim (tidligere Oslo Øst og Hønefoss), som banket inn 29 serie- og cupmål på 26 kamper i fjor, det må vel regnes som en liten nedtur etter respektable 36 mål på 28 kamper i 2005. I denne sammenheng passer det seg også å nevne at Johan Nås scoret 24 seriemål for Lørenskog i 2. divisjon i 2004...

Notodden trenes av den tidligere storspilleren Jan Halvor Halvorsen, som forsåvidt tok «en Skogheim» i fjor, ved å føre et ubeseiret Notodden opp i 1. divisjon i sin første sesong i klubben.

Med penger som Vegard Skogheim ikke hadde.


Hvor er han nå? Schmeichel-spesial

For første gang: En «hvor er han nå» som ikke er KIL-relatert.


PeterKasper
 Far                                                                            Sønn


Til gjengjeld er det en «Far og sønn»-spesial med tidenes beste og kuleste keeper etter Svein Ystenes:
Peter Schmeichel og hans sønn Kasper.

 

For en keeper Peter Schmeichel var. I praksis umulig å score på, mer temperamentsfull enn Alex Ferguson og utkastene var så lange og presise at han sikkert kunne gått Andreas Torkildsen i næringen hvis han hadde satset på spyd. I tillegg gikk han opp på corner i sluttminuttene i hver tredje kamp.

 

Men nå, dere, har han tatt en liten Gøran Sørloth. Som de fleste husker tok Gøran steget fra å kommentere fotball, til å følge «spenningen» i travsporten på Leangen. Peter har gått fra å være TV3s fotballekspert i Champions League, til å lede det «spennende» showet 1 mod 100.

 

Men vi tipper at han tjener bra.

 

Sønnen ser ellers ut til å gjøre det bedre enn han tjener, selv om han sikkert også har til sild til snapsen. Kasper ble hentet til Manchester City som unggutt, og har etter det vært lånt ut litt rundt omkring. Nå er han i Falkirk i Skottland, og gjør det etter rapportene svært så bra.

 

Så vet dere det.


Hvor er han nå? #6: Jørgen Neumann

Vår mimreserie fortsetter med enda en midtstopper: Jørgen Neumann. Mannen som først og fremst huskes for to ting (som henger tett sammen): Saltoinnkastene. Og at han spilte med keeperhansker, nettopp for å få bedre grep om disse innkastene.


Assistent
 

Neumann ble hentet til KIL foran den ganske så trøstesløse 1995-sesongen. Han imponerte ikke voldsomt, selv om han fikk så mange som 22 kamper. Han var litt den spillertypen som kan plasseres i kategorien «interessant spiller, hardere mottak enn pasninger», for å parafrasere Ivar Hoff.

 

Men med innkastene, og det faktum at han bare ble én sesong, er Neumann blitt en liten kulthelt. Og som dere skjønner: Vi liker å dyrke kultheltene.

 

Og for å komme til poenget: Jørgen Neumann er nå assistenttrener i Eidsvoll Turn.

Ifølge Eidvold Turns fantastiske hjemmesider (de er faktisk det), har han også gjennomført D-trenerkurs. Neumann er for øvrig en del av en fin rekke spillere som har kommet til KIL fra Eidsvold Turn. Mannen har også rekord i flest antall spilte kamper for den klubben.

Dette tilsier vel at vi må komme tilbake med en ny spesialliste etter hvert: Topp 5 KIL-folk med bakgrunn fra Eidsvold Turn.


Fra KIL-bloggens indre - #1

Som om KIL-bloggen trengte enda en serie...


KIL-bloggens pubtur med John Pelu
BLOGGERE PÅ BAR: Mange har lurt på hvem vi egentlig er. I et anfall av åpenhet, bringer vi her et bilde av en samlet KIL-bloggredaksjon under et intervju med John Pelu. Foto: Moe


«Fra KIL-bloggens indre» kan knapt regnes som en serie, det er snarere betraktninger som vil komme med svært ujevne mellomrom, de gangene vi føler behov for å kommentere noe som handler om bloggen i seg selv, mer enn om KIL.

Det kan for eksempel være hvis vi føler behov for å utdype noe vi har skrevet og som vi er blitt kritisert for, for å fortelle om hendelser eller opplevelser som har ført til innlegg på bloggen, eller for å forklare hvorfor vi tenker og skriver som vi gjør.

Denne første utgaven blir mest av alt en forklaring på hvorfor vår KIL-fanzine har hatt et slikt nostalgisk preg den første måneden, med tilbakeskuende serier som «Hvor er han nå», det pågående «Topp 10»-opplegget som skal føre til et post-1983 KIL-drømmelag og mimring om Juventus-kampene i 1993.

Disse tilbakeblikk- og oppsummeringsskribleriene er rett og slett vår måte å skrive oss varme til sesongstarten på. Det har vært vår oppkjøring, våre treningskamper, så å si. Det handler også litt om å posisjonere oss, vise hva vi står for og hvor vi legger lista for bloggen vår framover, når Adeccoligaen sparkes igang og det blir alvor på Gjemselund og andre baner rundt om i landet.

Vi lover å fortsette med vårt kjærlige, skrå, forsøksvis underholdende, rettferdige og - når det trengs - kritiske blikk på alt som har med KIL å gjøre. Vi håper også at vår trofaste leserskare minst vil doble seg når dere har «spredt ordet» til alle de der ute som vi vet er interessert i å følge med på en blogg som både har hjerne og hjerte på rett sted.

Vi vil også benytte anledningen til å takke for de mange og varmende tilbakemeldingene vi fikk på vårt store Kenny Gasser-intervju. Vi klarte, etter endel forespørsler her og der i det utenlandske fotballmiljøet i Bangkok, å få tak i Kennys mailadresse. Og vi tenkte det ville være interessant for KIL-fans å få ham til å fortelle om de 15 årene som er gått siden han var i KIL, og ikke minst å se tilbake på KIL-oppholdet nå som det har gått såpass lang tid. Slik detektivvirksomhet er veldig spennende å begi seg utpå, så skulle dere ha forslag til andre spillere dere ønker utfyllende informasjon og intervjuer med, så nøl ikke med å tipse oss.

Apropos «å spre ordet», så fikk vi noe tyn på kilsk.com-forumet da vi fortalte at vi hadde «infiltrert» våre konkurrerende supporterforum hos HamKam, Bodø/Glimt og Moss, for å informere om våre innlegg om de respektive klubber. Hvis dere bare hadde visst hvor enormt mye trafikk det genererte på bloggen...

For oss var dette selvsagt et markedsføringsframstøt mer enn noe annet, så ærlige skal vi være. Men vi vil samtidig si at vi også hadde satt pris på å bli informert, for eksempel via kilsk.com-forumet, hvis en blogger på Notodden eller på Bryne eller i Mandal skrev en lang og hånende tekst om KIL. Slikt er interessant lesning uansett, enten man må le overbærende, man føler seg mildt truffet og kan være enig i et og annet, eller blir kraftig provosert og vil slenge tilbake med samme mynt. Så lenge slike innlegg holder en viss standard, at de er skrevet med en form for smarthet og brodd, og at hetsen foregår innenfor akseptable rammer, så bidrar vel dette bare til den gode, rivaliserende stemningen vi alle liker å være en del av. Denne utfordrende retorikken er jo en del av moroa med å være fotballsupporter!

Vi stopper der i denne omgang. God fornøyelse videre alle sammen, og lykke til med den forestående KIL-sesongen. Måtte vi ikke bli skuffet. Let's kick some Mandal and Kamma ass!

Eksklusiv avsløring: KIL-stedene DU må besøke

Trodde du Nystuen bare var en klan som produserte gode KIL-spillere i generasjon etter generasjon?


Eller at Ystenes bare var en keepertrener/keeperveteran/bankansatt med bart?


Eller at Sylling bare var en løpssterk indreløper med rifle og fuglehund?


Der tok du feil. Vi har gravd litt i Gule siders kartsøk, og funnet følgende KIL-spillere som har samme navn som et sted eller to. Vær så god.


Nystuen, 2022 Gjerdrum, Gjerdrum kommune 
Nystuen (Gammel bosettingsplass), Lom kommune       
Nystuen (Bolig (villa)), Ås kommune       
Nystuen (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Eidskog kommune       
Nystuen (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Kongsvinger kommune      


Tomteberget

Tomteberget (Bruk (gard) (hovedbygn.))
Kongsvinger kommune


Ystenesgata, 6003 Ålesund, Ålesund kommune  
Ysteneset (Nes i sjø), Ørsta kommune       
Ystenesodden (Nes i sjø), Farsund kommune       
Ystenesskredene (Fjellside), Ørsta kommune       


Stormoen, 2870 Dokka, Nordre Land kommune  
Stormoen (Bru), Rollag kommune       
Stormoen (Skog), Selbu kommune       
Stormoen (Bygdelag (bygd)), Verdal kommune       
Stormoen (Gammel bosettingsplass), Hemnes kommune       


Kammarka (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Dønna kommune       
Kammarksøya (Holme i sjø), Dønna kommune       
Kammarkøya (Holme i sjø), Dønna kommune       


Einar Gerhardsens plass, 0179 Oslo, Oslo kommune   Nr. 13   
Einar Gerhardsens vei, 3678 Notodden, Notodden kommune 


Aspebakken (Bruk (gard) (hovedbygn.)) Alta kommune  


Sylling (Tettsted), Lier kommune       
Sylling (Bolig (villa)), Gran kommune       
Sylling Skole (Skole), Lier kommune       
Sylling Kirke (Kirke), Lier kommune       
Vestre Sylling (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Lier kommune       


Holtet, 1368 Stabekk, Bærum kommune   
Holtet, 3737 Skien, Skien kommune   
Holtet, 3296 Nevlunghamn, Larvik kommune    
Holtet, 9300 Finnsnes, Lenvik kommune     
Holtet, 3430 Spikkestad, Røyken kommune 


Ryen (Holdeplass), Oslo kommune       
Ryen (Tettbebyggelse), Kristiansand kommune       
Ryen (Dal), Rendalen kommune       
Ryen (Bolig (villa)), Oslo kommune       
Ryen (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Kristiansand kommune       


Odden, 1397 Nesøya, Asker kommune     
Odden, 5745 Aurland, Aurland kommune     
Odden, 8640 Hemnesberget, Hemnes kommune   
Odden, 4480 Kvinesdal, Kvinesdal kommune 
Odden, 3830 Ulefoss, Nome kommune     


Torp (Tettsted), Fredrikstad kommune       
Torp (Flyplass), Sandefjord kommune       
Torp (Stasjon), Malvik kommune       
Torp (Tettbebyggelse), Malvik kommune       
Torp (Gammel bosettingsplass), Askim kommune       


Koffeldveien, 1816 Skiptvet, Skiptvet kommune  
Koffell Nordre (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Skiptvet kommune       
Koffell Søndre (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Skiptvet kommune       


Berstad (Bru), Selje kommune       
Berstad (Bygg for jordbr, fiske, fangst), Drangedal kommune       
Berstad (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Steinkjer kommune       
Berstad (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Selje kommune       
Berstad (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Eid kommune       


Vassdal (Dal), Rødøy kommune       
Vassdal (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Trondheim kommune       
Vassdal (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Storfjord kommune       
Vassdal (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Leirfjord kommune

Karlsrud, 1440 Drøbak, Frogn kommune  
Karlsrud (Holdeplass), Oslo kommune       
Karlsrud (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Oslo kommune       
Karlsrud (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Tinn kommune       
Karlsrud (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Ski kommune 

Risnesvegen, 5263 Trengereid, Bergen kommune
Risnesbakken, 4056 Tananger, Sola kommune
Risnesvegen, 4056 Tananger, Sola kommune
Risnefjorden (Fjord), Gulen kommune
Risnes (Bru), Kvinesdal kommune

Bjørnebyvegen, 7025 Trondheim, Trondheim kommune
Bjørnebyveien, 1672 Kråkerøy, Fredrikstad kommune
Bjørnebyen (Bydel), Kragerø kommune
Bjørneby (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Trysil kommune
Bjørneby (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Åsnes kommune

Tran (Bruk (gard) (hovedbygn.)), Voss kommune 
       


Motstander # 13: Molde FK

De har jazzfestival, de har roser og de har en ganske fin stadion. Men de har også en tilbakevendende evne til å produsere genuint usympatiske fotballspillere. Molde er med andre ord et lett bytte for litt ordentlig supporterhat.

MFK logo

Vi begynner med to ord: Magne Hoseth. Med eller uten h til slutt, Hoseth/Hoset er mannen som mer enn noen annen viser hvor utsatt og følsom norsk fotball er for den dødelige kombinasjonen av fotballtalent, nyrikdom og dårlig smak.

Det er alltid lett å høres ut som en varm forsvarer for janteloven når man tar opp dette, men det handler om å forvalte sitt talent og sitt potensial på en skikkelig måte - selv om du har råd til å spise designerklær til frokost hver dag. Og tar håret ditt på alvor. Man kan mene hva man vil om Gamsten, Riise og Carew, men de spiller da i hvert fall i Premier League. Det gjør ikke Magne Hoseth, for å si det slik.

Det er med andre ord greit å være jålete så lenge det ikke går utover prestasjonene på banen. Det tok David Beckham 13-14 år å rote seg bort blant anorektiske eks-popstjerner, yppige barnepiker og utagerende frisører. Hoseth trengte ikke mer enn to korte opphold i to skandinaviske hovedsteder. Vi så jo også de såre bildene i avisa her om dagen, den tapre Hoseth som var tilskuer til landslagstreningen på Aker stadion. Skulle det gå enda mer nedover, er det jo alltids klubber som Hødd og ikke minst moderklubben Averøykameratene å prøve lykken i.

Men for all del, blir stas å se Hoseth i norsk 1. divisjon! Husk for all del å komme en dag på forhånd til Kongsvinger, Hoseth - er mye bra haute cotoureKongssenteret. Mulig Lars Erik Fremming kan hjelpe deg med noen rabatter, hvis han er så grei som han pleier. Frisør har de også. Lykke til!

Og så har vi godgutten Bernt Hulsker, da. Lenge siden han har vært i Molde nå, men etter et intermezzo i Vålerenga er han nå deportert til AIK i Sverige. Folk med en slik gjennomgripende kjip spillerpersonlighet er det lenge mellom hver gang vi ser her hjemme - i hvert fall på nivået over 6. divisjon. Vi minnes, det må vel ha vært i Vålerenga-tiden, at Hulsker hadde fått beskjed av treneren (det må ha vært en annen godgutt, Kjetil Rekdal) om å «være litt mer aggressiv» på banen. Etterslengerne hans i den påfølgende kampen burde gitt dom for å bringe fotballen i vanry. Eller noen måneder bak murene. Hvordan lager dere disse gutta, Molde?

Hoseth og Hulsker føyer seg da også inn i en stolt tradisjon av selvopptatte og usympatiske folk med Molde-bakgrunn. Hvem som er verst av allerede nevnte Kjetil Rekdal og Kjell Magne Bondevik kan vi overlate til våre oppegående lesere å avgjøre. Vi merker oss her også et påfallende mønster: de kjipeste Molde-folkene har det med å havne hos vår nemesis Vålerenga, subsidiært Kristelig Folkeparti. En djevelsk pakt?

Da går det noe bedre når utvekslingen går motsatt vei - Freddy dos Santos hører til blant de ytterst få Vålerenga-spillerne vi har noe til overs for, han spilte Mesterliga med Molde i glansdagene på slutten av 90-tallet. Det gjorde også en annen kjernekar, den tidligere KIL-spilleren André Schei Lindbæk, som til og med fikk med seg en scoring i den gjeve turneringen. Det minner oss også om at vi må sjekke litt mer på Lindbæk i forhold til vår «Hvor er han nå»-serie - ble det fri transfer til de grønlandske seriemesterne etter oppholdet i FH på Island?


Av minneverdige episoder fra tidligere oppgjør mellom KIL og Molde, må nesten Ulrich Møllers hands innenfor 16-meteren i sluttminuttene på Gjemselund i 1985 nevnes. Han trodde det var blåst for offside, og sendte med dette Molde inn i nedrykkstriden for fullt (de klarte seg såvidt til slutt), mens KIL berget plassen. Nåværende landslagstrener Åge Hareide fikk seg etterpå til å si at han mente Vidar Sanderud burde satt straffesparket utenfor. Det var noe med å spille til fløyta går, da. Og denne mannen skal hjelpe oss til EM? Det hele avstedkom også et legendarisk foto i avisa Glåmdalen, der Molde-trener Hans Backe geleides av banen av vaktmannskapene. Gode minner!

Årets utgave av Molde? Klubben har kanskje 1. divisjons bredeste stall, en salig røre av avdankede toppspillere, evige klubbspillere med uforløst potensial, lokale talenter og utenlandske panikkoverganger. Men det er vel fortsatt slik at Kjell Inge Rikerud finansierer det hele, og pengene kan godt være med på å sende Molde tilbake til toppserien. Det smerter også for Molde å se de langt mer sympatiske naboene borte i Ålesund være tilbake i det gode selskap og trekke fulle hus hver kamp, en motivasjonsfaktor som ikke kan undervurderes. Men revansjelysten og Tippeliga-suget er nok like sterkt i Bodø og på Hamar, og Adeccoligaen er full av sterke outsidere, vi mener ubeskjedent at KIL er en av dem, og dermed kan det like godt skje at Molde er kommet til 1. divisjon for å bli.


Topp 10 KIL-høyrebacker siden 1983

Vi er framme ved høyreback-posisjonen i vår rangering av de beste KIL-spillerne etter opprykket til toppserien i 1983. En generell betraktning er at KIL, historisk sett, ikke har hatt sine beste spillere på høyrebacken. Likevel finner vi et par-tre store profiler her. Ellers har flere spillere spilt på både høyre- og venstreback, og på flere plasser i tillegg til den klassiske spillertrøye #2-plassen. Vi har valgt ut spillere som enten har spilt størstedelen av sine kamper her, eller huskes spesielt godt for store opptredner på den aktuelle plassen.

1. Ole Einar Martinsen (1988-1992, 1994-1996, 1999-2002)
267 kamper, 27 mål
Eidsvoll-gutten med tre perioder i KIL-drakta står for oss fram som tidenes beste høyreback i KIL. Mannen huskes også for å ha sleiken i behold, korte og trange shortser, og glimtet i øyet en sen lørdagskveld i nærheten av vakre kvinner. Slo igjennom som kantspiller og målscorer på slutten av 80-tallet, men ble etter hvert en rutinert back. Sølvmedalje med KIL i 1992, seriegull med RBK i 1993, og del av den norske landslagstroppen på Kina-turné på begynnelsen av 90-tallet. Til tross for at han to ganger forlot KIL (til RBK og LSK), er han å regne som en sann klubbspiller - og KIL-helt av beste merke.

2. Jon Inge Høiland (1997-1998)
56 kamper, 1 mål
Som Bjørnebye, et eksempel på at KIL ved flere anledninger har vist teft ved å hente spillere fra lavere divisjoner og gjøre dem til spillere av høy norsk klasse - i motsetning til spillere vi har listet opp i De dårligste KIL-kjøpene. Høiland utviklet seg enormt etter overgangen fra Bryne, ble gitt stort ansvar i KIL-trøya, og ble senere proff i IFK Göteborg, Malmö FF og Kaiserslautern. 13 A-landskamper for Norge. Viktig spiller da KIL kom seg ut av kvallik-knipa mot Kjelsås.

3. Geir Bakke (1993-1994)
32 kamper, 1 mål
Kom også til KIL fra lavere divisjoner (Strømmen, Bærum), spilte svært solid i toppserien og mot Juventus i begge oppgjørene i UEFA-cupen. Ble kjøpt opp av storsatsende Stabæk i 1995. Spilte senere for Vålerenga, før han ble hjelpetrener der. Er nå hovedtrener for Moss. Til tross for at spill for blåtrøyene fra Oslo - med supportere med opprinnelse fra alle andre steder enn Oslo - trekker ned hos oss, hadde Bakke så høy kvalitet at han likevel tar tredjeplassen på vår liste.

4. Matz Ivan Faldmo (1987-1992)
68 kamper, 4 mål
Tryslingen som jobbet på SSB, startet KIL-karrieren som spiss, og scoret en del mål i treningskampene vinteren 1987. Som mange KIL-spisser både før og etter, etablerte han seg fra 1989 av som back. Spilte fast den sesongen, men ble gradvis mindre benyttet i førsteelleveren. Skal likevel huskes for å ha spilt fem av seriekampene i sølvsesongen 1992.

5. Håkon Wibe-Lund (2002-2006)
84 kamper
En av KILs største kultpersonligheter, spesielt på grunn av veddemålet om å ikke barbere skjegget før KIL tapte en seriekamp i løpet av 2003. Som alle vet tapte ikke KIL i det hele tatt, og ansiktsbehåringen vokste seg lang, slik at Wibe-Lund til slutt så ut som en krysning av Kaptein Rødskjegg, MC-bandemedlem og amerikansk nybygger. Det skremte motstanderne, og gjorde Wibe-Lund til Levi Henriksens største helt i opprykksesongen. Fikk hele den neste seongen ødelagt av skader, og satt i rullestol da han måtte operere begge hælene på en gang! Doh! Klarte likevel å etablere seg som førstevalget i 2005.

6. Roy Holth (1983-1985)
74 kamper, 1 mål
Assosieres nok av de fleste som investor i KIL, men gruskongen var også KILs førstevalg på høyrebacken de tre første sesongene i toppserien. Mot slutten av 1985-sesongen mistet han plassen til nestemann på lista, og forlot klubben etter sesongslutt.

7. Bjørn Linnes (1984-1986)
40 kamper
Spilte nesten like mange kamper som venstreback, men hadde sin beste periode da han tok fra Roy Holth plassen som høyreback høsten 1985. Etablerte seg i førsteelleveren igjen høsten 1986, da KIL som vanlig leverte en sterk sluttspurt, og var to overtidsmål unna sølvmedalje og UEFA-cupspill. Linnes har en bronsemedalje i toppserien fra den sesongen.

8. Kjetil Kamark (2006- )
25 kamper
Trønderen med det harde skuddet var førstevalget i fjor, og blir nok å regne som førstevalget også i år på høyrebacken. Er på grunn av sin fysikk også et alternativ som midtstopper.

9. John Reidar Jensen (2004-2005)
57 kamper, 6 mål
Rai,ra-ra,ra-ra,rai-rai, John Reidar! Spilte brukbart som midtstopper de få gangene han fikk muligheten der. På høyrebacken derimot, hvor han fikk de fleste av sine kamper for KIL, var han rimelig usikker. Spesielt de mest negative på sittetribunen ytret et oppgitt ooff da John Reider dvelte med ballen i eget forsvar før han slo nok et dårlig oppspill.

10. Vegar Landro (2004-2005)
23 kamper
Fikk en drømmestart på KIL-karrieren med storspill i treningskampene vinteren 2004 og uttak i U21-landslagstropen. Bergenseren ble etterhvert veid og funnet for lett av KIL-ledelsen. Forlot klubben til fordel for Løv-Ham. Er nå i Bryne.


Under streken:

11. Karl Erik Rimfeldt (1999-2000)
13 kamper
Hadde en svært imponerende opptreden som midtstopper på Bislet mot Vålerenga i KILs siste toppseriekamp høsten 1999. Etablerte seg utover i 2000-sesongen på høyrebacken, men ble aldri den spilleren for KIL som vi håpet på.

12. Geir Magne Grundtjernlien (2001)
20 kamper
En svært erfaren spiller i de lavere divisjonene i distriktet. At han ble tatt opp til KIL og 1. divisjonsnivå er derimot merkelig. Slo heller ikke til, og var delaktig i KILs nedrykk til 2. divisjon. Var blant spillerne i den forsmedelige 0-7-kampen i Ulsteinvik.

Noen vil kanskje savne Arnfinn Engerbakk, Christer Basma, Trym Bergman og Lars Erik Fremming på denne lista, da de strengt tatt har spilt mang en KIL-kamp som høyreback. Til dere kan vi bare si: Fortvil ikke, de dukker nok opp i en annen posisjon i denne rangeringsserien før du aner det.

There's only one Kenny Gasser!

(This is the unedited English version of the Kenny Gasser interview translated into Norwegian and published on this blog yesterday.)


Charlie Bergman's snus. Kjell Roar Kaasa singing Elton John. KIL's football school for kids. The silver medal. And of course everything about the incredible 1-0 goal against Rosenborg in 1992. Look, we've got mail from Kenny Gasser!

There's only one Kenny Gasser

In what must be our blog's proudest moment so far, we have the pleasure to present a long Q&A interview with Kenny Gasser. We know that there's been an urge among KIL fans for more information on Kenny. That's not strange, as he is a bonafide cult hero: short spell at KIL, played during the club's heydays, present in the record books as the first foreigner to score for KIL - and what a goal. A sudden exit, and then gone, gone, gone.

We tracked him up in Thailand about a month ago, and he was a natural choice for the first entry in our ongoing series «Where is he now».

«I am flattered by your interest... but I should warn you that my story really is not one of great interest...», Kenny Gasser writes in an email to our blog. To that, we just have to add: Don't say that, Kenny, don't say that...

1. It's 15 years since you played for Kongsvinger, and now you're in Thailand. Tell us how and why you ended up there?
-
Ended up in Thailand? Hmmm... very hard question... I have travelled quite extensively. Thailand has a terrific combination of weather, scenery, warmth and Western-ness that an expat can enjoy.

2. Between the spell in Kongsvinger and your move to Thailand, we know you played in Sweden and in the US for a while. Could you please describe these years for us: the clubs, the leagues, the ups and downs, highlights, great goals, promotions, relegations etc.?
- Wow... I could write a book... but it would send you all to sleep... Lets just say I dabbled a little in USA, discovered coaching, dabbled more in Sweden and then went on to see the world! It really would be too much to even begin to describe... but there have been many ups, more downs and definitely not so many goals...

3. What is your fondest memory from your time in Kongsvinger?
- Fondest memory? The people, no doubt. I was made to feel very welcome. The KIL soccer camp for kids was a great highlight for me... Kaasa singing Elton John?? Every match at Gemselund (spelling?) (once again: thanx for all the memories... everyone!)

4. And the worst memories?
-
Worst: hmmm... not taking the chance I was given. Probably not leaving the impression of the real me, that I would want to leave behind somewhere...

5. Tell us a great «secret» story, some gossip, a cool quote or something like that from the 1992 season.
- The best I can do here is to remember my first experience of snus at Charlie Bergman's house one evening. Being English, I turned quite green and was very sick... hahahahaha... somethings are just better left alone... :-)

6. Where do you keep your silver medal from the '92 season?
- At my parents house in Oxford, England.

7. How did you like the town Kongsvinger, honestly?
- Kongsvinger was nice. It was small and not what I was used to... but it was definitely a beautiful area.

8. And how did you like KIL as a club, you have played so many clubs you should be able to compare it to others.
- KIL was an excellent soccer club. The coach (P Brogelund ??) was terrific, the players were very talented and the back-room staff were very friendly. The level of football was tremendous!

9. Your goal against Rosenborg at Gjemselund is a classic one. How do you remember it?
- I remember the ball laid back to me from a corner by Dag Riisnæs... I recall just trying not to kick it over the trees (as I usually do). I think the keeper was probably more shocked than I was... hahhaaaha... or maybe he had already turned around to go and fetch the ball?? Hahahahaha. Obviously it was a great sensation when it went in... an incredible moment!

10. Rosenborg was quite successful in Champions League during the late 90's and early 00's. Did you ever brag about that goal to your mates?
- For sure. I flew to the USA the next day for a vacation... my ugly face was on the back-page of everyones newspaper... :-) Of course nowadays the goal has turned into a 45-yard «screamer» that was completely unsavable... hahahahaha.

11. Who was your favourite Kongsvinger player(s) during your stay, and why?
- Actually I liked all of the players for many different reasons... but I loved to see the ball at Kaasa's feet. He was a giant with the ball. He always looked like he was going to score and I wanted him to have the ball all of the time. I used to love his ability to nutmeg (put the ball between a players legs) a centre-half when at full speed, running straight to the opponents goal... I have tried that many times since... the closest I ever got was actually tripping the defender up... ahahaahaahaha.

12. Do you keep in touch with some of the KIL players from the 1992 season? Who?
- No... I left quite suddenly... and I am terrible for staying in touch with people. I regret that and apologise for it!

13. It's such a long time since you left the club that we forgot why you left. Would you have liked to stay, to play the UEFA cup in 1993, for instance?
- My sudden departure was due to the fact that I felt restless, I was also not playing as much as I would have liked. I would have loved to have been part of it all in 1993 against Juve. But it is probably good I was not, as I think I would have been totally overawed by the occasion... and especially by one of my idols... Baggio!

14. Have you tried to keep up to date with Kongsvinger's performances since you left the club? Do you know about the relegations all the way down to 2nd division, and the heroic, undefeated comeback to 1st Division in 2003, and the playoff for Premier League in 2004?
- Actually I do glance at the tables now and again. I knew KIL had been relegated, but was not aware of the heroic comeback! It is not easy to find news, but it is certainly great to see KIL on its way back up!

15. How is this Thai MBMG International League, really. Is it a classic ex-pat sports & drinking league, or is it more serious than it appears?
- The league here really is a classic expats league. Some players used to play at a fairly high level... 20 years ago... hahahhha... but it is very hot, so that slows us down even more than the old legs would like! It is fun though and the facilities are nice and it is a pleasant change from the day-to-day stress that most people experience here. Warning: do not compare with real football (ie KIL).

16. From what we read, some teams don't bother to show up at away games?
- Yes... all the games are played in Bangkok... except we have 1 team in Pattaya..which is only 2.5 hours away. Some teams find it very hard to make this trip once a year! It frustrates many and is not very respectful really, as the Pattaya team makes it here every other weekend... the joys of expat football!!

17. Tell us about Woodstock Wanderers, where you are a playing coach. You do pretty well in the league?
-  Woodstock? Actually we are a mixed bunch: English American, Finnish, Swiss, Thai, Canadian, Australian, Nigerian... Most are teachers, engineers or self-employed here. A great bunch of lads... probably the oldest team in the league... I am honoured to be untrusted with the match-day performance. We play a nice style of football... depending on who went to bed early the night before... and how many clouds there are on any given Saturday afternoon! :-)

18. Are there any Woodstock players with a high level career behind them, in English leagues or elsewhere, anyone we might have heard about before?
- Ummm... no... although there are a few that would assure you that they should have played for Real Madrid and England/Switzerland/whoever... There are celebrity tournaments for vets - I qualify now :- (Ian Rush, Clive Walker etc were here last summer... those are always great fun!).

19. How long do you intend to stay in Thailand, and what do you do for a living besides the football?
-  How long... no idea! I teach Maths and Chemistry... something that I really enjoy (I must be crazy!). Thailand is beautiful, but Bangkok is not. It is a balancing act really.

20. Have you ever been back in Norway and Kongsvinger since 1992?
- No, have not returned since 1992... I will definitely do so one day... I have many very fond memories. The closest I actually came was Goteborg... but as you all know that is the wrong side of the border :-)

And finally, Kenny's personal greeting to all of you:
«Thanks to all the KIL organisation and fans. I was only in Kongsvinger a very short time, but I met a lot of very good people and really learnt a lot about myself and the joys and problems of living in a new country. Football-wise it was also an excellent experience. The coaches and players were very supportive. I can only really say that at that point of my life I was not ready to make the most of the opportunity given to me... Thanx for the memories :-) »

Hvor er han nå? #5: Svein Enersen

Enersen

Det er ikke ofte en skikkelig KIL-helt bare har spilt en sesong på Gjemselund. Men slik er det med Svein Enersen. I 1994-sesongen herjet han på stopperplassen. Enersen taklet hardt og skjøt hardt, og spilte 21 av 22 kamper den sesongen. Vi tipper han var suspendert i den siste.

 

Stopperen gikk dessverre tilbake til Start før 1995-sesongen. Og nå, dere, er han sportsleder i avisa Fædrelandsvennen. Enkelte av Start-supporterne liker ham tydeligvis ikke, mens Enersen selv er litt skeptisk til en av sine arvtagere i Start-forsvaret.


Det er bare én Kenny Gasser!

Snusen til Charlie Bergman. Kjell Roar Kaasa som synger Elton John. KILs fotballskole. Sølvmedaljen. Og selvsagt alt om den utrolige 1-0-scoringen mot Rosenborg i 1992. Se, vi har fått mail fra Kenny Gasser!

Mr. Gasser

I det som det må være KIL-bloggens stolteste øyeblikk til nå, har vi gleden av å presentere et stort spørsmål&svar-intervju med Kenny Gasser. Vi vet at det har vært et sug blant KIL-supportere etter informasjon om Kenny. Ikke så rart, da han oppfyller de fleste krav til en klassisk kulthelt: kort tid i KIL, han var der i klubbens glansdager, han står i historiebøkene som den første utlendingen som scoret mål for KIL - og for et mål. Kjapp exit, borte vekk.
 
Vi sporet ham opp i Thailand for en måneds tid siden, og  han ble slik en naturlig førstemann ut i vår «Hvor er han nå»-serie.

«I am flattered by your interest... but I should warn you that my story really is not one of great interest...», skriver Kenny Gasser i eposten til kilfotball.blogg.no. Til det har vi bare å si: Si ikke det, Kenny, si ikke det...

1. Det er 15 år siden du spilte for Kongsvinger, og nå er du i Thailand. Fortell oss hvordan og hvorfor du endte opp der?

- Endte opp i Thailand? Hm... vanskelig spørsmål. Jeg har reist veldig mye. Thailand har en utmerket kombinasjon av vær, natur, varme og vestlighet som en utlending kan nyte.

2. Vi vet at du spilte i Sverige og USA en stund, i perioden mellom Kongsvinger og Thailand. Kan du beskrive disse årene for oss: klubbene, ligaene, oppturer og nedturer, høydepunkter, fantastiske scoringer, opprykk, nedrykk osv.?
- Wow. Jeg kunne skrevet en bok... Men den ville fått dere til å sovne. La oss bare si at jeg rotet litt rundt i USA, oppdaget treneryrket, roter litt mer rundt i Sverige, for så å dra ut for å se verden! Det blir altfor mye å engang begynne å beskrive, men det har vært mange oppturer, flere nedturer og definitivt ikke så mange scoringer.

3. Hva er ditt beste minne fra tiden i Kongsvinger?
- Folkene, ingen tvil. Jeg følte meg veldig velkommen. KILs fotballskole for barn var et stort høydepunkt for meg. Kaasa som synger Elton John. Hver kamp på Gjemselund. Igjen, takk for alle minnene, alle sammen!

4. Og de verste minnene?
- Hm. Å ikke ta vare på sjansen jeg fikk. Jeg la vel ikke igjen det inntrykket av det egentlige meg som jeg gjerne ville.

5. Fortell oss en bra «hemmelig» historie, noe sladder, et kult sitat eller noe sånt fra 1992-sesongen.
- Det beste jeg kan gjøre her, er å huske min første erfaring med snus hjemme hos Charlie Bergman en kveld. Siden jeg er engelsk, ble jeg ganske grønn og ble veldig syk, hahahahaha. Enkelte ting er det best å la ligge...

6. Hvor har du sølvmedaljen fra '92-sesongen?
- Hjemme i huset til foreldrene mine i Oxford, England.

7. Helt ærlig, hvordan likte du Kongsvinger som by?
- Kongsvinger var fint. Lite og ikke helt hva jeg var vant til, men utvilsomt et pent område.

8. Og hvordan likte du KIL som klubb, du har vært innom så mange at du burde kunne sammenlikne med andre.
- KIL var en utmerket fotballklubb. Treneren - P. Brogelund ?? - var fantastisk, spillerne var veldig talentfulle, og folkene i administrasjonen veldig vennlige. Fotballnivået var enormt!

9. Din scoring mot Rosenborg på Gjemselund er en klassiker. Hvordan husker du målet?
- Jeg husker at ballen ble lagt tilbake til meg etter en Dag Riisnæs-corner. Jeg minnes at jeg prøvde å la være å skyte ballen over trærne, slik jeg vanligvis gjør. Jeg tror keeperen om mulig ble enda mer sjokkert enn meg, hehe. Eller så hadde han allerede snudd seg for å prøve å ta ballen. Det var åpenbart en sensasjon at den gikk inn. Et utrolig øyeblikk!

10. Rosenborg hadde en viss suksess i Champions League gjennom det sene 90- og tidlig 2000-tallet. Har du noen gang skrytt til kompisene dine om den scoringen?
- Selvsagt. Jeg fløy til USA på ferie dagen etter, alle som var der kunne se det stygge trynet mitt i avisa... Nå til dags har jo det målet utviklet seg til å bli et sinnsykt 40-meterskudd som var fullstendig umulig å redde, hehe.

11. Hvem var din(e) favorittspiller(e) i Kongsvinger mens du var der, og hvorfor?
- Jeg likte alle sammen, av forskjellige årsaker. Men jeg elsket å se ballen i beina på Kaasa. Han var en gigant med ballen. Han så alltid ut som han kom til å score, og jeg ville at han skulle ha ballen hele tiden. Jeg pleide å elske at han slo tunnel på midtstoppere i full fart for så å løpe rett på motstandernes mål. Jeg har prøvd på det mange ganger siden, det nærmeste jeg kom var å få forsvareren til å falle, hehe.

12. Har du kontakt med noen av KIL-spillerne fra 1992-sesongen, og i så fall: hvem?
- Nei... Jeg dro så plutselig. Og jeg er dårlig på å holde kontakten med folk. Jeg angrer på det, og er lei meg for det!


13. Det er så lenge siden du forlot klubben at vi helt har glemt hvorfor du dro. Ville du helst ha blitt igjen, slik at du for eksempel kunne spilt UEFA-cup i 1993?
- Min plutselige avskjed kom av at jeg følte meg rastløs. Dessuten spilte jeg ikke så mye som jeg skulle ønsket. Men jeg hadde elsket å få være en del av det hele i 1993, mot Juve. Det er nesten bra at jeg ikke var det, jeg tror jeg kunne blitt veldig preget av stundens alvor, spesielt mot et av mine idoler, Baggio!

14. Har du prøvd å holde deg oppdatert med KILs prestasjoner siden du forlot klubben? Kjenner du til nedrykkene helt ned til 2. divisjon, den heroiske, ubeseirede sesongen som førte til comeback i 1. divisjon i 2003, og eliteseriekvalifiseringen i 2004?
- Jeg sjekker faktisk tabellen fra tid til annen. Jeg visste at KIL hadde rykket ned, men jeg var ikke klar over det heroiske comebacket! Det er ikke så lett å få tak i nyheter, men det er i hvert fall flott å se at KIL er på vei tilbake mot toppen!

15. Hvordan er egentlig denne Thai MBMG International League? Er det en klassisk sport&drikking-serie for utlendinger, eller er det mer seriøst enn det ser ut som?
- Det er en skikkelig klassisk utlendingsliga, ja. Noen spillere spilte på et rimelig høyt nivå - for 20 år siden, hehe. Men det er veldig morsomt, fasilitetene er gode, og det er et velkomment avbrekk fra det daglige stresset som de fleste opplever her. Advarsel: dette må ikke sammenliknes med ordentlig fotball, slik som KIL.

16. Vi leser at enkelte lag ikke gidder å møte opp til bortekamper?
- Ja, alle kampene spilles i Bangkok, men det er ett lag i Pattaya, som bare er to og en halv time unna. For noen lag er det veldig vanskelig å måtte ta denne turen én gang i året. Det frustrerer mange, og det er jo ikke veldig respektfullt heller, siden Pattaya-laget klarer å komme seg hit annenhver helg. Slik er gledene ved utlendingsfotballen!

17. Fortell oss om Woodstock Wanderers, hvor du er spillende trener. Dere gjør det ganske bra i ligaen?
- Vi er en blandet gjeng: Engelskmenn, amerikanere, finner, sveitsere, thailendere, kanadiere, australiere, nigerianere... De fleste er lærere, ingeniører eller de driver egen virksomhet. Det er en flott gjeng med gubber, sannsynligvis det eldste laget i ligaen. Jeg er beæret over å skulle vise meg tilliten verdig til å ha ansvaret for prestasjonene på kampdagen. Vi spiller en fin fotball, litt avhengig av hvem som kom seg tidlig i seng kvelden før og hvor mange skyer det er any given Saturday afternoon.

18. Er det noen Woodstock-spillere som har en karriere på høyt nivå bak seg, i engelske ligaer eller andre steder. Noen vi kan ha hørt om før?
- Eh, nei. Selv om det er endel som kan forsikre deg om at de skulle ha spilt for Real Madrid eller England eller Sveits og sånn. Derimot er det er kjendisturneringer for veteranene - jeg er kvalifisert for det etter dette! Ian Rush, Clive Walker med flere var her sist sommer, de turneringene der er alltid veldig morsomme!

19. Hvor lenge planlegger du å bli i Thailand, og hva lever du av ved siden av fotballen?
- Ingen anelse. Jeg er lærer i matte og kjemi, noe jeg virkelig trives med - jeg må være gæren. Thailand er nydelig, Bangkok er det ikke. Det er en blandet fornøyelse, egentlig.

20. Har du noen gang reist tilbake til Norge og Kongsvinger siden 1992?
- Nei, har ikke vært der siden. Jeg vil definitivt gjøre det en dag. Jeg har mange veldig gode minner. Det nærmeste jeg kom var faktisk Göteborg, men som dere alle vet er det på feil side av grensen.


Og til slutt, her er Kennys personlige hilsen til dere:

«Takk til alle i KIL-organisasjonen og fansen. Jeg var bare i Kongsvinger i en veldig kort periode, men jeg møtte mange gode mennesker og lærte virkelig mye om meg selv og gledene og vanskelighetene ved å bo i et annet land. Fotballfaglig var det også en flott erfaring. Trenerne og spillerne var veldig støttende. Jeg kan egentlig bare si at på det tidspunktet i livet mitt var jeg ikke klar til å utnytte de mulighetene jeg fikk... Takk for alle minnene :-) »


Topp 10 KIL-venstrebacker siden 1983

Vi fortsetter vår presentasjon av de beste KIL-spillerne etter det fotballmessige vannskillet i 1983, og er denne gangen kommet til den glamorøse venstreback-posisjonen. Hold dere fast.


1. Hai Ngoc Tran (1992-1999, 2002)

139 kamper, 1 mål

Noen høyere, men ingen over og ingen ved siden. En av de beste KIL-spillerne noensinne. Hadde han vært noen centimeter høyere, hadde han vært en komplett forsvarspiller. I hvert fall i norsk målestokk. Rask, taklingssterk, smart og god pasningsfot. Det trekker også opp at han er en vaskeekte Kongsvinger-gutt fra Vennersberg. Årene i Vålerenga trekker litt ned, men ikke nok til å dytte Norges beste hai ned fra førsteplassen på denne liste. For å foregripe en «Hvor er han nå»: Hai driver nå Manis pizza og utestedet Shark i Kongsvinger.


2. Stig Inge Bjørnebye (1989-1991)

69 kamper, 5 mål

Noe så uvanlig som en skikkelig klassespiller av europeisk standard med KIL-bakgrunn. Venstrebacken med de frodige krøllene og det knallharde skuddet ble hentet fra Strømmen og var et eksempel på KILs teft for å hente ukjente spillere og utvikle dem til å holde landslagsnivå (en teft som er og har vært noe ujevn). Elverum-karen var to år i KIL på den glade starten av nittitallet, og brukte så Rosenborg som springbrett til å komme seg til Liverpool. Er nå sjef i Start. En mann vi er stolte over at har spilt for KIL.


3. Ståle Bokalrud (1988-1993)

104 kamper, 10 mål

En skikkelig venstreback. Lite fiksfakseri, en ufiks sveis og et godt venstrebein. Traust og solid. Akkurat som vi liker det på backen, egentlig. Det er ikke der lagets fargeklatt bør være. Vi liker det heller litt trygt. Godeste Bokalrud hadde noen gode sesonger på backen, før han gikk til Sogndal, og overlot plassen til Hai. Nok en gang: En avgang slik vi liker den, med en god erstatter allerede klar.


4. Åge Steen (1983, 1986-1988)

93 kamper, 2 mål

Åh, Åge Steen. Grue-karen som nå ser ut til å gjøre en strålende jobb som sportslig leder i KIL og som var den siste gode KIL-treneren før Skogheim. Steen var det vi i KIL-sammenheng kan kalle definisjonen på en hardtspillende venstreback. Smart, og bedre til å takle enn å drible, og gjorde knapt en skikkelig dårlig kamp. Trygg og fin. Vi liker Grue/KIL-karer som Åge.


5. Kjetil Byfuglien (2002-2006)

135 kamper, 9 mål

Venstrebacken med rockesveisen, som Levi Henriksen kalte ham. Byfuglien kom som venstrekant foran den forferdelig 2002-sesongen, og gjorde det vel - hvis vi er snille - helt ok på kanten. Ble også prøvd som spiss, uten særlig hell. Men da Vegard Skogheim kom til KIL, ble Byfuglien omskolert til back. Og som i tilfellet Pål Håpnes (som du nok får lese om på spisslista) med stor suksess. I det hele tatt en god spiller, med et spesielt godt venstrebein. Kunne med fordel vært mer kynisk. Ønskes nå lykke til i Hønefoss.


6. Bjørn Erik Ottesen (1984-1985)

51 kamper, 1 mål

Nok en litt anonym forsvarsspiller, men vi noterer oss at han har noen fine raid som kom med på den fantastiske «Gjemselund gråter». Spilte fast to sesonger i toppserien.


7. David Fredrik Molnberg (2002-2005)

40 kamper, 0 mål

Svensken fra Sunnmøre som taklet hardere enn Charles Berstad, hadde en førstetouch som Trym Bergman og en presisjon med skuddfoten som Per Gunnar Dalløkken. Og dette mener vi i beste mening. Var godt likt blant supporterne på grunn av sin knallharde innstilling og vilje til å blø for laget - noe han da også gjorde bokstavlig talt med jevne mellomrom. Hadde noe begrensede ferdigheter, men kompenserte på beste vis.


8. Kai Erik Moen (1990-1993)

38 kamper, 1 mål

Kortvokst, anvendelige spiller med finfin hockeysveis og/eller midtskill (han varierte litt). Var litt inn og ut av laget på starten av 90-tallet, men en god stallspiller som ofte gjorde det bra som venstreback når Ståle Bokalrud ikke spilte. Raufoss-gutt som gikk til Sogndal etter Gjemselund-oppholdet.


9. Gullaugur Jonsson (1998)

5 kamper, 0 mål

En av panikksigneringene i 1998-sesongen. Islendingen med det artige navnet kom fra svensk fotball, og spilte de fem siste kampene, inkludert kvalikk-kampene mot Kjelsås. Virket usikker og uryddig i de første kampene, men hevet seg på merkelig vis i de siste kampene. I likhet med Kai Erik Moen var han også, etter det vi kan huske, ganske så sveisen.


10. Pål Stadsnes (2000-2001)

54 kamper, 0 mål

Tidens overdrivelse ble hørt da en KIL-supporter skulle beskrive Stadsnes for en som ikke hadde sett ham ennå: «Litt sånn Roberto Carlos-type». Vel, vel. Ellers en helt habil back. Spilte to år for KIL i 1. divsjon. Gjorde seg sjelden bort og sjelden bemerket. Helt OK, liksom. Men virket hyggelig, og vi var aldri nervøse da han hadde ballen, i hvert fall.


Under streken:

11. Øyvind Berg (1996-1998)
21 kamper, 1 mål
Vi har, som nevnt tidligere, hatt god suksess med å omskolere spisser til backer. Da Hai ble solgt til Vålerenga ble dette forsøkt med Øyvind Berg også. I de første kampene virket det som et greit trekk, men etter hvert falt han i gjennom, og KIL lånte inn nestemann på denne lista.

12. Ståle Rønningen (1998-1999)
10 kamper, 1 mål
Henta fra Molde da Hai forsvant og det viste seg at Øyvind Berg dessverre ikke holdt eliteseriestandard på backen. Var en venstreback til å bli litt nervøs av. Relativt god teknisk, slik at han i blant tok litt for store sjanser, men svak fysisk. Både litt treig og svak i kroppen. Ble dessverre ofte overspilt, og huskes kanskje mest for selvmålet mot Molde - klubben han var utlånt fra. Ble senere sett som sentralmidtbanespiller på Ull/Kisa. Holdt da et godt 2. divisjonsnivå.

13. Stian Davidsen (2002)
8 kamper, 1 mål
Hvem, sa du? Kom fra den lite glamorøse klubben Romerike Fotball (nå nedlagt), og spilte åtte kamper i den svært så lite glamørse 2002-sesongen da vi nesten rykka ned til 3. divisjon.


14. Morten Nystuen (1983-1984)

8 kamper, 0 mål

Det kanskje minst glamorøse navnet fra Nystuen-klanen. Vi husker dessverre for lite av ham til å kunne gjengi noe med rettferdighet her. Men han har visstnok herja på NSBs bedriftslag sammen med Erik Nystuen, og figurerer nå til dags stadig i mediene i forbindelse med tollbeslag i våre grensetrakter.


15. Einar Haugen (1987-1988)

7 kamper, 0 mål

Sorry, denne karen husker vi lite fra. Men: Vi liker de fleste som har kamper for KIL i eliteserien (vi skal tidsnok nevne de vi ikke liker så godt).


16. Kjetil Gerhardsen (2005-)

1 kamp, 0 mål

Er visstnok et bra talent, men har fått de siste sesongene ødelagt av skader.


Og:
17. Krzysztof Smolinski (2007-)

0 kamper, 0 mål

Tas med på grunn av to sjarmerende trekk: KIL fant ham på nettet (googlet Åge Steen «good left back»?) og selvsagt også på grunn av arkitektvirksomheten i Zakopane. Virker heldigvis solid.


Skilt ved fødselen #2

Vi fortsetter vår serie i generelt-kategoriene med en innrømmelse: Noen uker kan vi finne på å bruke like mye tid på å se fotball som vi bruker på å følger hverdagen i den italienske mafiaen i New Jersey.


Samtidig kan vi nå kanskje avsløre hvordan Tottenham har gått fra å være en maks topp ti-klubb, til

å ta steget opp og kjempe om Champions League-plass. Likheten mellom mafiaboss Tony Soprano og Tottenhamboss Martin Jol kan da ikke bare være tilfeldig?


195101-29 195101-28
Tony                                                                   Martin

Vi tviler ikke på at Jol har et skjult arsenal av dirty tricks plukket opp enten i New Jersey eller de mest liberale strøkene i Amsterdam, som brukes i tide og utide for å fremme London-klubbens beste.


Og til de som måtte lure på hva nok en skilt ved fødselen-sak som ikke er KIL-relatert gjør her på KIL-bloggen: Denne ligger i Sport generelt.

Helt fotnotemessig bemerket: Vi tviler forøvrig på om Tony S ville valgt en ire som Robbie Keane som capa. De med god hukommelse vil huske at Christopher, Tonys nevø og løpegutt, beskrev helvete som å bli plassert på en irsk pub der det er St. Patricks day hver dag.


Vi trives forresten både på irsk pub og med Sopranos.


Topp 10 KIL-keepere siden 1983

Vårt fødeår 1983 er begynnelsen på det moderne KIL-eventyret, og et naturlig startpunkt når vi med dette begynner vår rangering av de beste KIL-spillerne gjennom «tidene» - det vil altså si siden den første sesongen i toppserien.

Vi går gjennom lagdel for lagdel og rangerer. Konklusjonen på denne serien blir uttaket av det ultimate KIL-laget noensinne.

Bakerste mann

Vi begynner selvsagt bakerst, med en rangering av KILs keepere fra 1983 til 2006:

 

1. Erik Holtan (1990-1994)
77 seriekamper - 14 cupkamper

Førstekeeper i sølvsesongen 1992 og under UEFA-cupeventyret i 1993. Spilte også cupsemifinale i 1992. 6 A-landskamper for Norge. Fikk tilnavnet «stuttjukken» i løpet av sin KIL-karriere, men hadde likevel god nok fysikk til at han er en soleklar ener på vår liste.

 

2. Svein Ystenes (1984-1988, 1993)
100 seriekamper - 14 cupkamper

Hadde den samme barten og vinnerviljen som sine «brødre» fra Mo i Rana: Trond Sollied og Trond Jøran Pedersen. Tok tilbake førstekeeperplassen den fantastiske høstsesongen i 1987 og sikret dermed KIL og seg selv en ny bronse, i tillegg til den i 1986.

 

3. Lars Kenneth Ringsrød (1995)
21 seriekamper

Leverte en fantastisk sesong i 1995, da han nesten på egenhånd reddet et KIL-lag, tømt for stjerner, fra nedrykk. Huskes likevel kanskje mest for sine pubbesøk og en klassisk uttalelse om at et fotballmål er cirka en og en halv meter høyt og tre meter bredt.

 

4. Fredrik «Fritz» Persson (2005)
26 seriekamper

Den siste tids suverent beste keeper i KIL. Fritz spilte en sesong på utlån fra svenske Trelleborgs FF og overbeviste stort. Leverte i 2006 en fantastisk sesong i Skåne-klubben, som rykket opp til Allsvenskan med bare elleve innslupne mål på Fritz' 26 kamper. U-landskamp for Sverige.

 

5. André Ulla (2004)
28 seriekamper - 4 cupkamper

Skadeforfulgt KIL-karriere, men i en skadefri 2004-sesong var han særdeles viktig i comebacksesongen i 1. divisjon. Hans strafferedninger sikret verdifulle poeng på høsten, og ga KIL kvalifiseringskamper til Tippeligaen. Flere u-landskamper for Norge.

 

6. Tore Krogstad (1985-1987, 1989-1991)
71 seriekamper - 9 cupkamper

Bronsemedaljer i 1986 og 1987, cupsemifinale i 1990. Ble brukt som innbytter i flere seriekamper som gikk til straffekonkurranse i 1987-sesongen. Stort talent i KIL, men valgte å forlate klubben ved to anledninger. Ikke minst hans tilknytning til Vålerenga trekker ned.

 

7. Johan Martin Lianes (1992-1993, 1998-2000)
12 seriekamper - 3 cupkamper

Var som 16-åring reservekeeper for Norges nest beste lag i 1992, og som 17-åring reservekeeper i UEFA-cupen mot Juventus. Flere aldersbestemte landskamper og kanskje tidenes keepertalent i KIL. En enorm reaksjonsevne.

 

8. Ole Arvid Pettersen Langnes (1996-2002)
139 seriekamper - 24 cupkamper

Moderne tids mestspillende KIL-keeper. Spilte cupsemifinalene i 1996. Kommer likevel et stykke ned på listen, takket være at 35 prosent av kampene hans ikke var i toppserien, dårlige utspark og en slett jobb i KIL-administrasjonen tidlig på 2000-tallet.

 

9. Fredrik Eriksen (2001-2006)
75 seriekamper - 8 cupkamper

Viktig faktor i opprykket til 1. divisjon i 2003 og hadde en god sesong i fjor. Spilte likevel ikke godt nok til at han klarte å hindre KIL i å prøve fem andre keepere, før Eriksen, i løpet av seks sesonger.

 

10. Gjermund Østby (1983-1984)
8 seriekamper - 4 cupkamper

Kniper tiendeplassen takket være at han sannsynligvis reddet KILs 17 sesonger lange toppserieeventyr ved å holde nullen i siste og avgjørende seriekamp mot Vålerenga i 1983. Tap hadde gitt nedrykk. Igjen trekker tilknytning til Vålerenga i senere tid ned.



Under streken:


11. Svein Inge Haagenrud (1995-1996)
10 seriekamper

Danket Ringsrød ut en periode i 1995-sesongen, uten at KIL unngikk å måtte kjempe mot nedrykk av den grunn. Ble heldigvis satt ut igjen i de avgjørende kampene. Spilte senere for Ham-Skam.

 

12. Lars Nyhus Carlsson (2003)
1 seriekamp - 1 cupkamp

«Världens besta Carlsson» spilte ikke mange kamper for KIL, men gled flott inn i en KIL-gjeng anno 2003 der humøret og gleden satt løst. En herlig kille!

 

13. Terje Sætre (1989)
2 seriekamper

Dersom vår liste hadde tatt med seg KIL-keepere fra før 1983, hadde nok Terje Sætre figurert langt opp på listen. Han kommer likevel med for sine to innhopp i 1989-sesongen, som 37-åring, og er vel dermed den eldste KIL-spilleren i toppserien?

 

14. Runar Kinn (1983)
5 seriekamper

Fikk æren av å være plukket ut i tidenes første KIL-ellever i toppserien. Fikk fem kamper og slapp inn elleve mål; blant annet et enkelt ett mellom beina fra Cato Holtet 24. april 1983.

 

15. Geir Jom (1983)
9 seriekamper - 3 cupkamper

Vil dessverre for evig og alltid huskes for fatale keepertabber i cupsemifinalen mot Moss på Melløs 1983, da KIL tapte 1-3.

 

16. Morten Kristiansen (2002)
4 seriekamper

Hadde lagt opp, men trakk på seg keeperhanskene for KIL i de fire første seriekampene i 2. divisjon i 2002. Det endte med tre tap og elleve innslupne mål. Nå keepertrener i KIL.

 

17. Steinar Medalen (2001)
20 seriekamper

Da Langnes ble skadet mot Skeid i 2002-sesongen, stolte ikke KIL-ledelsen på Fredrik Eriksen. Hentet i stedet Steinar Medalen på lån fra L/F Hønefoss. Det endte med 4-2-14 på de siste 20 kampene, inkludert 0-7 mot Hødd, 40 baklengsmål, og nedrykk til 2. divisjon.


Dette kunne vi fortalt dere, Sparta

Sparta Sarpsborg har bestemt seg for at Richard Olsens dager som midtstopper i Sparta er talte.

Vel, vi Kongsvinger-folk er ikke overrasket. At noen kunne tro at Richard Olsen holder 1. divisjonsnivå som midtstopper framstår mildt sagt som utrolig.
 
Å hente inn en realitystjerne fra Vinger var kanskje et forsøk på å dra mer publikum til kampene. Vi som hutret oss gjennom 3-0-tapet i fjor husker at det kan trenges. Men dette virker da noe desperat. 

At mannen kjører uten lappen og ser ut til å ta heller lett på dette med alkohol og bilkjøring burde også fått Sparta-ledelsen til å reagere mye tidligere.

Motstander # 14: Moss

Vi blogger oss gjennom våre motstandere fra bunn til topp, og er denne gangen kommet til laget fra den illeluktende byen med den stygge stadion og den ivrige lokalavisa: Moss.


logo

Og hvorfor liker vi ikke Moss, egentlig? Det har ikke noe å gjøre med at de vant 2-0 mot KIL i en treningskamp denne uka. Og det er ikke like åpenbart som med vår stygge hedmarksbror eller høyttalerlaget fra nord. Men for oss er det klart nok: Den forferdelig stygge stadion.

 

Østfoldklubben Moss er i utgangspunktet hyggelig nok. En klassiker i sjiktet av klubber som er litt for dårlige for eliteserien, men gode nok til å rykke opp fra 1. divisjon i blant.

 

Slik er på en måte Moss Stadion også. Og det skjærer i hjertet til en tribunehopper i 1. og 2. divisjon. Den overdimensjonerte sittetribunen på den ene langsiden vil liksom så gjerne vise at den er stor: her, foran meg, skal det spilles storkamper. Resten av tribunene ligner derimot mer på de vi finner på Grue stadion. Kombinasjonen stor, stygg tribune, og små, stygge tribuner blir, ja, både rar og stygg. Her er så underlig, liksom. Det begås også estetisk kriminalitet på det gastronomiske plan på Melløs. Tre ord: Pølse i vaffel.

 

Hva kan vi så si om laget? Moss er på mange måter et litt klassisk, uforutsigbart 1. divisjonslag. Før hver sesong hentes det inn sju-åtte spillere, og det er umulig å si om dette er et lag som vil snuse på opprykk eller kjempe mot nedrykk.

 

Moss har en tendens til å hente billige utlendinger som ingen har hørt om, slik vi ser det i desperate forsøk på kjappe handler rett før overgangsvinduet stenger. Klubben har tidligere klart å hente inn gode spillere som Patrice Bernier og Rob Friend, men disse har bemerket seg mest etter at de dro fra «ærverdige» Melløs. Årets stall har eksotiske navn som Fabien Vidalon (han høres jo skikkelig god ut) og John Machethe Muiruri. Sistnevnte har imponert mot KIL tidligere, men virker nå å være ute i kulda.

 

Klubben har ellers en miks av lokale talenter, som lovende Amin Askar og Steffen Nystrøm, og fallerte eliteseriespillere som Christian Michelsen og Andreas Strand. Begge de sistnevnte skapte frustrasjon blant supporterne hos Stabæk. Ellers ble Michelsen en gang nærmest hauset opp som en mulig ny Solskjær, mens Strand huskes for hasjkakesaken. Han spiser kanskje fortsatt for mye kake.

  

Ellers noterer vi oss at Moss mener de har divisjonens beste keeperduo. Nå har vi stor tro på vår egen Conny M, men må likevel bøye oss i støvet for de gamle kjenningene Holtan og Eriksen, to keepere som nok sniker seg med på vår kommende rangering: KILs ti beste keepere etter 1983.


Ikke rart KIL taper

KIL gikk i går på årets første treningskamp-tap. Og det var kanskje ikke så rart, når vi ifølge kil.no stilte med dette laget: 

KIL (4-3-3)
Kjetil Kamark
Johan Nilsson Guiomar
Herman Odden
Kris Smolinski
Fredrik Nilsen
(George Midenyo i 45 min.)
Harald Stormoen
Magnus Sylling Olsen
Johan Nås
Patrick Holtet

Det er mulig å diskutere taktikk og formasjoner opp og i mente, men lag som spiller med ni spillere fra start har sjelden vunnet kamper. Spesielt hvis keeperen er en av de som mangler.

Vi håper at i hvert fall Conny M er med igjen i seriestarten.

For de som ikke er lei av Moss: Følg med, senere i dag kommer presentasjonen av det neste laget vi ikke liker i årets førstedivisjon. Bli ikke overrasket om du da får lese om et østfoldlag i gule drakter.

Kil.no
KILs lag, ifølge kil.no. Hi-hi.

Motstander # 15: Glimt

13. november 2004. I utgangspunktet en knallfin dag. De to f-ene fyll og fotball var i fin harmoni. To fly fulle med KIL-supportere på vei nordover. Jubel da flyvertinna pekte ut Skarnes i landskapet under oss. Og «I dag så rykker Vinger opp, hurra, hurra!» ble sunget flere hundre ganger i den lille puben vi drakk den litt beske Nordlandspilsen.


Glimt
 

For å si det med Arne Scheie: Det var en fin dag for fotball, selv om det snødde sidelengs.

 

Stemning var høy på Aspmyra stadion, allerede lenge før kampen startet. Og den var ikke skapt av de tre karene i gult med den store tannbørsten. Flylastene med KIL-supporterne sang som KIL-supportere knapt har sunget før.

 

Vi ble ikke en gang roligere da Trond Fredrik Ludvigsen, av en eller annen grunn tidligere Hertha Berlin-spiller, scoret etter fem minutter. Selv da Kristoffer Paulsen, nå «potet» i Start, gjorde 2-0 etter 18 minutter, holdt vi trøkket oppe. Det gjorde ikke Aspmyra-publikumet. Bortsett fra én mann.

 

En mann med en kjent, kortvokst bror. En mann med tilgang til høyttaleranlegget. Og som visste å bruke det. Derfor: Selv om vi egentlig knuste tannbørstegutta på tribunen, ble vi sunget ut av en mann: Bjørn Ola Willasen, Jahn Ivar «Mini» Jacobsens storebror. Om han var speaker eller trøkksjef bryr vi oss lite om, han er en forferdelig mann.

 

Selv Glimt-supporterne og Ivar Hoff gremmet seg.


Mini
Trøkksjefens lillebror
  

Willasen trakk seg etter kampen i 2004. Hva så med årets Glimt-lag?

 

Styret krever opprykk. Vi tviler.

 

Spillerstallen virker rett og slett ikke god nok. To ustabile costaricanere gjør ingen sommer, i hvert fall ikke i Nord-Norge. Stig Johansen, Runar Berg og Erik Hoftun var også gode en gang, men det er flere sesonger og - muligens - Nordlandspils siden.

 

Mounir Hamoud ser også ut til å sløse bort det som så ut til å bli en strålende karriere (på et tidspunkt så han ut til å bli Norges Andrej Kanchelskis), mens Olav Råstad - observert som treningens beste spiller da U21-landslaget trente på Sander for seks-sju år siden, bedre enn både John Arne Riise og Azar Karadas - allerede har gjort det. Han har forresten fortsatt tro på seg selv.

 

Og vi skal ikke en gang si hva vi synes om Grue-gutter som assistenttrener Kent Bergersen, som ikke klarer å komme over at KIL er bedre enn gutta i helgrønt på Kirkenær, og ikke motsatt, slik det var en halv sesong på midten av 70-tallet.

Vi har mer tro på nedrykk enn eliteseriespill i 2008 på Aspmyra.


Skilt ved fødselen #1

Ski-VM i Sapporo er nå over, og vil i historiebøkene framstå som et mesterskap der Norge revansjerte seg etter en, i norsk målestokk, nedtur under Torino-OL i fjor, og der man fikk oppleve et generasjonsskifte.

I frontlinjen av den nye generasjonen står Petter Northug jr. og hans noe utradisjonelle nord-trønderske framtoning. Ingen stillferdig mumling og tafatthet, bart, mokasiner eller skinnvest der i gården.

At han gis en plass her på KIL-bloggen, riktignok under kategorien sport generelt, skyldes hans slående likhet med Mysil Bergsprekken, først og fremst utseendemessig, men kanskje også  gjennom sin tilnærming til dirty tricks. Nordthug har jo også et morsomt navn når det sies på engelsk (thug=bølle). Bergsprekken er kjent som andrefører i Rudolf Blodstrupmoens bil under Flåklypa Grand Prix.

For ordens skyld, både Bergsprekken og Nordthug jr. befinner seg til venstre på bildene under.


Mysil Bergsprekken    Petter Northug jr.


KIL-feelgood

image18

I serien av varmende KIL-ting vi har kommet over på nettet, må vi linke til den supre opphentingen i bortekampen mot Raufoss i 2004 vi fant på Youtube.

KIL lå under 0-3, men vant til slutt 4-3 etter et ras av scoringer på slutten. Foday Scattred - sist sett i vår serie «Hvor er han nå?» - satte inn vinnermålet på overtid.

Slike mirakuløse innsatser det siste kvarteret var et gjennomgangstema i 2004-sesongen, og ledet til toppseriekvalifisering mot Bodø/Glimt, som hvilken dag som helst dukker opp i vår serie «Våre motstandere».

Hvor er han nå? #4: Foday Scattred

Foday i fjor

Vi husker alle, med glede, den enorme 2003-sesongen da KIL gikk ubeseiret gjennom 2. divisjon, og det kom over 5000 mennesker på «seriefinalen» mot Ull/Kisa på Gjemselund.

Nå er det retrotilstander på Ullensaker. Treneren i 2003-sesongen, Peter Engelbrektsson, er tilbake på sjefsstolen, etter å ha trent Hønefoss inntil forrige sesong.

Hvor kommer så Foday Scattred inn i bildet?

Den 26 år gamle svensken fikk 37 serie- og cupkamper for KIL i løpet av 2004 og 2005. Han var en Innbytter med stor I, bare én eneste gang på disse to sesongene var han på banen i samtlige 90 minutter. I løpet de to sesongene i KIL scoret han åtte mål.

Foran 2006-sesongen gikk han til Gjøvik/Lyn, der scoret han sånn passe jevnt og trutt, ikke så mye som Kim Roger Strand i Eidsvold Turn, men nok til at han lå rimelig høyt på toppscorerlista i 2. divisjon avdeling 4.

I desember gikk kontrakten hans ut, Gjøvik/Lyn så ikke sitt snitt til å fornye, så nå er Foday på plass i Ull/Kisa-stallen.

Ull/Kisa har en tøff vei mot 1. divisjonsdrømmen, med nedrykkede Pors, evig kjempende Tønsberg og Oslo-troikaen Korsvoll, Groruddalen og Kjelsås blant motstanderne i 2. divisjon avdeling 1.